Otolitten

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Etter en byggeprosess som startet i august 2024 har Museum Nord nå flyttet inn i det nye museumsbygget i Storvågan i Kabelvåg. Bygget ble overlevert fra entreprenøren Sortland Entreprenør 26. mars, med egen frist for uteområder satt til 30. juni.

Samme dag ble også valgt som åpningsdag for publikum, mens den offisielle åpningen skjer i september, med kulturministeren og andre prominente gjester på listen.

Svever på en sky

Museumssjefen selv ser begeistret rundt i den luftige foajeen, og erkjenner at det tar litt tid å ta inn over seg.

– For oss som har arbeidet med dette siden den statlige bevilgningen gjorde det mulig å gå i gang med byggeprosessen, er det nesten så vi må klype oss i armen. Samtidig har det vært arbeidet med ideene i nærmere 20 år, sier Svein Ingvoll Pedersen, leder for Museum Nords avdeling i Vågan.

Nybygget inngår i et konsept som har fått det overbyggende navnet «Skrei», og omfatter tre nærliggende museumsbygninger; Lofotmuséet, Galleri Espolin og Lofotakvariet. Nybyggets navn «Otolitten» er hentet fra torskens ørestein som torskeforskerne bruker som en slags ferdsskriver til å fastslå fiskens alder, og hva den har vært utsatt for gjennom livet.

Mer enn bare utstilling

Museumsbygget har et samlet areal på rundt 5.000 kvadratmeter, der hovedutstillingen utgjør omtrent 900 kvadratmeter, mens et galleri på cirka 150 kvadratmeter skal brukes til skiftende utstillinger.

Den romslige foajéen er dimensjonert for mer enn den daglige publikumsstrømmen.

– Den er ikke stor bare fordi vi liker mye luft. Den skal også kunne brukes til mottakelser og større arrangementer, sier Pedersen.

I tillegg rommer bygget restaurant med storkjøkken, museumsbutikk, undervisningsrom, bibliotek, kontorer, møterom og arbeidsplasser for ansatte i Museum Nord.

Full klimakontroll

Bygget rommer også magasiner og verksteder for museets mange gjenstander som i dag er lagret på loft og kjellere flere ulike steder. Mesteparten av byggets kjeller er disponert til det som er byggets mest teknisk spesialiserte del, med egne magasiner for papir, tekstiler, metall, kunst og mer generelle gjenstandssamlinger.

De ulike rommene får tilpasset temperatur, luftfuktighet alt etter hva som skal lagres der, og før gjenstandene går på lager kan de sendes innom et fryserom med minus 29 grader som sørger for å ta knekken på eventuelle skadedyr.

Alle magasinene har også inert luft for å forebygge brann.

– Dermed har vi full kontroll på hva som kommer inn. Her får vi helt andre muligheter til å styre klimaet enn vi har hatt tidligere. Brå endringer i temperatur eller luftfuktighet er noe av det som skader museumsgjenstander mest, sier Pedersen.

Magasinene betjenes med vareheis, mottaksrom og adskilt transport inn til oppbevaringsarealene. Det er også etablert konservatorverksteder, våtrom for rengjøring av gjenstander og fotoatelier for dokumentasjon.

Mer lager på lager

Pedersen mener fasilitetene blir viktige langt utover den lokale museumsavdelingen.

– Magasinene blir en ressurs for hele Museum Nord. Først skal vi flytte inn samlingene som tilhører vår egen avdeling. Deretter skal vi vurdere hva som kan tas inn fra de andre museene i organisasjonen, som dekker Lofoten, Ofoten og Vesterålen.

Av budsjettmessige grunner gjenstår innredningen av 400 kvadratmeter kjeller, slik at museet har ytterligere arealressurser på lager.

Spesialbygde utstillingsrom

Selve museumsdelen er utformet for moderne utstillingsteknologi. I utstillingsarealene er det lektet ut egne monteringsvegger foran gipsveggene slik at det blir enklere å fornye utstillingen senere.

– Når utstillingen kanskje skal fornyes om ti eller femten år, kan veggene demonteres, og grunnkonstruksjonen brukes videre, sier Pedersen.

Deler av utstillingsområdet er bygget opp med teknisk gulv, slik at kabler og andre installasjoner kan skjules. Teppegulv og andre materialvalg er gjort av hensyn til lydmiljøet.

«Ikke én rett vinkel»

Bygget har en omfattende bruk av tre, både åpent og skjult. Taket over foajeen bæres av 93 eksponerte limtredragere med ulike lengder, og er en del av uttrykket arkitekt Margrete B. Friis i LPO Arkitekter ønsket å formidle.

Byggets komplekse geometri er inspirert av formen på det allerede nevnte ørebeinet til torsken, noe Friis har fortolket med yttervegger som lener både innover og utover, samt et tak med hele sju ulike vinkler.

– Dette er nok et av de mest kompliserte byggene vi har reist. Kompleks geometri og ulike utførelser og mange detaljer gjør det komplisert. Dette er et bygg som er ekstraordinært, sa prosjektleder Marit Anette Eilertsen og formann Stig Magnus Bang i Sortland Entreprenør da Byggeindustrien var innom i fjor høst.

Med en kontraktssum på bygningsmessige arbeider inkludert utenomhusarbeider og VA på 180 millioner kroner eksklusive merverdiavgift er museumsbygget et av selskapets største oppdrag.