Stabbursmoen skole

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I to år har elevene holdt til i lokalene til gamle Kolstad skole. 18. august kunne rektor Tore Valland endelig ønske velkommen tilbake til et nytt, flott skoleanlegg.

I flere år vurderte Trondheim kommune å rehabilitere det gamle skolebygget fra 1978.

– Men inneklimaet var dårlig. Bygget besto av plasstøpt betong og takhøyden var lav. Det var vanskelig å få til en løsning som tilfredsstilte dagens krav, sier Per Andreas Hareide, Trondheim kommunes prosjektleder for ny skole.

Bygg nytt

I 2023 kom politikerne til at nybygg måtte til. Skolen skulle bygges i massivtre og ha kapasitet for 420 barneskoleelever. Backe Trondheim vant jobben, med en kontraktsum på 230 millioner kroner uten merverdiavgift.

Sommeren 2024 etablerte Backe seg på tomta. I stedet for ny brakkerigg, tok entreprenøren i bruk skolens gamle paviljong, som besto av 24 brakker. Etter rivingen av den gamle skolen, kom byggingen i gang i november 2024.

Overleveringen har skjedd trinnvis, med overtagelse av skolebygget 8. mai i år, og utomhus i løpet av sommeren. I oktober skal siste del av uteområdene ferdigstilles.  

Trøbbel underveis

Kommunens prosjektleder og Backes anleggsleder Fredrik Rimol legger ikke skjul på at prosjektet har hatt utfordringer. Først ble det oppdaget et hull med svært bløt leire på tomta. Leira måtte fjernes, hullet fylles med stein og grunnen stabiliseres. Underveis i prosjektet gikk tre underentreprenører konkurs. Verst var det at massivtre-aktøren Woodcon gikk overende ei uke etter at leveransene skulle starte.

– Selv om Moelven steppet inn raskt og overtok hele leveransen av massivtre, limtre og montasjejobben, havnet vi seks uker etter skjema, forteller Fredrik Rimol.

Fisk under skolegården

Sørabekken som går i rør under skoletomta, skulle også by på utfordringer. Av hensyn til 200-årsflom og en lokal ørretstamme ble to gamle stålrør fjernet og erstattet av et betongrør med tre meter ytre diameter. Det 180 meter lange betongrøret ble lagt med innvendige terskler, og fylt en tredjedel opp med gytegrus for ørreten, og med kulper i hver ende.

– Med de utfordringene vi har hatt er jeg er mest fornøyd med at vi klarte å levere til avtalt tid. Mange har stått på hardt for å rekke det, sier Rimol. Anleggslederen synes samarbeidet med byggherre har vært godt.

– Jeg synes vi har spilt hverandre gode. Diskusjoner har det naturligvis vært, men vi har ingen uoppgjorte tvister.

Kommunens prosjektleder er også tilfreds. 

– Vi er veldig fornøyde med samarbeidet med Backe og med sluttproduktet. De har klart å løse problemene underveis. Jeg tror også entreprenøren selv er stolt over prosjektet, sier Per Andreas Hareide.

Tre overalt

Skolebygget ligger i en skråning med to etasjer over bakken, og én sokkeletasje. Mens sokkeletasjen er bygd i plasstøpt, lavkarbon klasse A-betong, er bærekonstruksjonen og dekkene i massivtre. Det er trehvitt nesten overalt hvor du ser innvendig, og 70-80 prosent er trevegger. Store vinduer gir rikelig med lysinnslipp.

Skolen er organisert slik at småskoletrinnet og SFO-holder til i første etasje, mens andre etasje er for mellomtrinnet (5.- 7. trinn).  

– Det er flere spor etter den gamle skolen i det nye bygget forteller kommunens prosjektleder.

Kommunen satser på gjenbruk. Alle fasadeplater fra gammelskolen er brukt til å kle den nye idrettshallen og de tekniske rommene på tak. Eikegulvet fra den gamle gymsalen er brukt til å bygge ett eget SFO-hus inne i selve skolebygningen, sier Per Andreas Hareide.

Hele betongdeler

Møbler er rehabilitert og gamle lekeapparater pusset opp. I stedet for å knuse all gammel betong til fyllmasse, er deler av den skåret opp i store kvadrater som det er bygd utendørs lekehus av. Bæresøyler fra det gamle bygget er blitt bæresøyler i det nye sykkelskuret. Gjenbruken av hele betongelementer har vært et forskningsprosjekt i samarbeid med SINTEF, NTNU og Asplan Viak.

– Det gamle ventilasjonsanlegget har gått til gamle Ranheim skole, og et nødstrømsanlegg er sendt til Ukraina. Gamle toaletter, stikkontakter, lysbrytere, blandebatterier, servanter, med mer, er levert til kommunens gjenbrukslager, forteller Hareide.

For entreprenøren betyr gjenbruket litt mer tid i byggeprosessen, mener anleggslederen.

– Men det er interessant å jobbe med. Ikke minst var gjenbruken av hele betongelementer og forskningsprosjektet spennende, sier Fredrik Rimol. 

Batteri i energisystemet

Skolen er tilknyttet fjernvarmeanlegget i Trondheim. I tillegg har den et 682 kvadratmeter med solcellepaneler på taket. Beregnet årsproduksjon er 117.000 kWh. Solcelleanlegget er koblet til et batteri i sokkelen med lagringskapasitet på 233 kWh.

– Dette er det første kommunale bygget der har vi tatt i bruk batteri i tilknytning til et solcelleanlegg. Et dataprogram, som også tar hensyn til strømprisen, styrer når vi skal hente energi fra batteri, solceller eller fra nettet. Overskuddsstrøm selges over nettet, forklarer Hareide.

En stor skjerm i kantina viser produksjonen i solcelleanlegget, nivået på batteriet og skolens strømforbruk. Tanken er å skape miljøbevissthet blant barna. Energisystemet skal også være grunnlag for skoleoppgaver. Elevene kan sitte hjemme med og hente ut energiinformasjon fra en database.

BREEAM-sertifisert

Byggingen av Stabbursmoen var allerede i gang da Trondheim kommune vedtok at kommunale bygg og anleggsprosjekter skal ha utslippsfri byggeplass. I en overgangsordning var kravet at 40 prosent skulle være utslippsfritt, mens resten skulle være fossilfritt. Det ble oppfylt. Stabbursmoen er klassifisert som BREEAM Very Good.

Hos Eggen Arkitekter er det Ida Midbøe Rognstad som har vært tettest på prosjektet. 

–  Vi har lagt vekt på å utvikle nye og varierte læringsarealer for elevene, og gode arbeidsplasser for de ansatte. Samspillet mellom romutforming, faste inventarløsninger og løs møblering har vært viktig. Valgene vi har gjort valg for romsammenhenger, materialbruk og plassering av vinduer og glassfelt er ment å underbygge pedagogiske prinsipper, sier Rognstad.

Nye Stabbursmoen skole har en fiks sak som neppe finnes noe annet sted. På veggen i administrasjonen er en «Lucia-bryter». Neste gang englekledde skolebarn istemmer «Svart senker natten seg», trykker man på denne knappen, og vips slukkes lyset i alle korridorer og læringsarealer.

– Det understreker vel at brukermedvirkningen har vært ganske betydelig, avslutter Per Andreas Hareide.