Harstad helsehus

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I oktober i fjor ble det nye helsehuset i Harstad kommune tatt i bruk av helsepersonell og pasienter. Bygget endte opp med en prislapp på i underkant av 700 millioner kroner.

Helsehuset ble i juni 2022 prosjektert til en total kostnadsramme på 569 millioner kroner, men økte merkostnader og prisvekst gjorde at byggeprosjektet ble noe dyrere enn først prosjektert.

Harstad kommune skrev i september 2022 kontrakt med Consto Region Nord som totalentreprenør for byggeprosjektet. Prosjektleder i Consto Nord, Lars Eckle, er fornøyd med bygget og samarbeidet med byggeier og underleverandører gjennom prosessen.

– Vi synes det er blitt et meget flott bygg med mange gode kvaliteter. Vi etablerte tidlig et godt samarbeid med både kommunen og underleverandører, og det har bidratt til god gjennomføring av prosjektet, sier han.

Samlokalisering

Bygget er blitt et samlingspunkt for kommunens helse- og omsorgstjenester, og er designet og bygget for å samlokalisere klinisk avdeling, legesenter og hjemmetjenesten i kommunen. Det er kun hjemmetjenestene i øyriket nord for byen og i sørbygda som ikke er lokalisert her.

– Det handler om å samlokalisere tjenestene og lettere kunne gi pasientene den hjelp de trenger. Dessuten er det økonomiske effekter ved å være samlokalisert og ikke ha flere små lokasjoner rundt omkring. Tidligere hadde vi totalt 14 lokasjoner som nå er samlet under ett tak.

Det forteller fagkoordinator ved enhet for helse og mestring, Hanne Berg, i Harstad kommune. Hun var en av de første som kunne flytte arbeidsplassen sin inn i det nye helsehuset, allerede i september i fjor.

Rekrutteringsarena

Denne samlokaliseringen er ment for å samle og styrke kompetansen på ett sted, noe som skal gagne både pasienter og helsepersonell.

– Det gjør også at helsepersonell blir bedre kjent med hverandre og er lettere tilgjengelig for hverandre. Vi slipper å ringe hverandre, det er bare å banke på døra. Vi håper også det skal gjøre det lettere å få tak i flere folk, sier Berg og legger til at rundt 300 helsearbeidere har sitt virke ved det nye helsehuset.

I tillegg åpner det for samhandling mellom de kommunale tjenestene og UNN Harstad sykehus, Universitetet i Tromsø (Campus Harstad) og brukerorganisasjoner, som Røde Kors Harstad, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp. Det er blant annet etablert et eget simuleringssenter som skal styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene.

Tjenester over fire etasjer

Helsehuset har et samlet areal på 13.290 kvadratmeter over fire etasjer, inkludert parkeringskjeller på cirka 2.200 kvadratmeter under bygningen. Det er rom til pasienter på korttidsopphold, gymsal for opptrening (og massevaksinering), helsestasjon for barn og ungdom - med fysioterapi, ergoterapi og barnepsykologer, samt responssenter, frisklivssentral, legekontor og hjemmetjenesten. Det er også etablert studentareal i alle etasjer.

I øverste etasje er det etablert klinisk avdeling med 36 sengeposter for korttidsopphold av pasienter. På disse rommene er det lagt falldempende gulv, og hvert rom har eget bad og toalett. Bad og toalett er universelt designet, slik at det skal være lett å komme seg mellom dusj, toalett og vask. Badene er også konstruert med materialer som har lang levetid og som gjør det enklere å drive vedlikehold og renovering.

Kulverten i full drift

Helsehuset i Harstad har vakt nasjonal oppmerksomhet. Ikke på grunn av selve bygget, men en kulvert, underjordisk gang, mellom bygget og UNN Harstad sykehus. Hvem som skal ta kostnadene, på cirka 15 millioner kroner for ferdigstillelse av kulverten, har vært et hett tema mellom kommunen og UNN Harstad over lengre tid.

Hensikten med den 20 meter lange underjordiske gangen er å kunne flytte pasienter mellom sykehuset og helsehuset, uten at de flyttes utendørs eller i ambulanse. Partene ble i månedsskifte januar/februar enige om kostnadsfordelingen.

Praktisk og funksjonelt bygg

Helsehuset er oppført med utstrakt bruk av prefabrikerte elementer, ifølge Eckle. Dette for å bidra til høy standard, god progresjon og sikre jevn takt i byggeprosessen. I tillegg til at det møter miljøkravene.

Det er reist med bæresystemer av plasstøpt betong, søyler, bjelker og etasjeskillere av hulldekker og plassbygde yttervegger, vinduer og isolasjon.

– Noen utfordringer vil det alltid være. Vi opplevde et godt samarbeid mellom alle fag, noe som ga en smidig gjennomføring uten større forsinkelser. Det er lagt mye vekt på løsninger for å gi pasienter, ansatte generelt og besøkende et praktisk og funksjonelt bygg, sier han.

Breeam-sertifisering

Bygget er Breeam-sertifisert på nivå Good, som er tredje laveste sertifiseringsnivå.

– Sertifiseringen er dokumentasjon på at prosjektet har valgt bærekraftige og energieffektive løsninger og materialer. I tillegg inkluderer også Breeam-sertifiseringen et godt gjennomført prosjekt gjennom samarbeid, brukerinvolvering og bærekraftig prosjektgjennomføring i alle ledd, opplyser Eckle.

Som et ledd i prosjektet er det etablert nye busslommer i St.Olavsgate, reorganisert ny adkomst og endret kjøremønster til sykehuset og felles besøksparkering for sykehuset og helsehuset. Parkeringsbehovet for personell på helsehuset og for kommunens tjenestebiler er ivaretatt med parkeringskjeller.

Dette skal Helsehuset inneholde:

3.etasje: Klinisk avdeling med 36 plasser.

2.etasje: Opplærings- og simuleringssenter, avdeling for tildeling, fysioterapi og ergoterapi, logoped, synskontakt, administrasjonskontoret, ledelse helse og spiserom/kantine.

1.etasje: Legekontor, helsestasjon/skolehelsetjenesten, rask psykisk helse, Harstadhjelpa, psykologer, avdeling folkehelse, herunder miljørettet helsevern og frisklivssentralen, og mulighet for responssenter.

Underetasje: Hjemmetjenesten, gymsal, garderober og vaskeri.