Solabadet

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Bygget erstatter den tidligere Solahallen, som sto på samme tomt. Prosjektet er utviklet for å møte behovene til kommunens skoler, organisert idrett, rehabilitering og publikumsbading. Kommunen har lagt vekt på at anlegget skal fungere som et bredt folkehelsetiltak, samtidig som det tilfredsstiller kravene til konkurransesvømming.

Den gamle Solahallen ble revet i 2023–2024. Byggearbeidene startet i 2024. «Snart åpner Norges fineste og beste svømmehall», skrev kommunens ordfører, Janne Stangeland Rege, nylig på Instagram. Anlegget skal åpne for ordinær drift i august, men Sola svømmeklubb har allerede testbadet i bassengene.

Store vindusflater

Bassengarealet domineres av formidable vindusflater som åpner bygget og slipper naturen og lyset inn. Innvendige tak og vegger i fellesarealene er dekket av spiler, som også bidrar til å gi Solabadet et påkostet og visuelt uttrykk.

Prosjektet rommer tre bassenger: et 25 meter langt og 20 meter bredt konkurransebasseng, et opplæringsbasseng og et avlukket terapibasseng. Både konkurransebassenget og opplæringsbassenget er levert med hev- og senkbar bunn.

En felles badstue er plassert mellom alle tre bassengene. Universell utforming er ivaretatt i hele bygget, og er lett synlig i garderobene. I tillegg til ordinære herre- og damegarderober har Solabadet en felles familiegarderobe. Den rommer båser for klesskift og dusjing. I tilknytning til terapibassenget er det også etablert en ekstra tilrettelagt garderobe med personløfterutstyr.

Første svømmehall for Jærentreprenør

Solabadet er den første svømmehallen Jærentreprenør har bygget. Prosjektleder Brian Sørensen beskriver prosjektet som krevende, men samtidig spennende og lærerikt.

– Vi har hatt med oss mange flinke og erfarne underentreprenører, og la vekt på å knytte til oss både leverandører og konsulenttjenester med høy kompetanse innen bygging av svømmehaller. Byggherren hadde også utarbeidet et godt gjennomarbeidet forprosjekt, med klare krav og beskrivelser av hva de skulle ha i denne hallen. Det gjorde detaljprosjekteringen mer effektiv å gjennomføre, uten for mange uklarheter underveis, forklarer han.

Stor jobb med teknisk koordinering

Men som i de fleste byggeprosjekter, og spesielt i større og mer komplekse anlegg, dukker det opp utfordringer underveis. Koordineringen av de tekniske fagene har vært en stor og prioritert oppgave.

Fellesarealene er forskjønnet med spilevegger og nedhengt spilehimling, og prosjektlederen bekrefter at det ble lagt ned betydelig innsats i å finne riktig inndeling av spilene, slik at teknisk utstyr ble plassert enten mellom spilene eller sentrert i en spile. Også lysarmaturene er innfelt i himlingen og flukter med underkant av spilene.

Det er levert om lag 35.000 løpemeter spiler. De er fordelt på store deler av vegger og tak, i både tørr- og våtsoner. Spilene er festet med trespiker som sikkerhet for å tåle de høye korrosjonskravene i deler av våtsonene.

Sørensen legger vekt på å berømme håndverkerne for det gode samarbeidet og det vel gjennomførte arbeidet knyttet til de tekniske installasjonene, og spesielt spilearbeidet.

Grunnstein under vestibylen

Kjekke opplevelser og arrangementer har det også vært flere av underveis. Jærentreprenørs byggeleder gikk til innkjøp av en hjemmelaget grill og serverte mat til de utførende på byggeplassen flere ganger i løpet av prosjektet.

– Sola kommune har en fin rutine med å legge ned en grunnstein i byggeprosjektene sine. Prosjektets blikkenslager fikk i oppdrag å lage en boks i kobber. I den ble det plassert flere gjenstander, samt dokumenter fra byggherren. Solas ordfører fikk oppdraget med å legge ned grunnsteinen. Den ligger under gulvet i vestibylen. Det er støpt over den, men området er markert med en børstet stålplate med inngravering av ordførerens navn og dato for nedleggingen. Denne er levert av prosjektets stålentreprenør, forteller Sørensen.

Tre etasjer

Nybygget består av tre etasjer. Kjelleren rommer store deler av de tekniske anleggene, blant annet rensesystemer for basseng­ene, hovedtavlerom, energisentral for varme- og sprinkleranlegg, utjevningstanker for de tre bassengene og en gråvannstank for varmegjenvinning.

Første etasje er hovedetasjen med resepsjonsområde, garderober og selve svømmehallene. Terapibassenget har egen hovedinngang og kan låses av for egne brukere ved behov.

Andre etasje er inntrukket og rommer publikumstoaletter, personalgarderober, kontorer, møterom og sosialrom for større arrangementer og samlingspunkt for svømmeklubben.

Takkonstruksjonen over bassengarealene er bygget med fagverksbjelker i stål, med innvendig dampsperre mot bassengarealene.

Fra det utvendige taket er det tilgang inn i selve takkonstruksjonen. Dette er gjort for å sikre en til enhver tid tett dampsperre, med mulighet for hyppig visuell kontroll og enkel tilkomst for eventuelle utbedringer uten å måtte ta seg gjennom taktekningen.

Valgte bort fliser

Konstruksjonen er i hovedsak plasstøpt betong, med prefabrikkerte betongsøyler, randdragere og hulldekker i den administrative delen av bygget og på taket. Over basseng­arealene er taket bygget opp av 33 meter lange fagverksbjelker i stål. Klimaskallet består av påforingsvegger i tre og store glassfasader i aluminium med trelags glass.

Alle bassengene er stålbassenger levert av en produsent i Tyskland. De ble levert i seksjoner som ble plassert og sveiset sammen på byggeplassen.

Mens både bassenger, gulv og vegger i svømmeanlegg tradisjonelt har vært flislagt, er det heller ikke brukt fliser på verken veggene eller gulvene i Solabadet.

– Nytenkningen fra byggherrens side er valg av PMMA-belegg (polymetylmetakrylat), som erstatning for fliser på gulvene og veggene i våtsonene, forklarer Sørensen.

Blant utfordringene i prosjektet var å finne den optimale sklisikringen på PMMA-belegget.

– Vi vurderte flere vareprøver før vi landet på gulvet som nå er levert med riktig sklisikkerhetsklasse. Vi fikk heldigvis svært positive tilbakemeldinger på opplevelsen av både gulvet og ikke minst hele svømmeanlegget fra den lokale svømmeklubben etter prøvebadingen, understreker han.

Høye miljøambisjoner

På tomten er det etablert 16 energibrønner med en dybde på 350 meter. Energien leveres til varmepumper. Solcellepaneler på ledige takflater bidrar også til reduserte driftskostnader.

En del av oppdraget har vært å ivareta flere miljøhensyn som byggherren stilte krav om gjennom en egen miljøoppfølgingsplan.

– Det var krav om at vi skulle ha en egen miljøansvarlig i administrasjonen. Vedkommende sørget for å dokumentere de ulike miljøkravene prosjektet hadde satt, og ikke minst følge opp alle underentreprenørene. Et av kravene var å sikre en avfallssorteringsgrad på minimum 90 prosent. Konsekvensen av dette var en betydelig innsats for kildesortering. I tillegg til innvendige miljøstasjoner hadde vi flere containere for ulike fraksjoner på byggeplassen. Kildesortering var også et fast tema på både bygge- og basmøter, forteller han. Resultatet ble en sorteringsgrad på rundt 97 prosent, noe prosjektorganisasjonen er stolt av.

Uteområde med lokal overvannshåndtering

I uteområdet er det etablert et plasstøpt trappeanlegg og en mindre tribune som danner en samlingsplass. Flere sykkelparkeringsplasser med tak og stikkontakter for elsykler, samt sittebenker for besøkende, er blant de øvrige trivselstiltakene.

I forprosjektet som dannet anbudsgrunnlaget, lå det en oversiktlig utomhusplan med gode beskrivelser av hvordan uteområdet skulle utformes. Forprosjektet omfattet også en utvendig VA-plan som beskrev hvordan overvannshåndteringen skulle ivaretas gjennom fordrøyningsbasseng.

Blant prosjektets miljøtiltak var bevaring av flere trær på området. En arborist fikk i oppdrag å kartlegge trærne og utarbeide tiltaksvurderinger, som senere ble innarbeidet i landskapsarkitektens tegninger.

Anlegget fikk navnet Solabadet etter en navnekonkurranse arrangert av kommunen. På Sola kommunes hjemmeside beskriver prosjektleder Per Skretting at juryen ønsket et navn som både har lokal forankring og beskriver anleggets funksjon bredere enn bare svømming. Navnet ble valgt blant 206 innsendte forslag.