Nytorget 1

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det er en veldig sentral og sentrums­nær tomt som SVG Property og Veidekke har utviklet, og Ghilardi + Hellsten Arkitekter har tegnet.

Nytorget 1 huset i mange år politikammeret i Stavanger, og fortsatt ligger byens tinghus vegg i vegg med det nye næringsbygget. Det nye bygget blir blant annet hovedkontor for regionens to største mediebedrifter, samt revisjonsselskapet EY og andre bedrifter.

– Vi har bygget et kontorbygg for SVG Property. Det er et bygg på om lag 11.100 kvadratmeter med parkeringskjeller. I utgangspunktet så var det et mediehus, noe à la det de har i Bergen, Media City Bergen, sier Veidekkes prosjektleder Jarle Asheim til Byggeindustrien.

– Opprinnelig skulle Stavanger Aftenblad, NRK og flere andre mediebedrifter inn her. De andre trakk seg trakk seg ut. Så nå har det jo blitt et mer rent kontorbygg for flere leietakere, men med både Stavanger Aftenblad og NRK som noen av leietakerne. De to har også helt klart vært med på å forme dette gjennom hele prosessen, legger han til.

Han forteller at det for begge mediebedriftene var viktig med et bygg som også henvendte seg til publikum. Derfor er bygget åpent for alle i åpningstidene og har en kantine som også henvender seg til andre enn dem som jobber i bygget. I tillegg har det et stort atrium i midten av bygget som kan brukes til forskjellige arrangementer.

Fjernet fyllitt

Veidekke startet med å rive det gamle politikammeret tidlig i 2024. De fikk også gjenbrukt all betong som fyllmasse til et annet Veidekke-prosjekt i regionen. I og med at de bygde i sentrum av en gammel by, var de spente på hva de ville finne i grunnen. Men Asheim forteller at de fikk kartlagt og fjernet forurensede masser.

En ny utfordring i grunnen dukket imidlertid opp da de skulle sprenge ut tomten.

– Dette er jo Stavanger, og her er det fyllittfjell, så vi skulle sprenge ut ganske mange tonn med fyllitt. Akkurat på den tiden hadde de funnet ut på Stavanger Universitetssjukehus at fyllitten var syredannende når den kom i kontakt med luft og vann. Så den ble klassifisert som forurenset avfallsmasse. Det ble en utfordring for oss, for vi hadde i utgangspunktet tenkt å kjøre den internt i Stavanger. Det ble en ganske stor kostnad og en stor utfordring for prosjektet og utbygger, forklarer Asheim.

Stor energisentral

Bygget er i energiklasse A og har store energibrønner.

– Vi sømboret ut byggegropa og sprengte ut fjellet. Vi fundamenterte i kjelleren, og har òg en energisentral der. Til den har vi boret 3.000 meter med energibrønner, fordelt på ni borehull. De la vi opp i teknisk rom, støpte vanntett bunnplate og vanntette vegger cirka to meter opp i parkeringen. Vi hadde åtte meter høye vegger, så ganske høye stedstøpte vegger. Hele kjelleren med vegger og bunnplater er stedstøpt, forteller Asheim.

– Resten er elementbygg fra Veidekke Prefab, med søyler og hulldekker oppover i bygget, legger entreprenøren til.

Tomten ligger tett på andre bygg og gater, og Veidekke hadde enkelte utfordringer med fremdriften siden de i en periode bare kunne angripe tomten fra én vei. De fikk hjelp av et stopp i et naboprosjekt mellom to byggetrinn, slik at de kunne angripe tomten fra to retninger med to prefab-lag, en mobilkran og en tårnkran. Asheim forteller at de sparte inn mye tid på dette.

– Med en gang vi var ferdige med den ene delen, så begynte vi å bygge energisentralen i kjelleren. Det er en veldig stor energisentral, og den brukte vi senere til byggoppvarming i hele byggeperioden. Vi har stort sett ikke brukt noe strøm til å varme opp disse 11.000 kvadratmeterne under uttørkingen, sier han.

– Når vi hadde fått opp råbygget, så var det å få opp klimaskall. Vi brukte den lokale fabrikken Tretec på Forus. Vi fikk levert klimavegger med ferdig fugede og teipede vinduer fra NorDan Rubicon. Dette gikk på alle veggene som var under fire meter. Vi har to etasjer som har en ganske høy takhøyde, og de måtte vi bygge på plassen med precut, legger prosjektlederen til.

Bygget består av to fasadeskall: klimavegger, altså vanlige, isolerte bindingsverkvegger, i tillegg til glassfasader med aluminiumselementer.

Gjenbrukt kunst og plassbygget glasstak

Noe har også blitt gjenbrukt fra det gamle politihuset. Blant annet har skiferstein og 35 tonn tegl blitt renset og ombrukt i et annet prosjekt. Det mest spesielle er nok et av kunstverkene som er gjenbrukt fra det gamle bygget.

Kunstneren Andreas Bøe hadde laget et stort relieff som sto i trappehuset i den gamle politistasjonen. Det måtte de ta vare på.

– Det vi gjorde, var å sage ut kunstverket på 20 tonn. Så stivet vi det av og heiste det ut. Vi satte det i en ventilert, oppvarmet kasse som vi hadde bygget til det. Der sto det i ett år før vi heiste det tilbake i Nytorget 1. Der er det plassert i atriet, som er hjertet i bygget og er åpent for publikum, forklarer Asheim.

I midten av bygget, over atriet med Andreas Bøe-kunstverket, er det et glasstak på 210 kvadratmeter og 20 tonn.

– Vi så store utfordringer med sikkerhet, og å skulle montere dette del for del i så stor høyde, så vi valgte å prefabrikkere på bakken for å håndtere denne utfordringen. Så heiste vi det med to 250-tonns mobilkraner dagen etter at vi hadde heist inn kunstverket. Det var en ganske stor operasjon, forklarer prosjektlederen.

Tett på naboer

Hele prosjektet er en opprusting av både Nytorget og områdene rundt. Kommunen har kjørt et parkprosjekt ved siden av nybygget, og det er planer om et nytt kulturprosjekt på baksiden av prosjektet. Men beliggenheten nær noen av de eksisterende byggene har også gitt entreprenøren noen utfordringer.

Under bygget ligger det en gammel VA-tunnel. Her måtte Veidekke rive den gamle tilkomstveien og lage en ny fra den nye kjelleren.

I tillegg lå byggeplassen ni meter fra Sør-Rogaland tingrett, nesten vegg i vegg. Her hadde entreprenøren god kommunikasjon med sorenskriveren og la blant annet støyende arbeider til rettsferien. På en annen side av bygget ligger St. Petri kirke. Det er en av Stavangers største kirker, og også her var det god kommunikasjon mellom kirken og entreprenøren om når det var religiøse seremonier der.

Gjennomtenkte lokaler

Revisjonsfirmaet EY har nylig flyttet inn i to etasjer, mens Stavanger Aftenblad allerede var på plass i sine lokaler i juni i år. Neste år flytter også NRK Rogaland inn.

Aftenbladet har bokstavelig talt flyttet rett over gata. Redaktør Carl Gunnar Gundersen har vært prosjektleder for avisens nye lokaler. Han forteller at de er fornøyde med hvordan de har fått det, og at de har tenkt litt annerledes i de nye lokalene sammenlignet med de gamle.

– Det er veldig mange måter å jobbe på når det gjelder journalistikk. Fra operasjonssentralen hvor man jobber med bilulykker som man må publisere i løpet av et par minutter, til veldig, veldig tungt konsentrasjonsarbeid. Så det er et enormt spenn i arbeidet mellom disse ytterpunktene. Strategisk har vi gått fra å være en papiravis til å drive med enormt mye andre ting, der kanskje spesielt lyd og video blir viktigere og viktigere. Så vi har på en måte flyttet papirproduksjonen vår langt ut på en ving og puttet lyd og video sentralt, sier han.

Gundersen forteller at bygget de kom fra, var mer tilpasset papirproduksjon enn den digitale organisasjonen de har blitt. Lyse, åpne landskap, diplomer, bilder og kunst preger kontorene, som også har stillekontorer og telefonrom som innbyr til arbeid. Det er tydelig at Aftenbladet i veldig stor grad har fått forme sine nye lokaler.

Nytorget 1 fremstår i det hele tatt som veldig gjennomarbeidet og gjennomtenkt. Veidekke forteller at de sjelden har jobbet så tett med interiørarkitekten som i dette prosjektet. Møbelleveransen har nemlig også vært en del av entreprisen.

Veidekkes Asheim er ikke i tvil om at Nytorget 1 blir et viktig referanseprosjekt for entreprenøren.

– For Veidekke i Rogaland så er dette et bygg der vi høster mye erfaring fra et veldig teknisk bygg og et veldig moderne bygg. For oss er dette et viktig referansebygg, og det er òg viktig for oss å vise kundene at vi får til å lage gode, funksjonelle bygg, hvor vi er med fra start til slutt, og de får det de har bedt om, avslutter prosjektlederen.