Campus Ullevål

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Med snorklipping, musikk og små begre med kvikkleire til de oppmøtte ble Campus Ullevål offisielt åpnet 15. september.

Det høyteknologiske kunnskaps- og forskningsbygget ble ferdigstilt i juni som en sentral del av innovasjonsdistriktet Oslo Science City.

Kompetansesenteret har et bruttoareal på 36.000 kvadratmeter, fordelt på tre sammenkoblede bygg, med henholdsvis ti, sju og fem etasjer. Det er også to underetasjer, med god takhøyde for å få plass til større lastebiler.

Bygget samler ledende fagmil-jøer innen klima, energi, miljø, samfunnssikkerhet og infrastruktur under ett tak. De fleste leietakerne er allerede på plass i bygget, som er utviklet av Aspelin Reitan Eiendom og Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjennom byggherreselskapet Campus Ullevål AS. Skanska har vært totalentreprenør.

Vil styrke fagmiljøer

Hovedleietakerne er NGI, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), CICERO Senter for klimaforskning, NORCE og Sykehusbygg. Det er også etablert et cowork-tilbud i andre etasje for oppstartsbedrifter. Her tilbys kortere kontrakter og fleksible arbeidsplasser.

Målet har vært å skape et samlingspunkt for samarbeid og styrke kompetansen innenfor de ulike fagmiljøene.

– Dette er det første private bygget under paraplyen til Oslo Science City. Hovedmålet har vært å etablere et fagcluster innen forskning og utvikling. Vi mener at vi har lykkes med å skape det fagmiljøet vi ønsket, og har hatt en god prosess på veien dit. Det er vi svært fornøyde med, sier Trond Erik Sveen, direktør for prosjekt og miljø i Aspelin Reitan Eiendom.

Rundt 1.500 arbeidsplasser

Bygget rommer rundt 1.500 arbeidsplasser, og har lyse kontorlokaler, avanserte laboratorier og åpne fellesområder.

Det er blant annet en stor kantine i første etasje, med et atrium som strekker seg oppover etasjene, samt møterom, auditorium, trimrom og takterrasse. Det er også flere serveringssteder på gateplan, blant annet kafé og vinbar, som er offentlig tilgjengelige.

Utenfor er det anlagt et grønt torg med sitteplasser, uteservering, vannlek og sykkelparkering.

– Vi mener bygget bidrar til å løfte nærområdet. Ambisjonen er å skape liv og aktivitet på bakkeplan, sier Sveen.

Prefabrikkerte elementer

Bygget er i hovedsak ført opp med prefabrikkerte betongelementer og stål. Fasaden er kledd med Akoya-trepanel, cortenstål og prefabrikkerte elementer, levert ferdig med glass, aluminium, isolasjon og solskjerming.

De store vinduspartier oppover etasjene sørger for mye lysinnslipp til kontorlokalene, der det ellers er brukt materialer som gips, glassfronter, betong, treverk og teppeflis.

– Kontoretasjene består i stor grad av åpne landskap og ulike stillerom. Det er moderne lokaler med gode lysforhold og lydabsorbenter i gulv, tak og vegger. Sentralt i bygget er også to sjakter, kledd med perforerte røde aluminiumsplater. De fungerer både som absorbenter og blikkfang, sier prosjektdirektør Ståle Håkull i Skanska.

Egen bærekraftstrategi

Samtidig har prosjektet hatt høye miljøambisjoner. Det er sertifisert BREEAM Excellent og bygd på fossilfri byggeplass med 15 prosent reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med referansebygg.

– Vi har blant annet brukt lavutslippsbetong og generelt valgt produkter med lavt CO2-avtrykk. Det er også brukt resirkulert aluminium i fasadeelementene, sier Håkull.

Han påpeker videre at de har hatt en egen bærekraftstrategi gjennom hele prosjektet, og jobbet aktivt sammen med byggherren for å identifisere mulige utslippsreduksjoner.

Bygget har energiklasse A, og energiløsningene inkluderer både solceller, blågrønne tak og 12 energibrønner. Det er også bygget en spuntenergivegg, utviklet som et Enova-støttet forskningsprosjekt, i samarbeid med leietakeren NGI. Både de og leietakeren NIVA har bidratt aktivt som rådgivere i prosjektet.

Krevende tomt

Utviklingen av prosjektet og riving av det gamle NGI-bygget på tomten startet høsten 2022. Deretter ble totalentreprisekontrakten med Skanska signert i april 2023, og grunnarbeidene startet opp kort tid etterpå.

Håkull forteller om en krevende tomt med mye kvikkleire. Det ble derfor gjennomført omfattende kalksementstabilisering og boret 150.000 meter med kalksementpeler for å stabilisere grunnen. De installerte også avansert utstyr for å overvåke spuntbevegelser og eventuell setningsproblematikk.

Selv om fundamenteringsarbeidene har vært teknisk utfordrende, har arbeidene gått som planlagt.

– Vi kjente til grunnforholdene på forhånd, og både gravingen og fundamenteringen har vært et viktig fokusområde. Tiltakene har blitt grundig planlagt med underentreprenører og rådgivere fra start, og håndtert på en veldig god måte, sier han.

Tett på naboene

Etter cirka et år med grunnarbeider startet arbeidene med råbygget august 2024. Fasadearbeidene startet i januar året etter, og det var tett bygg sommeren 2025

I tillegg til grunnforholdene trekker Håkull fram logistikk og koordinering som store utfordringene.

– Vi har bygget tett på både Ring 3, Kolonihagen og annen bebyggelse, noe som stiller store krav til planlegging. Vi har hatt god dialog med naboene og tett samarbeid med Statens vegvesen. Vi fikk tidlig etablert en viktig adkomstløsning fra Ring 3, som har vært viktig for logistikken, sier han.

Flyttet overtakelsen

Håkull forteller videre at et stort antall arbeidere fra ulike fag har vært involvert på byggeplassen samtidig, organisert etter et taktbasert produksjonsprinsipp.

– Mot slutten av byggeperioden gikk rørentreprenøren konkurs. Det skapte utfordringer, og samtidig kom det flere leietakertilpasninger. Derfor ble vi enige med byggherren om å flytte overtakelsen fra 1. mai til 27. mai, sier han.

Ellers har prosjektet gått som planlagt, og Håkull trekker fram et godt samarbeidet med både underentreprenører og byggherre. Det kan også byggherren bekrefte.

– Prosjektet har hatt høye miljøambisjoner og flere forskningsrelaterte mål, blant annet knyttet til energispunten, og vi har fått et veldig bra bygg. Samtidig har vi hatt et godt samarbeid med Skanska. Det har vært kort avstand mellom partene og tett dialog underveis, sier Sveen.