Havneportalen

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Vi har bygget et næringsbygg på fire etasjer med en portal. Det er derfor prosjektet har fått navnet Havneportalen. Det er en portal inn til havnen i Horten, forklarer prosjektleder Bjørn Andreas Wendt i Strøm Gundersen Vestfold.

Prosjektet er tegnet av Spir arkitekter, og byggherre er Glastad AS.

Store deler av bygget er allerede utleid, og mange har flyttet inn. DNB og NAV Horten er de største leietakerne.

Hele Havneportalen står på to føtter. Dermed har man forholdsvis mye mindre areal på bakkeplan enn i de tre etasjene over. Bygget knytter på en måte Horten by sammen med havna og det trafikkerte fergeleiet mellom Horten og Moss.

96 peler

Wendt forteller at de kom til en tomt som bare hadde huset en parkeringsplass før de startet opp arbeidene i 2025.

Han forteller at det var både dårlige grunnforhold og forurensede masser. Begge deler ble håndtert. Det nye bygget står nå på 96 peler. De er i snitt 38 meter lange, og den lengste går hele 80 meter ned til fjell.

– Så begynte betongarbeidene på grunndragere utført av Stenseth RS. Det var den plasstøpte betongdelen. Det var jo ferdig i løpet av mai, og da begynte prefab med Heidelberg Materials. Og vi reiste bygget med stål og prefab-betong. Så var de ferdige med råbygget i slutten av august, forteller Wendt.

– Da begynte vi å montere yttervegger, og rørlegger kom raskt i gang med kjerneboring og sprinkleranlegg, fortsetter anleggsleder Sofus Steinsholt.

Stormen Amy

Byggeplassen ligger utsatt til rett ved Oslofjorden og fikk flere ganger merke naturkreftene.

– Vi holdt på med taktekking under stormen Amy. Det var utfordrende med Oslofjorden rett inn fra sør og øst. Så vi jobbet mye med sikkerhetstiltak underveis i omkringliggende bebyggelse og for publikum, sier Steinsholt.

De forteller også at sikring av løse gjenstander var en viktig del av HMS-arbeidet gjennom hele prosjektet.

Umbra satte inn dører og vinduer, og de fikk tett bygg før jul. Strøm Gundersen Vestfold forteller at dette var helt avgjørende for å holde fremdriften med støping av sekundærdekke i første etasje og avretting i de andre etasjene.

Keramisk fasade

Været var ikke den eneste utfordringen. Noe av det mest iøynefallende ved bygget er at det ikke har skarpe kanter, samt fasaden i andre og tredje etasje.

– Det har vært litt utfordrende for oss at bygget ikke er firkantet. I tillegg har vi brukt keramiske plater fra Tyskland på fasaden i andre og tredje etasje. Så det var spennende for oss, sier formann Marcin Kowalczyk. Det er produsenten Agrob Buchtal som har levert de keramiske flisene.

De forteller at inndelingen av vinduene i andre og tredje etasje er laget etter den keramiske flisen. Dette ble gjort for å minimere kapp og gjøre monteringen så enkel som mulig.

– Alt det ble tegnet ut av arkitekt. Dynamikken mellom arkitekt, oss og utførende på keramisk flis og produsent har gått veldig bra, sier anleggsleder Steinsholt.

I første og fjerde etasje er fasaden kledd med Steni-plater.

– Du har jo en buet konstruksjon. Det er ikke noen rette kanter på bygget her. Så det er klart. Vi har jo prosjektert innfestingen både innvendig og utvendig. Vi har jobbet med buet gips, og hvordan man gjør det òg. Så all honnør til underentreprenører som har fått til gode løsninger her, og klart å ivareta visjonen til arkitektene, sier Wendt.

Perforert tak

En annen utfordring prosjektledelsen trekker frem, er den perforerte himlingen i selve portalområdet.

– Det er perforerte plater med forskjellige størrelser på perforeringen. Det er en hvit duk over de perforerte aluminiumsplatene, og over der ligger det belysning. Når mørket kommer, kan du se at det er et overlys i himlingen av totalt 19 ganske sterke RGB-lamper for å lyse opp portalen. Pluss lys under. Dette er ment som en stemningsbelysning, forteller Wendt.

Prosjektet, som har fått navnet sitt fra kaia, har også fått flere leveranser med transport sjøveien fra Moss til Horten. Prefabelementene fra Heidelberg er blant det som er produsert på den andre siden av fjorden og fraktet over med Bastøfergen.

Av energiløsninger peker Wendt på fjernvarme og solceller på taket. Han forteller også at de var spent på trykktesten av bygget med alle buene, men at de fikk et veldig bra resultat.