Havila Biogass Hustadvika

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det er prosjektleder Bjørn Ørsund i hovedentreprenøren for bygg ved Havila Biogass Hustadvika, Angvik Grytnes Entreprenør AS, som sier dette. Biogassanlegget som nå nærmer seg fullføring består av flere industribygg og flere tanker i tillegg til en komplisert infrastruktur under bakken med strømkabler, gassrør, kontrollkabler og ulike prosessrør.

Gass til Hydro

Anlegget er plassert på Varhol industriområde i Hustadvika kommune og skal produsere komprimert biogass (CBG) fra husdyrgjødsel og fiskeavfall. Gassen som er sluttproduktet, er det aluminiumsverket til Hydro på Sunndalsøra som skal bruke i sin smelteverksprosess. I tillegg kommer det ut bearbeidet og forbedret gjødsel som går i retur til bøndene som leverer gjødsel til anlegget. Den tekniske produksjonskapasiteten til anlegget er på rundt 80 GWh CBG per år.

Havila Biogass Hustadvika er det andre biogassanlegget til Havila Biogass, men selskapet har planer om å bygge et nettverk av slike anlegg flere steder i landet. Teknologien de bruker er imidlertid velprøvd og ikke ny.

Dansk teknologi

Det er en dansk leverandør av prosessutstyret, Biogenic Aps, som er totalentreprenør for tekniske installasjoner mens Angvik Grytnes er totalentreprenør for bygg.

I Danmark ligger de mange år foran Norge når det gjelder å produsere biogass fra landbruket og har flere hundre slike anlegg i drift. Biogassen som skal produseres ved Hustadvika-anlegget blir til ved at gjødsel fra landbruk, slam fra havbruk og avfall fra marin industri råtner i en prosesstank. Biogass kan brukes til å produsere blant annet strøm, varme og drivstoff, og gassen fra dette anlegget skal altså Hydro benytte seg av i sitt aluminiums smelteverk på Sunndalsøra.

Hustadvika er Møre og Romsdals største landbrukskommune, og innen få minutters kjøring ligger et stort antall gårder som skal levere husdyrgjødsel til anlegget.

En drøy mil unna ligger også Norges største landbaserte oppdrettsanlegg, Salmon Evolution, som vil levere fiskeavfall til anlegget.

Gjødsel uten lukt

I tillegg til gassen blir det et restprodukt etter prosessen, såkalt biogjødsel som kan brukes til jordforbedring og høyverdig gjødsel innen landbruket. Denne gjødselen skal transporteres tilbake til bøndene som leverer husdyrgjødsel til anlegget, og når denne gjødselen blir spredt på markene er den tilnærmet luktfri slik at den tradisjonelle vårlukta som kjennes i landbruksområder etter spredning av fersk husdyrgjødsel nå blir borte.

I produksjonen av biogass blir det frigitt CO₂. Denne blir sett på som CO2-nøytral siden den går inn i det naturlige kretsløpet. CO₂ fra et biogassanlegg kan erstatte fossil CO₂ og blant annet brukes til å produsere kullsyre, tørris eller miljøvennlig drivstoff som for eksempel bio-metanol.

Kompleks infrastruktur

Tomta der biogassanlegget er bygd ligger i et utmarks- og myrområde.

– Mye er lagt nede i grunnen på dette anlegget, og det er egentlig ganske komplekst. Det er lagt en del multikanal rør med seks eller ni rør i ett samlerør, og dette har spart partene for arbeid og vært rasjonelt, forklarer prosjektleder Bjørn Ørsund. Han legger til at det er lagt kilometervis med rør og kabler mellom de ulike tankene, kontrollrommet og andre installasjoner på området.

Store prosesstanker

Det som er oppe på jorda er blant annet en hall med mottaksanlegg med vekt for lastebiler som kommer inn med gjødsel og losse- og lasteanordninger. Dette mottaksanlegget henger sammen med et prosessbygg der det også er kontorer. Fra en åpen hall er det fylling og utkjøring av gasstanker på flak og det er i tillegg flere mindre bygg og konstruksjoner på området.

– Det som i stor grad skiller dette anlegget fra det vi bygde i Nesset er at her er to såkalte råtnetanker mot en der. Disse tankene har dessuten en litt annen konstruksjon. Tankfundamentet er av betong, er konisk og stikker 4,5 meter ned i grunnen mens tanken over jorda er i stål og 24 meter i diameter. Den delen som er over jordnivå er 15 meter høy, forklarer Ørsund.

I tillegg til disse to store tankene er det også en mindre sekundær prosesstank og flere ulike mottakstanker. De andre tankene er av plasstøpt betong. Noen av tankene, de som skal inneholde gass, er epoxybelagt, mens andre er rå betong.

Stålbygg

De andre større byggene på området er i hovedsak bygget med stål og sandwichelementer, mens noen mindre bygg og konstruksjoner er i betong. Det er også laget noen fundament utendørs til diverse moduler og konstruksjoner som tilhører prosessutstyret og andre installasjoner, blant annet et flammetårn for avbrenning av gass i test- og innkjøringsperioden.

Enkle konstruksjoner

– De fleste byggene er velkjente konstruksjoner for oss som entreprenør med unntak av den største prosesstanken. Det å støpe et konisk fundament med så store dimensjoner er ikke hverdagskost, sier Ørsund.

Byggene er imidlertid fylt med kompleks infrastruktur, og det har vært viktig å ta hensyn til EX-soner og installere eksplosjonssikkert teknisk utstyr, forklarer prosjektlederen.

Hovedentreprenøren for byggene blir ferdig med sitt arbeid i løpet av sommeren, og det er meningen å søke om midlertidig brukstillatelse i løpet av kort tid slik at den første tanken kan fylles i starten av august. Så blir det en lang test- og utprøvingsfase før anlegget kommer i ordinær drift. De første gassleveransene til Hydro Sunndal skal etter planen skje før årsskiftet.