Heidelberg Materials Brevik – vedlikeholdssenter

Med åpningen av det nye vedlikeholdssenteret ved Heidelberg Materials’ anlegg i Brevik er karbonfangst­prosjektet så å si i mål.

Publisert

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Fakta

Sted: Brevik, Porsgrunn

Prosjekttype: Verksted og kontorbygg

Areal: 6.000 kvadratmeter

Byggherre: Heidelberg Materials

Kontraktssum: 170 millioner kroner ekskl. mva.

Hovedentreprenør: HAB Construction

Utførende entreprenør: HRL

Arkitekt: Børve Borchsenius

Rådgiver: Norconsult

Byggeledelse: Sweco

Underentreprenører og leverandører: STB Bygg l Kongsberg Betongsaging l Kranringen l Mestertak l NLI Grenland l Pascal Automasjon Larvik l R4 Blikkenslagerverksted l Thermax l Brann- og Sikringservice l Betongforsegling l Bryn Byggklima l Eltera Skagerak l GK Norge l Gravdal Blikkenslagerverksted l Malermester Kjellsen & Tufte l Modulvegger Oslo l Naturstein & Flis l Pors Gjerdefabrikk l S & S Fuging l Umbra Produkter l Idema l Orona Norway l Porsgrunn Kjerneboring l Vestfold Bygg og Rekkverk

Karbonfangstanlegget hos Heidelberg Materials i Brevik har en lang historie. Ideen ble unnfanget i 2005, og trappet gradvis opp i årene etter. I 2015 testet man ut fire teknologier, og landet etter hvert på én. Denne ble testet 8.000 timer, og modenhetsstudier var positive.

I 2020 ga myndighetene klarsignal for statsstøtte, og da satte man spaden i jorden. Anlegget åpnet i juni 2025, og sement finnes allerede på markedet. Det kutter 400.000 tonn CO2, noe som tilsvarer om lag 200.000 fossildrevne bilers årlige utslipp.

Nå er den aller siste delen i prosjektet på plass; vedlikeholdssenteret.

Måtte flytte

– Vi trengte riggplass og kranoppstillingsplasser til å bygge fangstanlegget, så da måtte vi rive det gamle vedlikeholdssenteret. Det ble revet i 2021, og vi har vært uten siden da. Vi måtte bygge det opp igjen etter hvert, når vi ikke trengte kranoppstillingsplassen lenger, sier Sjur Wiggo Jensen i Heidelberg Materials til Byggeindustrien.

Arbeidet startet i fjor, og tok drøyt et år. Nå gjenstår det bare utomhusarbeider utenfor, og det har vært drift i det nye bygget siden årsskiftet. Bygget skal huse vedlikeholdsavdelingen til hele Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. I tillegg har man bygget en kontoravdeling til ingeniørstaben i bygget, og flyttet kontrollrommet inn i vedlikeholdssenteret.

– Teknisk stand på det forrige bygget var relativt god, selv om det var gammelt, men det måtte bort for å få nok riggplass. Perioden uten et eget bygg har vært utrolig krevende for driftsorganisasjonen i Heidelberg. De har vært på Trosvik i fire år. Du mister kommunikasjonsbiten av en god del når du ikke holder til på fabrikkområdet. Det kan bli mange misforståelser, og mye tid som går bort i kjøring. Hvis du glemmer en skiftenøkkel, så må du kjøre og hente den. Vi merker allerede nå, etter litt over en måned med bygget i bruk, at «spiriten» kommer tilbake, forteller Jensen.

Hovedentreprenør og utførende entreprenør

Det er HAB Construction som har bygget bygget. Dette er den tredje jobben HAB har hatt i forbindelse med karbonfangstanlegget.

Tidligere har de hatt det som på godt norsk har fått navnet main civil-kontrakten. Den besto blant annet av kompressorsal, grunnarbeider og betong. I tillegg har de også hatt byggingen av den nye kaien som blir brukt til utskiping av skip lastet med CO2.

De har vært hovedentreprenør i prosjektet med det nye vedlikeholdssenteret, men har satt vekk alt av arbeidet til den lokale entreprenøren HRL Entreprenør.

– Det er et bygg bestående av veldig mange forskjellige bruksområder. Alt fra verksteder og gassanlegg til badstuer i garderober, kontorer og store tekniske rom på loftet. Primærkonstruksjonen er et bæresystem av stål og hulldekker. Første etasje består av prefab-betongvegger, så er det tradisjonelt bindingsverk. Så har vi hatt en veldig involvert arkitekt, Børve Borchsenius, så det er mange spenstige materialvalg og eksklusive overflater, forklarer Lars Christian Hvesser i HAB Construction.

– Har dere brukt noen spesielle løsninger?

– Det er jo mange artige materialvalg både inne og ute, som har spilt inn på at det både har vært ukjent for oss å bruke dem, og at det har vært lang leveringstid for å få dem på plass. Det er brukt veldig mange forskjellige typer. Vi har mye finerplater inne, og perlemorfasader er jo ikke akkurat dagligdags. Det er rett og slett slik at vi har brukt hele paletten, sier Eivind Berge i HRL.

Perlemorfasaden, som er brukt utvendig, er med på å gi fasaden forskjellig spill avhengig av hvordan lyset reflekteres. I det hele tatt fremstår bygget som en fargerik tilvekst i et naturlig grått industrianlegg.

Nytt over eksisterende

– Så er det bærekonstruksjonen i showroom- og kantinedelen. Det eksisterende elektroverkstedet skulle bli stående, så hele kantinedelen flyter over. Der er det også en stor utdrager i konstruksjonen med mye ståldiagonaler. Det har gitt en del rekkefølgebestemmelser når vi satte opp selve råbygget, legger Hvesser i HAB til.

Showrommet, som ligger i forlengelsen av kantina, kommer til å bli flittig brukt. Heidelberg Materials forteller om veldig stor interesse fra inn- og utland gjennom hele byggingen, og det later til at interessen for karbonfangstanlegget holder seg oppe. I tillegg til showrommet i det nye vedlikeholdssenteret har det, som del av denne kontrakten, blitt bygget et moderne utstillingsrom i det gamle kontorbygget ved siden av.

Tre hoveddeler

Sivilarkitekt Jan Olav Horgmo i Børve Borchsenius sier at siden huset inneholder så mange ulike funksjoner, har analyser av indre og ytre logistikk for mennesker, truck og vogntog vært premissgivende for løsningene.

– I prosjekteringen av bygget har vi tatt utgangspunkt i eksisterende situasjon med sine mange begrensninger og avhengigheter, samt Heidelbergs romprogram og funksjonelle krav, sier Horgmo til Byggeindustrien.

– Hovedideen for utforming har vært å dele bygningsmassen opp i tre hoveddeler, med ulike takvinkler og farger. Form og farge på bygningsdelene bidrar til byggets egenart og liver opp i industrilandskapet, legger han til.

Det er Norconsult som har vært rådgiver for det meste i dette prosjektet, og de fremhever det gode samarbeidet i prosjektet.

– På grunn av sin kompleksitet, og som del av det viktige CCS-prosjektet, har dette vært et meget interessant prosjekt å arbeide med. Prosjektet har vært preget av et tillitsfullt og godt samarbeid mellom alle aktører. For de prosjekterende har det vært tilfredsstillende å kunne følge prosjektet fra start til mål, sier Jan Kristian Dolven og Dag Ottar Vold i Norconsult.

Powered by Labrador CMS