Vesterøya skole

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Skanska Norge AS har bygget Vesterøya Skole i en totalentreprise med samspill for Sandefjord kommune.

Skolen er en treparallell barneskole for 1. til 7. trinn, dimensjonert for 570 elever og rundt 70 ansatte.

Bygget har et areal på rundt 9.400 kvadratmeter, og er delt inn i et sentralbygg, en klasseromsfløy og en flerbrukshall.

Flerbrukshall og spesialrom

Sentralbygget rommer både en aula og fellesarealer, en forsterket avdeling for elever med sammensatte behov samt ulike spesialrom - blant annet musikkrom og forskerverksted.

Fra sentralbygget strekker det seg mot sør en trinnfløy over tre etasjer. Her er undervisningsarealene organisert med to klassetrinn i hver etasje. Nord for sentralbygget ligger flerbruksallen med tilhørende garderober og tribuneområde. Hallen har full spilleflate, og skal brukes av lokalidretten etter skoletid.

– Skolen er resultatet av en sammenslåing av tre mindre skoler, og er et stort prosjekt for kommunen. Det er også et fint prosjekt for Skanska. Vårt distrikt i Buskerud, Vestfold og Telemark har bygd tre slike skoler de siste årene. Vi har dermed god kompetanse innen denne typen prosjekter, sier prosjektleder Tormod Hem i Skanska.

Plusshus og utslippsfri byggeplass

Han trekker fram at prosjektet har ambisiøse klimakrav, og er kommunens første plusshus. Det innebærer at bygget gjennom sin levetid produserer mer energi enn det forbruker.

– For å få til det har vi bygd et svært godt klimaskall med høy tetthet, ekstra isolasjon og energieffektive vinduer. Vi har også etablert energibrønner i grunnen og solcelleanlegg på taket, for å oppnå mest mulig gunstig energiforsyning, sier Hem.

– Dette er kjent teknologi, men vi «tuner» og forbedrer løsningene fra prosjekt til prosjekt. Samlet gir løsningene svært god energiøkonomi, legger han til.

Byggeplassen har også vært utslippsfri.

– Sammenlignet med et referansebygg har vi oppnådd rundt 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp, sier Hem.

 Bygd i massivtre

Det er også lagt vekt på bærekraftige materialer, og skolen er i hovedsak bygget opp av massivtre og limtre.

– Konstruksjonen består i stor grad av søyler, bjelker og dekker i massivtre, kombinert med ytterveggselementer med trekledning, sier han.

Innvendig er materialbruken også preget av synlig tre.

– Vi har brukt mye tresjiktsplater som gir samme uttrykk som massivtre, men med en mer jevn og pen overflate. I himlingene er det i hovedsak brukt treullsementplater, mens enkelte arealer har mer tradisjonelle himlingsløsninger. Kombinert med en varm fargepalett skaper treflatene et lunt uttrykk i bygget, sier Hem.

Kort byggetid

Skanska inngikk kontrakten med kommunen i november 2024. Etter drøye tre måneder med samspill og detaljprosjektering startet arbeidene i februar 2025.

– Nå er skolen ferdig, så det har vært kort byggetid for et prosjekt av denne størrelsen, sier han.

For å holde byggetiden valgte de å dele opp prosjektet og bygge seksjon for seksjon.

– Massivtre gir høy byggehastighet, men for å få full effekt må prosjekteringen komme svært tidlig. Alle tekniske føringer, utsparinger og detaljer må være avklart før elementene produseres, sier han og fortsetter:

– Vi konsentrerte derfor prosjekteringen om trinnfløyen først, og fikk raskt i gang produksjonen av massivtreelementene.

Godt samarbeid

Arbeidene startet med stålkjernepeler til fjell og støping av bunnplaten, og i juni startet monteringen av massivtrekonstruksjonene i første del av bygget. Deretter ble bygget tett med provisorisk tekking, og i august kunne de starte innvendige arbeider.

– Det var nøkkelen til at vi klarte å gjennomføre prosjektet på kort tid. Etter trinnfløyen fulgte sentralbygget, mens flerbrukshallen ble bygget til slutt, sier Hem.

Han forteller at byggeprosessen har gått som planlagt.

– Vi har hatt mange dyktige samarbeidspartnere og et veldig godt samarbeid med oppdragsgiver. Kommunen har bidratt konstruktivt gjennom hele prosessen, sier Hem.

– Hva har vært de største utfordringene?

– Den korte byggetiden. I tillegg fikk vi noen værmessige utfordringer under ekstremværet høsten 2025, som førte til en del ekstra arbeid. Det er også problemstillinger knyttet til å bygge utslippsfritt, blant annet begrenset tilgang på enkelte el-maskiner, men generelt har vi gode erfaringer på dette området, sier han.

Flere diskusjoner

Skoleprosjektet har vært gjennom flere år med politisk behandling og vært omdiskutert, både på grunn av skolesammenslåingen, bekymringer rundt trafikksikkerhet og fordi det er bygget på dyrket mark.

Jordvern ble et sentralt tema i debatten, men kommunen valgte likevel tomten. Den ble vurdert som det best egnede alternativet med tanke på arealbehov og samlokalisering.

– Prosjektet har vært mye omtalt, og det er naturlig at store endringer skaper engasjement, særlig når det handler om barna våre. Gjennom prosjektet har vi opplevd at stemningen har endret seg, og forventningene og gleden rundt den nye skolen har vokst, forteller prosjektleder Isabell Rival i Sandefjord kommune.

Naturtomt og skog

Skolen har et stort og variert uteareal.

– Selv om skolen er bygget på tidligere matjord, er matjorden tatt vare på og nye arealer etableres. Samtidig har elevene fått en fantastisk og variert skolegård. Omtrent en tredjedel er opparbeidet med blant annet flerbruksbane, lekeapparater og klatrevegg, mens hele to tredjedeler er naturtomt og skog. Det gir barna et stort område for naturlek, utforsking, kreativitet og læring, legger hun til.

Rival påpeker at de var helt avhengige av et godt samarbeid med Skanska, for å lykkes med den korte byggetiden.

– Det synes jeg vi virkelig har fått til. Vi har hatt en åpen og konstruktiv dialog gjennom hele prosjektet, med forståelse for hverandres behov og utfordringer. Det har vært en felles vilje til å finne gode løsninger og lykkes sammen og det mener jeg har vært avgjørende for at vi står her i dag med et resultat vi kan være stolte av, forteller Rival.