Parsellhagen

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

De 104 boligene i Parsellhaven er fordelt på fem punkthus/blokker, i størrelse fra 29,1 til 100,7 kvadratmeter. De er på tre og fire etasjer.  Grunnarbeidene på byggetrinn 2 startet i januar 2025, mens betongarbeidene kom i gang i april samme år.

Tømmerarbeidene tok til i august 2025, og siden har det gått slag i slag. Prosjektleder i Skanska, Torgeir Åsgård, kan fortelle at de første leilighetene overleveres to måneder før tiden.

– Det har vært en kort byggetid og mange timeverk er utført, sier Åsgård til Byggeindustrien.

I to av blokkene fikk de første beboerne flytte inn fra månedsskiftet juni/juli, én blokk får innflytting i slutten av august, mens de to siste kan ta imot beboerne fra slutten av september.

På tomten etter gartneriet

Byggetrinn 1 og 2 står på tomten etter Gartnersletta gartneri, sentralt plassert på Lade i Trondheim. Boligene ligger mellom Ringve Musikkmuseum og Lade Gaard.

På nordsiden måtte en del av tomten sprenges bort. Man har også fjernet en del forurenset masse og nedgravde oljetanker etter gartnerivirksomheten.

Ingen av de fem punkthusene/blokkene har kjeller. Parkeringskjelleren har beboerne felles med beboerne i første byggetrinn. Der ligger også bodene på 2,5 til 5 kvadratmeter, som følger hver leilighet.

Etter føringer fra Trondheim kommune har prosjektet bare 0,3 p-plasser per leilighet i parkeringskjelleren. Til gjengjeld er det plass til rundt 400 sykler i kjelleren.

Bygget i stål og betong

Prosjektlederen forteller at husene i Parsellhaven bygget med bærekonstruksjoner i stål og betong. Etasjeskiller og takkonstruksjon utføres med hulldekk-elementer i betong. Heissjakt, leilighetsskillevegger og trappesjakt er plasstøpt.

Fasadene består av isolerte klimavegger med innvendig gipsplatebekledning og utvendig luftet trekledning.  Den ene blokken ut mot Ladetoget har skjermtegl, etter krav fra byantikvaren. Kjøpesenteret Ladetorget var opprinnelig sardinfabrikk, oppført i tegl.

Også for byggetrinn 1 måtte det tas hensyn til Ladetorget ved utforming av blokkene. Midt i tunet på Parsellhaven kommer et drivhus, som beboerne kan disponere slik de selv måtte ønske.

Mellom byggene etableres et hyggelig tun, samt et pent opparbeidet uteområde mot nordøst som vil inneholde plantekasser, busker, sklie og sandkasse.

Jordvarme og solceller

Parsellhaven har samme energiklasse som byggetrinn 1, jordvarme og solceller på takene. Parsellhaven tilfredsstiller ikke kravene til powerhouse slik som første byggetrinn, verdens første powerhouse-boliger og som vakte internasjonal interesse.

Torgeir Åsgård forteller at kravene til CO2-utslipp fra materialer blir stadig strengere for å klare kravene til powerhouse. Prosjektet har heller ikke nok takareal til å produsere nok solenergi for å tilfredsstille kravene.

Innvendig er det benyttet gipsvegger og litt betong. Man har valgt duse farger. Også på fasaden går det i duse farger for å tilpasse natur og omgivelser.

Åsgård forteller at det ikke har vært noen spesielle byggetekniske utfordringer underveis. Men i og med at også Parsellhaven er bygget med skråtak, er takhøyden stor på de øverste leilighetene. De har vært  utfordrende med tanke på logistikk.

Tok med seg lærdommen

Prosjektlederen legger til at de lærte mye fra første byggetrinn, og som de har tatt med seg da Parsellhaven skulle bygges.

– Alle, også underleverandørene, visste hva de skulle gjøre. Det er nok årsaken til at vi ble ferdige to måneder før tiden, påpeker Åsgård.

Prisene på de 104 leilighetene ligger på mellom 4,750 og 9,900 millioner kroner. I starten av juli var vel 40 prosent av boligene solgt.

På vegne av totalentreprenøren sier Åsgård seg veldig godt fornøyd med byggeprosessen. – Vi har vært heldige som har kunnet benytte oss av dyktige håndverkere, og det er blitt registrert få feil på befaringene.

Klimabevisst bolig­struktur

Seniorarkitekt Susana Castelejo i Sweco Architects opplyser at byggetrinn to viderefører prosjektets ambisjon om å etablere en tydelig, stedsspesifikk og klimabevisst boligstruktur på Lade.

– Med utgangspunkt i det historiske kulturlandskapet rundt Ringve, Lade Gaard og Ladetorget søker prosjektet å forene urbane kvaliteter med en bebyggelse som står i samspill med omgivelsene, sier Castelejo.

Hun legger til at visjonen i prosjektet har vært å skape et bomiljø som trekker seg litt tilbake og gir ro og skjerming rundt felleshagen, samtidig som det har en tydelig tilknytning til bymiljøet. På den måten oppstår en balanse mellom det private, det grønne og det urbane.

Variasjon i farger og volum

Bebyggelsen er komponert med en bevisst variasjon i volum, materialitet og fargetoner, noe som gir prosjektet en rytmisk og differensiert karakter. Ifølge Castelejo er takformene, volumoppbyggingen og materialbruken utviklet som virkemidler for å skape variasjon, skala og stedstilknytning, samtidig som de legger til rette for integrering av solceller.

– Parsellhaven har et tydelig grønt og bærekraftig fokus, med urbane dyrkingstiltak som drivhus, plantekasser og frukttrær, samt kort avstand til både sentrum og nærliggende grøntområder. Det felles utearealet er utformet som en sosial og grønn bakgård, som legger til rette for gode opplevelser, fellesskap og et hverdagsliv av høy kvalitet, påpeker hun.

Mens Powerhouse Lade – Gartnersletta er etablert som sameie, er Parsellhaven organisert som borettslag, i regi av BORI BBL.