Nye Trondheim S

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det nye stasjonsbygget er en av fasene i en stor utbygging av stasjonsområdet i Trondheim. Det første byggetrinnet var en kraftig oppjustering av gateområdet foran stasjonsområde, med bussholdeplasser for lokaltrafikk på gate­nivå og et stort parkeringshus under bakken.

Arbeidet med det tredje byggetrinnet er allerede i gang, for øvrig med Veidekke som entreprenør.

Størst og viktigst

Fra før har Bane Nor Eiendom også bygget Trapphuset som ligger mellom den tidligere og den nye stasjonsbygningen, og enda tidligere er det også bygget gangbru, som fikk navnet Sjøgangen, over jernbanesporene til kaiområdet på Brattøra der blant annet hurtigbåtterminalen ligger.

Trondheim sentralstasjon er ett av Midt-Norges viktigste kollektivknutepunkt og største jernbanestasjon der gående, syklende, lokal- og regionalbuss, tog-, båt- og biltrafikk møtes. Det neste byggetrinnet vil også inneholde en ny bussterminal.

Arne Hognestad, prosjektsjef i Bane Nor Eiendom, sier prosjektet på Trondheim S treffer veldig godt inn i strategien selskapet har for knutepunktutvikling.

– Det svarer godt til de parameterne som er lagt til grunn for denne strategien. Målet er å utvikle arealene rundt kollektivknutepunktene til å skape liv og aktivitet og gjennom det å legge til rette for at flere kan bruke kollektive reisemetoder og dermed redusere biltrafikken. Vi bygger på «grå flater», og berører grøntarealer i veldig liten grad, slik at vi sparer miljøet for nedbygning av dyrket mark, myr og skog, sier han.

Hognestad viser til at på Trondheim S skal det bygges boliger, handels- og kontorarealer i tråd med reguleringsplanen fra 2019.

Krevende jobb

Resultatet av prosjektet står nå klart både i form av en funksjonell terminal som også inneholder kontor- arealer. Mesteparten av disse er allerede leid ut.

Noe av det spesielle med bygget er at deler av det ligger over sporene for persontrafikk på stasjonen, og det har vært full togtrafikk og drift av stasjonen i hele byggeperioden. Arealene over sportene står på fundamenter som holder oppe et lokke over jernbanen, og under Byggeindustriens møte med Bane Nor Eiendom og Veidekke satt vi så å si over spor 4 og 5.

– Vi har ikke fått noen meldinger om at vi har hindret den planlagte togtrafikken eller vært til hinder for de reisende, sier han.

God løsning

I selve stasjonsbygningen kommer man først inn i en stor adkomsthall, der det er godt med sitteområder, med benker å sitte på, og ventearealer sammen med butikker og serveringssteder.

For å komme til sporene er det en helt annerledes løsning enn i den tidligere stasjonsbygget, der man måtte bruke kulverter med trapper og svak heiskapasitet for å komme til de ulike sporene. I det nye stasjonsbygget er det direkte adkomst til spor 1, mens man for å komme til de øvrige fire sporene kan bruke heis eller rulletrapp for å komme til overetasjen og derfra bruke heis eller rulletrapp ned til plattformene, der men kan stå under tak.

Det er ikke til å legge skjul på at den arkitektoniske fasadeløsningen er blitt diskutert, men selv om det er delte meninger om eksteriører er det mange godord om hvordan man har løst trafikkflyten og også utforming av inneområdene for de reisende.

Transparent og trygt

– Og det er naturligvis tillatt å ha forskjellige meninger om hva som er pent eller ikke. Det som imidlertid har vært viktig for oss og arkitekten er at dette er en jernbanestasjon og trafikkterminal, og det skal være et trygt sted å være samt funksjonelt. Derfor er det store vinduer og godt innsyn for å skape trygghet, og det skal være funksjonelt i form av at det er lett å finne frem, sier Hognestad, som også sier at personlig synes han bygget glir godt inn i miljøet omkring.

– Om vi ser på rekken her, med den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1880-tallet, stasjonsbygningen fra cirka 1960 som har vært i bruk til nå og trappehuset som sto klart for noen få år siden og den nye stasjonsbygningen, viser det på en måte den historiske utviklingen i området. Stasjonsbygningen fra 60-tallet vil for øvrig ikke bli revet, og Bane Nor Eiendom er allerede i gang med å vurdere fremtidig bruk, sier han.

– Vi skal benytte den kommersielt på en eller annen måte, men vi har ikke landet helt på løsningen ennå. legger Hognestad til.

En side ved prosjektet er for øvrig at det i tråd med reguleringsplanen skal bygges en gangvei inne i bygningsmassen og over sporene fra Sjøgangen og helt frem til Politistasjonen som ligger ved enden av kvartalet slik at det blir tilgang til stasjonsområdet også derfra.

Spesiell jobb

Maria Venås har vært prosjektleder for Veidekke på byggetrinn 2, og hun forteller til Byggeindustrien at hun skal være med videre som prosjektleder også for det tredje byggetrinnet. Der man allerede er godt i gang med grunnarbeidet, som pelling, spunting og betong.

Hun forteller at det har vært en spennende, men også krevende jobb, ikke minst siden man skulle bygge over jernbanespor som hele tiden har vært i bruk.

– Det har gitt utfordringer både når det gjelder planlegging, logistikken, selve fremdriften og også opp mot HMS, sier hun.

Når det gjelder HMS mener hun det har gått veldig bra.

– Vi er veldig fornøyde med hvordan jobben er gjort i Veidekke, og vi har hatt et godt samarbeid med byggherren. Prosjektet har gått videre med HMS-prisen i distriktet, og jeg opplever at vi har hatt god struktur når det gjelder vernerunder, ukentlige vernemøter i etterkant og verneledere som har tatt jobben på alvor. Det har ikke vært personskader som har ført til fravær.

Hun forteller også at det har vært stor bruk av lærlinger, med en lærlingandel på 15 prosent.

Selve bygget er for så vidt ganske tradisjonelt teknisk sett. Bortsett fra betongarbeidene for å lage lokk over sporet og grunnarbeidene som ble noe krevende, er bygget i hovedsak prefab opp gjennom etasjene, med ferdige elementer på fasader med ferdig overflate på innsiden. Det er også brukt mye treverk innvendig.

Gode energiløsninger

Både terminal- og kontordelen av bygget er sertifisert i Breeam Excellent. Det leveres med energiklasse A.

– Gjennom de kravene byggherren har satt til energi og bærekraft har vi også fått bekreftet at det gir et godt bidrag til det grønne skiftet. Vi har fått sertifikat fra finansieringsselskap om at vi er hundre prosent berettiget til finansiering med miljøobligasjoner og en bekreftelse til at vi bidrar til FNs bærekraftsmål nr. 11, sier Hognestad.

CO2-utslippene sammenlignet med referansebygg viser en reduksjon på 21 prosent knyttet til materiale i byggefasen, 31 prosent knyttet til energibruk i driftsfasen og 24 prosent knyttet til transport til og fra bygget i bruksfase, basert på 60 års brukstid.

Videre sier han at grunn-energiforsyningen er basert på fjernvarme.

– For å nå målene vi har på miljø og bærekraft har vi i tillegg installer solcelleanlegg med 550 paneler og estimert produksjon på cirka 180.000 kW i året. Den energien bruker vi direkte i de offentlige arealene og avlaster strømforbruket der. Ettersom dette er en jernbanestasjon har vi mye lengre åpningstid enn i et kontorbygg og vi vurderer at det ikke er formåls-tjenlig å legge kostnader i eventuell lagring eller salg av noe av denne energien, sier han.

Sammen med byggingen blir det også gjennomført en oppgradering og fornyelse av uteområdet ved inngangen og foran Sjøgangen. Plassen nærmest det nye stasjonsbygget er ferdigstilt, mens resten av utearealene utenfor den gamle trafikkhallen og den originale togstasjonen fortsetter utover våren.

God adkomst

Når stasjonsbygg og uteområder står ferdig, vil det bli god adkomst for alle trafikkgruppene. Sjøgangen gir kort vei til hurtigbåtterminalen på andre siden av jernbanesporene.

Parkeringskjelleren under bakken gir lånemuligheter for elbil, og bildelingstilbud. Foran stasjonen blir det «kiss-and-ride»-parkering, og det blir parkering for sykler og bysykler. Utenfor stasjonen er det både taxiholdeplass og bussholdeplasser.

Totalarealet er på cirka 18.000 kvadratmeter bygg og omkring 2.000 kvadratmeter nytt uteareal.