Nye Fillan skole

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien 

Hitra var det allerede en Fillan skole, men siden den var bygd allerede i 1967 har det etter hvert blitt behov for at noe måtte gjøres.

– Det kom også et pålegg fra Arbeidstilsynet om å utbedre arbeidsplassene for de ansatte, og etter en grundig analyse ble konklusjonen at det fornuftige var å bygge en ny skole på samme sted, sier Audun Norbotten, som har vært kommunens brukerkoordinator og kommunens prosjektansvarlig.

Rett over årsskiftet sto skolen ferdig til å tas i bruk, etter en byggeperiode på omkring to år, og innenfor budsjettrammene. I første omgang er det selve skolebygningen som er overtatt av kommunen fra totalentreprenøren Skanska, men det står fortsatt igjen en del arbeid med rivning av restene av gamle Fillan skole og med ferdigstilling av uteområdet, noe som vil vare frem til høsten.

23. februar ble det markert at elever og lærere kunne ta bygget i bruk, etter to år med midlertidige lokaler.

Startet i 2022

Det er konsulentfirmaet Marstrand som har bistått kommunen med samspillsrådgivning og hatt prosjektledelsen for bygget. Prosjektleder Vilde M. L. Edvardsen forteller at de ble engasjert til jobben i desember 2022.

– Da jobbet vi først med kontraktstrategi og anskaffelsesprosess. Siden det var valgt en samspillsmodell arbeidet vi med det frem til kontrakten med Skanska ble signert i juni 2023, sier Edvardsen.

– Da startet vi med blanke ark. Det eneste som var klart var tomta, sier Glenn Jacobsen, som har vært prosjektleder for Skanska.

Sammen med Marstrand, Skanska og arkitekten Henning Larsen ble prosjektet utviklet videre, og i februar 2024 ble den endelige kontrakten om oppdraget undertegnet med Skanska.

– Deretter satte vi i gang med rivning av den gamle skolen, og i mars 2025 sto råbygget ferdig og over årsskiftet sto bygget ferdig og klar til overlevering. Og jeg vil si at hele jobben har gått på skinner, både i utviklingsfasen og gjennomføringsfasen. Helt etter læreboka, sier Jacobsen. Edvardsen er enig.

– Alle har vært fokusert på å være løsningsorientert hele tiden. Om det skulle dukke opp problemer, var alle opptatt av å finne best mulig løsninger.

Norbotten fra Hitra kommune sier at for kommunen er dette det største byggeprosjekt man noen gang har gjennomført.

– Vi har følt oss veldig godt ivaretatt hele veien, sier han.

Solid grunn

I motsetning til en del andre steder i Trøndelag har det ikke vært utfordringer med grunnforholdene her.

– På Hitra kunne vi bygge på solid fjell, og her har det først og fremst være snakk om noe sprengning, sier Glenn Jacobsen.

Byggeteknisk står skolen på vanlig betong i grunnen, vanlig plate på mark og punktfundament. Bæresystemet består av etterspente betongkonstruksjoner. Alle dekkene i bygget er etterspente betongdekker.

– Dette er ikke noe vi gjør hver dag i Skanska, så det var veldig artig å gjøre det på prosjektet her. I utviklingsfasen var den opprinnelige tanken å bruke tradisjonelle hulldekker. Vi landet på plasstøpt betong av to viktige årsaker; det ene er at Hitra er en øy med bare en bilvei hit, og om vi skulle ha kjørt hulldekkene hit kunne det blitt en utfordring på vinteren, siden det ofte skjer at veien blir stengt da. Dermed kunne vi fått problemer med å få hulldekkene på plass til riktig tid. Betongen hentet vi fra Hestvika, som ligger 20 minutters kjøring unna, sier han.

Videre nevner han et annen viktig fordel med å velge plasstøpt bæresystem:

– Det gir slankere konstruksjoner, lengre spenn enn med hulldekker, mindre materialbruk (betong og armering, som gir mindre klimagassutslipp), samtidig som vi også har støpt inn varme i gulvene.

Spennende detalj

Skolen er bygget i tre etasjer, samtidig som det på taket er plassert noe som blir kalt naust. Jacobsen sier dette var et av arkitektens hjertebarn.

– Disse består av limtre og massivtre som bæring. I disse er det overlys som sliper inn lys, spesielt i det store auditoriet. Videre er det plassert to tekniske rom på taket i naustene.

Tradisjonelle yttervegger er bygget med stendere, og det er en utstrakt bruk av trykkledning.

Når det gjelder energi til skolen er det også valgt gode løsninger. Det er boret en brønnpark med åtte energibrønner, hver går cirka 300 meter ned i berget. Her hentes det varme som skal drifte en varmepumpe.

I tillegg er det også solceller på taket som gir ekstra strøm. Generelt vil skolen ha et lavt strømforbruk.

– Jeg kan også trekke frem at vi gjør tetthetsmålinger på alle prosjekt. Her har vi en rekordmåling, med tetthet på 0,15. Det er så lavt som det omtrentlig er mulig å komme på denne type bygg, sier han.

Bruk av lærlinger

Helse, miljø og sikkerhet har vært prioritert gjennom hele prosjektet. De krevende værforholdene på Hitra gjorde at prosjektet allerede fra oppstart etablerte rutiner for systematisk værovervåkning og kontinuerlig vindsikring på byggeplass. Det trekkes også frem at det er utviklet en sterk sikkerhetskultur på byggeplassen, noe som har bidratt til at prosjektet er gjennomført uten fraværsskader i byggefasen, og høy trivsel blant alle involverte aktører.

Prosjektet har også hatt et tydelig fokus på sosial bærekraft og utvikling av fremtidens fagarbeidere. Nesten 20 prosent av utførte arbeidstimer er gjennomført av lærlinger, og prosjektet har vært arena for flere fagprøver med svært gode resultater. I tillegg har elever fra den lokale bygg- og anleggslinjen ved Guri Kunna videregående skole bidratt til prosjektet gjennom bygging av flere leskur som inngår i skolens uteområde.

Kommune i vekst

Audun Norbotten forteller at skolen skal ha klasser fra 1. til 10. trinn. For 1. til 7. trinn dekker den Fillan skolekrets, mens ungdomsskolen henter elever fra hele Hitra.

Selv om kommunen har fått en ny skole på plass, vil han ikke utelukke at det kan bli behov for mer bygging i fremtiden.

– Hitra er jo i den gode, men også utfordrende situasjonen, at vi vokser, og vokser fort. Her har vi dimensjonert for å håndtere ganske stor vekst. Men hvis vi får den samme veksten som vi har hatt de siste 15 årene må vi bygge en ny skole i 2035. Likevel er jo dette et positivt problem, og henger ikke minst sammen med at Hitra er den største kommunen på lakseslakt og vi har den største konsentrasjonen av laksekonsesjoner rett utenfor oss. Vi er en region i vanvittig vekst, de eneste regionene i landet med tilsvarende er Oslo-regionen og Stavangerregionen. Så for å være en distriktskommune er vi i en særstilling, sier han.

Storstue for hele Hitra

Dagens skoler byges ikke utelukkende for elever og undervisning, men for at de kan brukes også av lokalsamfunnet.

Når man kommer inn i skolen, møter man først et stort auditorium med både sittetrapper, scene og mulighet for servering og kantinedrift.

– Dette rommet er utformet slik at det kan være en storstue for hele Hitra, sier Norbotten.

Han forteller at man har samarbeidet med kommunens kulturenhet, som har vært inne med sine behov. Rommet er utformet med tanke på god akustikk, og er utført slik at både konserter og andre forestillinger kan gjennomføres.

– Dette har vært veldig viktig. Vi har en tanke om at når vi bygger slike bygg skal de kunne brukes i alle fall 17 timer i døgnet. Det er lagt opp til utleie til lag og foreninger, her skal kunne holdes borgerlig konfirmasjon og 17.-maifeiringen skal kunne skje her. Det er greit å få mye ut av investeringen, sier han.

Det er også lagt mye arbeid i skolens spesialrom. Man regner med at godt over halvparten av elevene som går ut av skolen blir fagarbeidere i ulike fag. Derfor er det lagt opp til at de skal kunne ha med seg en god ballast.

Skolen har også en stor avdeling for kunst, håndverk og andre praktiske fag som er godt utstyrt og blir viktig i den daglige driften.

– Vi har også en godt utstyrt musikkavdeling. Fillan skole har satset mye på praktisk undervisning i fagene, og innen musikk er dette synliggjort ved at de artistene som er kommet fra Hitra har kommet via her, og fått mulighet til å utfolde seg og få gleden ved fagene, sier han.

Skolens kunstprosjekt har satt merke ved at man blant annet har latt arbeidet med skilting og så videre gå inn i dette, slik at man i stedet for å bruke vanlige piler og prikker har latt en lokal kunstner gå inn i arbeidet og sette sitt preg.

Kunstnerisk rådgiver for utsmykkingen av skolen har vært Amy Lightfoot, født i USA men nå kunstner og tekstilhåndverker på Kvenvær på Hitra. Hun har arbeidet i en retning der helleristninger hentet fra hele Norden har en sentral plass.

Omfattende gjenbruk

I prosjektet har det vært et høyt fokus på ombruk/gjenbruk, spesielt når det gjelder løst inventar.

I starten av arbeidet ble det gjennomført en stor ombrukskartlegging samtidig som interiørarkitekten har laget et konsept basert på at en stor del av møblene skal brukes om igjen. Det gjelder også utstyret som skal brukes på kantinekjøkkenet, det er lagt vekt på å bruke om igjen mest mulig fremfor å kjøpe nytt. Skanskas prosjektleder Jacobsen sier også at det har vært mye bruk av lokale underentreprenører.

– Jeg kan trekke frem at de to største kontraktene i prosjektet er gått til lokale aktører, det gjelder gravearbeidene og elektroarbeidene. Vi har i stor grad prøvd å involvere næringsmiljøet på Hitra i prosjektet, tatt med dem som har hatt lyst og mulighet. På den annen side er kapasitet en utfordring lokalt, det er jo ikke bare denne skolen som bygges her, sier han.

Norbotten viser til Guri Kunna videregående skole som bygges på den andre siden av veien og som også blir ferdig i løpet av våren. Det er også annen byggeaktivitet i området. Det gjelder blant annet ny politistasjon og en stor Kiwi-butikk.

Høye ambisjoner

Prosjektet har hatt høye klima- og energiambisjoner, og skolen er bygget til energiklasse A. For å ivareta de ambisiøse målene er det etablert flere energibrønner på tomta, lavtemperatur gulvvarmeanlegg basert på varmepumpe, samt solcelleanlegg på tak. Disse tiltakene gir prosjektet en beregnet klimagassreduksjon på 55 prosent sammenlignet med referansebygg.

Lokaliseringen av skolen på værutsatte Hitra stiller særskilte krav til robuste og varige løsninger. Nye Fillan Skole er prosjektert for å tåle et krevende kystklima med høy fukt- og værbelastning på klimaskallet. Tidlig i prosessen ble det gjennomført LCC-analyser (livssykluskostnader) for ytterkledning og overflater, slik at valg av materialer og løsninger er basert på dokumentert levetidsøkonomi. Resultatet er et bygg som kombinerer lave driftskostnader, lang levetid og redusert miljøbelastning. Samtidig er skolen prosjektert for å gi et sunt inneklima gjennom god ventilasjon, dagslys, akustikktiltak og bruk av materialer med lave emisjoner. Prosjektet ivaretar dermed både de som har bygget skolen og de som skal bruke den.

Avfallsreduksjon har vært et styrende prinsipp i hele prosjektprosessen, fra utviklingsfase til ferdigstillelse. Det er systematisk valgt løsninger med material-precut og optimalisert produksjon for å minimere avkapp, særlig innen gips/ultraboard-plater og treverk (eksempelvis spile-elementer, finérplater, stendere og bjelkelag). Aktiv gjenbruk av restmaterialer på byggeplass (til eksempelvis kubbinger i vegger) har ytterligere redusert svinn. Prosjektet har oppnådd et samlet avfallstall på under 25 kg/kvadratmeter og en sorteringsgrad på 94 prosent.