Veavågen brannstasjon

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Bygget tas i bruk som operativ brannstasjon 1. september. Den nye stasjonen er oppført i tre etasjer og har et bruttoareal på nær 2.500 kvadratmeter.

På bakkeplan er det seks porter på vestre langvegg. Bak hver port er det plass til et stort utrykningskjøretøy. Bak én av portene ligger en vaskehall der brannbilene skal kjøres inn for rengjøring etter endt oppdrag. Hallen er utstyrt for støvsuging, vask med varmt vann og avfetting.

I tilknytning til vognhallen ligger flere lagerrom og et verksted med punktavsug. Verkstedet skal brukes til vedlikehold av utstyr og mindre reparasjoner. I gulvet i vaskehallen og resten av vognhallen er det rister over en nedstøpt renne, som samler opp olje- og smussrester og leder dette videre til en oljeutskiller.

I bakkant av vognhallen ligger et vaskerom for brukt utstyr, samt garderober for kvinner og menn. Garderobene er utformet med et tydelig skille mellom uren og ren sone. Etter kroppsvask og skifte til rent tøy, kommer man inn i ren sone, der det personlige utstyret – som også er rengjort – utleveres.

Veggen mellom herre- og damegarderoben går ikke helt opp til taket.

– Dette har vi gjort for at kvinnelige og mannlige brannkonstabler skal kunne snakke sammen som en del av debriefingen etter endt oppdrag, sier Ragnar Løfstrøm, avdelingsleder i Haugaland brann og redning IKS.

Betongelement med trekkerør

Brannstasjonen er oppført med bærende betongelementer i ytterveggene og hulldekker som etasjeskiller. Veidekkes prosjektleder, Geir Tuntland Hausken-Hauge, opplyser at elementene ble produsert ved Veidekkes elementfabrikk på Klepp og levert til byggeplassen som sandwichelementer med 20 centimeter isolasjon. Elementene har et åtte centimeter tykt betonglag på utsiden og et 20 centimeter tykt lag på innsiden. Dermed er ytterveggene blitt 48 centimeter tykke.

Han forteller at veggelementene også ble levert med innstøpte trekkerør og koblingsbokser skjult i veggene.

– Dette krever en lengre prosjekteringsfase og svært nøyaktig planlegging. Til gjengjeld blir byggetiden kortere og byggeprosessen mer effektiv, sier Hausken-Hauge.

Han opplyser at alle betongelementene ble montert i løpet av ni uker.

Fjernvarme

– Nybygget skal ikke hente varme fra energibrønner i grunnen, slik det ofte gjøres i nye bygg, sier Karmøy kommunes byggeleder, Asbjørn Udstuen. Oppvarmingen skal i stedet skje ved hjelp av fjernvarme. Varmesentralen er et flisfyrt anlegg, som drives av Solør Bioenergi. Den ligger ikke så langt fra brannstasjonen, ved siden av Vea sykehjem. Frem til nå har sykehjemmet vært anleggets eneste kunde.

For å knytte brannstasjonen til fjernvarmeanlegget, måtte det graves grøfter og legges en ny rørledning over en strekning på flere hundre meter.

I brannstasjonen sirkulerer varmt vann som gulvvarme i hele første etasje og gjennom radiatorer i de to øverste etasjene. Den samme varmekilden sørger også for oppvarming av tappevannet.

Kjølebehovet skal dekkes av et anlegg basert på propan som kuldemedium. Alle vinduene er dessuten utstyrt med automatisk solavskjerming som reguleres etter solinnstråling og temperatur.

Byggeboom for brannstasjoner

I april 2024 vant Veidekke Rogaland samspillskontrakten med Karmøy kommune om byggingen av Veavågen brannstasjon. Kommunestyret hadde allerede i 2018 vedtatt at den nye stasjonen skulle bygges. Den endelige byggekontrakten ble undertegnet i mai 2025.

Ragnar Løfstrøm i Haugaland brann og redning IKS forteller at den nye hovedbrannstasjonen på Raglamyr, nær kommunegrensen til Haugesund, har vært modell for prosjektet.

– Veavågen brannstasjon er imidlertid et mindre bygg og skal være en ren brannstasjon. Stasjonen på Raglamyr, som ble tatt i bruk i fjor, fungerer både som brannstasjon og beredskapssenter for hele regionen.

I dag har Karmøy deltidsbemannede brannstasjoner både i Kopervik og Åkrehamn. Disse blir lagt ned, mens mannskaper og utstyr samles i den nye stasjonen.

– Det betyr at vi skal ha fire vaktlag med seks personer på hvert lag ved Veavågen brannstasjon. Tre av de deltidsansatte ved de to tidligere stasjonene har vi foreløpig ikke funnet plass til. De har andre sivile jobber, men dersom de ønsker fast arbeid ved brannstasjonen, vil de bli prioritert dersom det blir ledige stillinger, sier Løfstrøm.

De siste årene har det blitt bygget en rekke nye brannstasjoner i Norge. Arbeidstilsynets krav om et tydelig skille mellom ren og uren sone har vært en viktig drivkraft bak utviklingen.

Løfstrøm opplyser at Haugaland brann og redning IKS, som omfatter kommunene Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Utsira og Bokn, skal bygge ti nye brannstasjoner innen fristen som Arbeidstilsynet har satt til 20. september i år.

– Det skal vi klare, sier han.

Gjenbruk og lokale bedrifter

– Vi har hatt et sterkt fokus på gjenbruk i dette prosjektet, forteller Karmøy kommunes prosjektleder, Sigbjørn Westerlund Olsen.

Han viser til at en del av møblene kommer fra andre stasjoner. I tillegg er det kjøpt gjenbrukte møbler fra en rammeleverandør. Her har byggherren søkt bistand til å sette sammen en korrekt fargepalett.

– Nettverksutstyret er resertifisert og montert på nytt i den nye stasjonen. Nærmest alt utstyret i treningsrommet er også gjenbrukt, sier Olsen.

Han legger til at det gjennom hele byggeprosessen har vært lagt vekt på å benytte lokale underleverandører innen fagområder der de har vært konkurransedyktige.

Veidekkes prosjektleder, Geir Hausken-Hauge, opplyser at om lag 90 prosent av leveransene kommer fra lokale leverandører.

– Det er en stor fordel å ha leverandørene i nærheten. Det forenkler oppfølgingen av arbeidet.

Karmøy kommunes prosjektleder, Sigbjørn Olsen, fremhever også fordelene ved å kunne samle alle involverte rundt samme bord.

– Når vi møtes ansikt til ansikt og diskuterer oss fram til løsninger, blir hele prosessen mer effektiv. Samtidig har vi mulighet til å gå ut på byggeplassen for å se på praktiske utfordringer som må løses, sier han.

Kurs og gjester

Andre etasje rommer, i tillegg til kontorplasser i åpent landskap, både et stort og et mindre møterom samt et tekjøkken. Etter avtale vil også publikum og besøkende få adgang til denne etasjen.

Ifølge Ragnar Løfstrøm er det et mål at den nye brannstasjonen også skal brukes til kurs og opplæring innen brannvern, redning og HMS.

På uteområdet vest for bygget er det klargjort for etablering av et øvingsfelt med ulike typer utstyr.

Nord for brannstasjonen er tomten tilrettelagt for et framtidig bygg, som skal romme en ny legevakt og ambulansestasjon. Karmøy kommune har vedtatt at et slikt bygg skal oppføres, men det er foreløpig ikke bestemt når byggingen skal starte.

Kaserne

I tredje etasje ligger brannstasjonens boligavdeling. Her er det tilrettelagt for at seks personer kan bo og oppholde seg gjennom hele vaktdøgnet. Seks enkeltrom er fullt møblert. Det gjenstår bare å flytte inn personlige eiendeler og sengetøy. I tillegg er det etablert et dobbeltrom, som kan benyttes av midlertidige ekstramannskaper.

Kjøkkenet er blant annet utstyrt med fire kjøleskap og fire fryseskap – ett sett til hvert av vaktlagene. Innkjøp og tilberedning av mat må mannskapene selv stå for.

I TV- og spillerommet står seks komfortstoler vendt mot en storskjerm. Like ved ligger en romslig stue med store vindusflater ut mot en møblert terrasse, som vil være et naturlig samlingspunkt når vær- og arbeidsforhold tillater det.

Gymsal og ryddighet

Treningsrom og gymsal ligger i andre etasje. Byggeleder Asbjørn Udstuen forteller at veggene i gymsalen er påført ytterligere fem centimeter med tre, isolasjon og trespiler.

– Alt dette er gjort for å oppnå best mulig akustikk, sier Udstuen. Han peker også på de akustiske himlingsplatene.

Ifølge Karmøy kommunes prosjektleder, Sigbjørn Olsen, har det vært lagt stor vekt på å skape en sikker og god arbeidsplass.

– Også i byggeperioden hadde vi et sterkt fokus på HMS, sier han.

Olsen forteller at totalentreprenør Veidekke og byggherre Karmøy kommune sammen utarbeidet et felles opplegg for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

Veidekkes prosjektleder, Hausken-Hauge, legger til at Veidekke har egne, strenge HMS-standarder som ble kombinert med byggherrens krav.

– Dette innebar blant annet at et rengjøringsbyrå jevnlig støvsugde byggeplassen. Kostnadene ble fordelt på alle leverandørene.

Han forteller videre at alle underentreprenørene samtidig var forpliktet til å holde arbeidsområdet rent og ryddig.

– En ryddig byggeplass legger grunnlaget for et mest mulig effektivt arbeid, sier Hausken-Hauge.