Røverdalen studentboliger og parkeringshus
I Røverdalen i Gjøvik sentrum har Veidekke overlevert studentboliger og parkeringsanlegg to måneder før planen.
Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Fakta
Sted: Gjøvik
Prosjekttype: To studentblokker med til sammen 249 boenheter og toetasjes parkeringsanlegg med 180 plasser
Areal (BRA): Studentboliger: 7.000 kvadratmeter. Parkeringshus: 5.500 kvadratmeter
Totalentreprise: 309 millioner kroner ekskl. mva.
Byggherre: Studentskipnaden i Trondheim, Ålesund og Gjøvik (studentboliger) og Gjøvik kommune (parkeringshus)
Totalentreprenør: Veidekke Innlandet
Arkitekt: Code Arkitektur
Landskapsarkitekt: Bar Bakke
Prosjektledelse: Norconsult
Rådgivere: RIB, RIAku, RIM, RIVA, RIBfy, RIG, ITB, RIV rør: Sweco l RIB tre: Ny Struktur l RIB prefab: Prefab Design l RIV vent: Exigo VVS l RIE: Rambøll l RIBr: Firefront
Underentreprenører og leverandører: Solskjerming: Scandic Markiser l Rørlegger: Assemblin l Badekabiner: Green Box l Heis: Schindler l Prefab elementer: Veidekke Prefab l Lås, beslag, adgangskontroll: Låssenteret Gjøvik l Taktekking: HesselbergTak l Stikking: Geoplan 3D l Elektro: Bakke El-installasjon l Yttervegger: Landheim l Kjøredekke p-kjeller og tekking av takpark: Spesialdekker l Ventilasjon: Randem & Hubert l Grunn- og utomhusarbeid: Løype Anleggsdrift l Røykluke: Velux Bramo l Automatikk: Normatic l Peling: Geo Fundamentering & Bergboring l Metallarbeider: Ivar Bråthen Mekaniske
– Prosjektet omfatter to ni etasjer høye studentblokker med til sammen 249 boenheter som er bygget oppå et parkeringshus med 180 plasser over to plan, forteller prosjektsjef Jan Bøye Leirhol i Veidekke Innlandet.
Prosjektet er et samarbeid mellom Studentskipnaden i Trondheim, Ålesund og Gjøvik (Sit) som har vært byggherre for studentboligene, og Gjøvik kommune har vært byggherre for parkeringshuset.
– Vi må få rose Gjøvik kommune som i praksis har bidratt med tomt og grunnmur for studentboligene, kommenterer prosjektleder Arve Lyng i Sit.
Satser på store kollektiv
Studentblokkene har et samlet areal (BRA) på 7.000 kvadratmeter. I første etasje finner man parleiligheter, sammen med fellesarealer, samt vaskeri i et av byggene. Fra andre til åttende etasje er byggene organisert som store kollektiv med 16 hybler per etasje. Hver beboer har eget bad, mens kjøkken og stue deles. Helt på toppen er det teknisk etasje.
– Valget av konsept handler mest om sosialisering. Vår erfaring er at store kollektiv fungerer bedre enn å bo alene i en leilighet. Sit har bygget slike kollektiv i Trondheim og Ålesund, og det er en modell vi ser fungerer veldig godt, sier Lyng.
Fornøyd
Han er fornøyd med det ferdige prosjektet, og trekker særlig frem hvordan bæresystemet i massivtre bidrar til et godt og trivelig innemiljø. Lyng mener også de har lykkes med målsettingen å bruke blant annet farger og gjenbrukte møbler til å skape hjemmekoselige og «spreke» kollektiv.
– Det har vært et bra prosjekt for Sit der vi hele veien har hatt god dialog og et godt samarbeid med entreprenøren, sier han.
Med ferdigstillelsen av Røver-dalen-prosjektet har Sit nådd, og passert, målsettingen om å tilby studentboliger til 20 prosent av studentene ved NTNU i Gjøvik. Lyng opplyser at Sit foreløpig ikke arbeider med nye studentboligprosjekter i Gjøvik.
Leverte to måneder før tiden
Prosjektsjef Jan Bøye Leirhol i Veidekke fremhever samarbeidet med de to byggherrene. Han sier det har vært et prosjekt med god flyt, noe som resulterte i at totalentreprenøren kunne overlevere prosjektet cirka to måneder før tiden
– Prosjektet består av mange like etasjer. Derfor laget vi fremdrifts-planen som et tog med togvogner for hver etasje der alle visste når de skulle inn i «sin vogn». Dette har gitt god samhandling, god flyt og god oversikt for alle involverte, forteller Leirhol.
– Det er et stort team av leverandører, rådgivere og underentreprenører som har dratt toget sammen med Veidekke og som har fått puslespillet til å stemme, legger han til.
Viktig prosjekt for Veidekke
Med en kontraktsum på 309 millioner kroner uten merverdiavgift, er studentbolig- og parkeringshusprosjektet det største Veidekke Innlandet har gjennomført de siste to årene.
– Prosjektet har vært viktig for å sikre arbeidsplasser, både hos oss og hos mange lokale underentreprenører. I lange perioder har rundt 50 personer vært i arbeid på byggeplassen, og totalt har rundt 500 personer vært innom prosjektet, opplyser han.
Veidekkes prosjektsjef peker på at et prosjekt med en total verdi på rundt 370 millioner kroner eksklusive merverdiavgift kan sammenlignes med en bedrift som tilfører store verdier lokalt.
– Vi har produsert for rundt 800.000 kroner per arbeidsdag på en liten tomt, forteller Leirhol.
Krevende grunnforhold
Røverdalen har ifølge lokalhistorien fått navnet fordi området skal ha vært tilholdssted for røvere. Senere har tomten blant annet vært brukt som søppelfylling og i flere tiår parkeringsplass for Gjøvik Olympiske Fjellhall.
– Det er en tomt med forurensede masser et stykke ned i grunnen. Derfor valgte vi å heve byggegulvet, slik at vi i størst mulig grad unngikk å grave oss ned i dem. Det sparte prosjektet for betydelige kostnader, sier Leirhol.
Han forteller at grunnarbeidene likevel var krevende, blant annet på grunn av omlegging av kabler og høyspent. Byggene er pelet til fjell, med pelelengder på opptil 30 meter.
Lite byggavfall og lavere utslipp
Leirhol forteller at prosjektet ligger godt under et normalprosjekt i CO2-utslipp og med utstrakt bruk av prefabrikkerte løsninger er det i byggeperioden produsert uvanlig lave mengder byggavfall.
– Prosjektet endte på rundt 17 kilo byggavfall per kvadratmeter. Til sammenligning er Veidekkes interne mål 25 kilo, mens et tradisjonelt byggeprosjekt gjerne ligger rundt 40 kilo per kvadratmeter, sier Leirhol
Isvanntanker som geosentral
Studentblokkene i Røverdalen får energien sin fra en geosentral med såkalte isvanntanker. Konseptet med isvanntanker som energilager, som Sit tror kan være unikt i Norge, har sitt opphav i USA og er ifølge Lyng et alternativ der det ikke er mulig å bore geobrønner.
Enkelt forklart er systemet bygget opp med en varmepumpe som produserer varmtvann til tappevann og ventilasjonsanlegg. De store isvannstankene fungerer som en stabil energikilde med relativt lav temperatursvingning. Når systemet henter varme ut av isvannstankene blir mediet kaldere.
– Derfor er det designet et system for å lagre mest mulig energi tilbake i tankene. Det hentes ut varme fra vaskeriet, fra avløpsvann og overskuddsvarme fra ventilasjonsaggregatet, forteller Lyng, og legger til at løsningen har fått Enova-støtte
Prosjektet har elkjel som backup for varmepumpen og varmekolber som reserve for tappevannsberederne. Det er også installert panelovner i hybler og fellesarealer, slik at studentene kan justere temperaturen ved behov dersom ventilasjonen ikke gir nok varme.