Mathias Bjørge – fabrikk- og administrasjonsbygg

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Utbyggingen skjer som følge av at bedriften som før har drevet med klippfisk og kongekrabber, nå ekspanderer og også satser mot videreforedling av laks.

Bygget inneholder produksjonslokaler for laks og kongekrabbe på til sammen rundt 1.530 kvadratmeter. I tillegg er det en administrasjonsavdeling i to etasjer på til sammen 500 kvadratmeter, og kjøle- og fryselager på til sammen 780 kvadratmeter.

Mottakskjølen der du får inn fisken er 230 kvadratmeter, transportsonen 360 kvadratmeter, emballasjelageret 160 kvadratmeter, teknisk rom 240 kvadratmeter, og en mesanin over deler av produksjonslokalet er 620 kvadratmeter. Totalt areal er dermed cirka 4.500 kvadratmeter.

Torgeir Bjørge og broren Henning er aktive eiere, mens faren Karl fortsatt er aksjeeier i familiebedriften Mathias Bjørge AS. Torgeir forteller at bestemoren var datter på nabogården, og at hun og mannen Mathias på et tidspunkt i historien fikk utskilt tomten der bedriften nå ligger. Dette var i tiden der norsk klippfisk var i ferd med å bli en stor eksportvare.

– Mathias begynte å planlegge klippfiskproduksjon. I 1962 startet han og Karl bedriften. Vi har gått og tenkt på å utvide i mange år. Etter hvert som produksjonen økte, oppstod det behov for mer areal til produksjon og lagring, kjøl og frys. Vi liker å utvikle oss, og funderte på hva annet enn klippfisk og kongekrabbe vi kunne drive med. Vi fant ut at med satsing på laks vil vi ha god tilgang på råstoff siden laksenæringen i Norge er godt utviklet siste 20 årene. Vi vurderte at laks er sikrere enn villfanget fisk. Nå satser vi på filetering og porsjonspakking av laks, både fersk og fryst, der markedet er restauranter, storhusholdninger og dagligvare, sier Torgeir Bjørge om satsingen.

Han roser innsatsen til entreprenørene.

– Vi er veldig godt fornøyd, kjempegod innsats av alle fag. Alle har gjort sitt for best mulig resultat. Innsatsen til Peab K. Nordang er uvurderlig, sier han.

Gikk etter anbefaling

Peab K. Nordang bygget nylig et 5.000 kvadratmeter stort fryseri for bedriften Nils Sperre AS et par kilometer vestover på Ellingsøya. Byggeindustrien skrev om dette bygget i februar i fjor. Når du kommer opp fra den undersjøiske tunnelen fra Ålesund by og kjører østover på sørsiden av Ellingsøya, ligger store fiskeribedrifter på rekke og rad. Dette er i hjertet av sunnmørsk gründerånd basert på det havet har gitt gjennom generasjoner.

Torgeir Bjørge sier de gikk etter anbefaling når Peab K. Nordang ble valgt som totalentreprenør.

– Jeg snakket med andre i bransjen og gikk etter anbefaling, og jeg angrer ikke.

Åge Tryggestad er prosjektleder for Peab K. Nordang på prosjektet, slik han også var på fryseriet til Nils Sperre. Byggetiden er cirka ti måneder.

– Vi har jobbet etter en samspillskontrakt i tett dialog med byggherre, med åpne kostnader. Det gir greie løsninger. Det er noe av nøkkelen til å bygge fort. Det har vært korte beslutningslinjer, sier han.

– Vi har tatt med oss løsninger videre etter erfaringer med store utbygginger hos næringsmiddelbedrifter som Norsk Sjømat på Stranda og Nils Sperre.

KI-teknologi

Bjørge synes de har fått til gode løsninger.

– Vi har bygget for fremtiden med energieffektive løsninger, etter dialog og anbefaling fra Peab. Så har vi vurdert det opp mot kost-nytte. Jeg synes vi har fått det bra til, sier han.

Da vi var der for å se på bygget, var de i gang med test og opplæring på produksjonslinjen. Overlevering av bygget var i månedsskiftet september/oktober. Bjørge ønsker ikke å gå ut med kostnaden for satsingen.

I tidligere pressemeldinger fra bedriften gjengitt i Sunnmørs-posten er det opplyst at den nye lakselinjen vil trenge mellom 20 og 30 nye medarbeidere, og at de samlet vil trenge opptil 60 nye ansatte i produksjonen. Den nye lakselinjen er levert av Marel. De skal trene en helt ny KI-modell i fabrikken. Det blir utviklet en egen intelligens som skal analysere råstoffet. Basert på denne informasjonen vil laksen bli automatisk fordelt og sortert.

Betongelementer og sandwich

Prosjektleder Tryggestad forteller at de begynte i tomten i slutten av november i fjor. Da hadde ACO Anlegg utført grunnarbeid og bygd ny vei til området. Det var på forhånd gjort noen utfyllinger i sjøen for å gi plass til bygget. Eksisterende bygningsmasse stod igjen mot øst. En sjøbu var revet.

– Vi startet med fundamentering og ringmur, før vi monterte betongelementene. Bygget er satt opp med en blanding av betongelementer og sandwichelementer. Sandwichelementene har aluminiumsoverflater med pirskum som isolasjon, skrudd opp på en bærende stålkonstruksjon. Produksjonsarealene og deler av administrasjonsdelen er bygget med betongelementer, mens emballasje- og kjøle- og fryserområdet er bygget med sandwichpaneler. Der det er to etasjer, som i administrasjonsdelen, er det brukt hulldekker som etasjeskiller. Takkonstruksjonene er stålfagverk med TRP-plater, det vil si grove bølgeplater, med isolasjon og PWC-tekking. På avdelingen for kjøl og frys er det asfalttekking på tak, forklarer Tryggestad.

– Vi prioriterte lakseområdet først siden det var der hovedtyngden av tekniske fag skulle inn. Vi satte opp betongelementbygget først, slik at vi fikk satt opp teknisk himling. Det vil si at vi fikk startet det tekniske arbeidet oppå himlingen tidlig. Så bygget vi oss videre bolk for bolk.

Spesiell teknisk konstruksjon

Den tekniske konstruksjonen over lakseavdelingen er ifølge Trygge­stad spesiell.

– Det er en sandwichkonstruksjon over hele lakseavdelingen der det ligger føringer for vann, ventilasjon, elektro og trykkluft. Føringene er samlet og blir droppet rett ned til maskinene, forklarer han.

I produksjonsområdene er det gjort tilpasninger for å overholde strenge krav fra Mattilsynet. Betongvegger er malt med epoxymaling, mens sandwichpaneler på vegger og i tak har overflater av Food Safe. På gulv er polybetong og akryl. I resten av bygningsmassen er det mye malte betongvegger. I administrasjonsdelen er det malt betong og sparkler og malt gips på vegger, teppeflis på gulv, og systemhimling. Kontorområdet har systemvegger.

Den hvite fasaden består av malte betongelementer i kombinasjon med eksponerte sandwichpaneler og med Swisspearl fasadeplater på administrasjonsbygget. Her er det også glassfasade og vinduer fra H-fasader, samt innslag av mørkmalt trepanel.

Bygget får varme fra varmepumpe som gir vannbåren varme i gulv, i tillegg til varme gjennom ventilasjon.