Stord brannstasjon

Like ved E39, midt mellom Bergen og Stavanger, ligger den nye brannstasjonen til Stord kommune.

Publisert

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Fakta

Sted: Stord

Prosjekttype: Brannstasjon

Bruttoareal: 1.700 kvadratmeter

Byggherre: Stord kommune

Totalentreprenør: Byggmester Markhus inntil konkurs i januar 2026. Deretter overtok Stord kommune prosjekt­styringen

Kontraktsum: 49,9 millioner kroner

Prosjektkostnad: 62,5 millioner kroner

Arkitekt, landskapsarkitekt: Byggmester Markhus

Rågivere: RIB: Siv. Ing. Bjarte Fyllingen AS l RIBr: Konsepta l VA: Stord Anlegg l RIE: Vest Elektro l RIV: Sweco l RIVVent: COWI l RIBfy: Byggmester Markhus

Underentreprenører og underleverandører: Grunnarbeid, utomhus, VA, utvendige plater: Stord Anlegg l Betongarbeid: Grov Forskaling l Betonggulv: Stord Anlegg, Grov Forskaling, Gulv og transportstøyp l Tømrerarbeid: Byggmester Markhus inntil konkurs i januar 2026. Deretter overtok Engelsen og Leirvik l Taktekking: Nygaard Tak l Rekkverk: Montal Systems l Elektro: Vest Elektro l Sanitær, varme og trykkluft: VB Rør & Handverk Service l Gulvlegger: Bergen Gulvbelegg l Maler: Malerfirma O Kjelsnes l Vaskeanlegg: Kärcher l Lås og beslag: Lockit l Kjøkken: Studio Sigdal Bergen l Anleggsgartner: Stord Anlegg l Innvendig rekkverk: Montal Systems l Skilting: Profilera l Porter: Norsk Portservice Vest l Gulv i vognhall: Acrylicon Rogaland l Løfteinnretninger: Cibes Lift Norge

Bygget er oppført i to etasjer med vognhall, verksted, utstyrslager, garderober, treningsrom, renholdsavdeling og vaskeri i første etasje. I andre etasje ligger kontorer, møterom, kantine, tekniske rom og et større møterom som også skal brukes ved publikumsbesøk og til undervisning og presentasjoner.

– Dette store rommet har også en kjøkkenkrok og et stort spisebord med stoler rundt. Det skal fungere som personalets kantine, forklarer brannsjef Jan Ove Anthun. Han viser også til en foldedør som kan dele det store lokalet i to ved behov. Undervisningsdelen kan dermed skilles fra kantinedelen.

Fra det åpne kantine- og publikumsrommet er det satt inn et stort vindu mot vognhallen, slik at besøkende kan følge med på det som skjer der.

Varmebehandlet furu

Fra kantinen er det også en dør ut til en luftig balkong med sittegruppe til bruk på fine dager. Balkongen har yttervegger kledd med varmebehandlet furupanel.

– Dette skal være vedlikeholdsfritt i 50 år, sier Lasse Engevik, prosjektleder hos Engelsen og Leirvik, som har stått for tømrerarbeidet. Han forklarer at panelet etter hvert vil få en naturlig gråfarge dersom det ikke behandles.

Store deler av ytterveggene på brannstasjonen er kledd med varmebehandlet furupanel. Resten består av ferdigisolerte sandwich-elementer av typen Paroc, som har belagte stålplater ytterst. Etasjeskillet er bygget av betongelementer.

Inngangspartiet for personalet og besøkende er utformet som et lite tilbygg med vegger kledd med impregnert tre fra Møre Royal. Gjennom portalen kommer man inn i en foajé med åpen trappeoppgang til andre etasje. Store vinduer i sør og vest slipper inn mye lys.

Bjørnis og brannstang

Fra foajeen i første etasje er det inngang til en liten hybelleilighet for maskoten Bjørnis.

– Det er viktig å ha et godt forhold til barn og den oppvoksende generasjonen, sier brannsjef Anthun.

I andre etasje finner vi publikumsareal og kontoravdeling. Gul-vene her har vinylbelegg, mens vognhallen har akrylbelegg og vaskehallen epoxy-belegg.

Kontoravdelingene omfatter blant annet et åpent kontorlandskap for forebyggende avdeling, kontor for brannsjefen og arbeidsplasser for beredskapsstyrken.

Rom med glassvegger er dekorert med motiver fra hverdagen til brann- og redningspersonell.

I tillegg til en ståltrapp ned til vognhallen er den klassiske brannstangen på plass.

– Det er ikke krav om en slik stang, men den er et godt alternativ som gir rask forflytning, sier Anthun.

Konkurs og forsinkelse

Energisystemet i bygget er basert på jordvarme og varmepumper. I første etasje er det vannbåren gulvvarme, mens det er radiatorer i andre etasje.

Prosjektleder Ramear Rabiee i Stord kommune opplyser at det er boret fem brønner ned til cirka 270 meters dyp. Varmepumpene har en samlet effekt på 43,6 kW.

Bygget ble offisielt åpnet i påske-uken, om lag tre måneder senere enn planlagt. Hovedårsaken til forsinkelsen var at totalentreprenøren, Byggmester Markhus, gikk konkurs. Kommunen måtte da ta over ansvaret, og Engelsen og Leirvik fullførte tømrerarbeidet.

– Med de omstendighetene er vi fornøyde med resultatet og framdriften. Det gjenstår nå bare litt flikking og småarbeid, sier brannsjef Anthun.

Ved oppstarten ble det gjennomført en anbudskonkurranse der fem entreprenører deltok med egne arkitekttegninger, løsninger og priser.

Brannsjefen forteller at de også har besøkt flere nye brannstasjoner for å finne gode løsninger.

Skitten og ren sone

Et viktig mål har vært å bygge tydelig skille mellom ren og uren sone, for å beskytte mannskapet mot farlige stoffer og gasser.

Når brannbiler og andre motoriserte kjøretøyer kommer tilbake fra oppdrag, går de inn i vaskehallen hvor de vaskes og spyles. Alt avløpsvann går gjennom oljeutskiller før det slippes videre.

Alt brukt personlig utstyr og klær vaskes i uren sone. På den rene siden kan tøy og utstyr tas ut igjen ferdig rengjort fra en gjennomgående vaskemaskin.

Brannmannskapene går fra uren til gul sone, hvor de dusjer. Damer og herre har fått hver sin gjennomgående korridor. Deretter kan alle benytte badstuen for å svette ut rester av sot og partikler før de dusjer på ny og kan gå videre til ren sone og ta på rent tøy.

Byggetrinn nummer to

Brannstasjonen har 12 fast ansatte, i tillegg til deltidsmannskaper som går vakter på kvelder og i helger.

Det er også planlagt et bygge-trinn to ved den nye brannstasjonen. Men når dette skjer er usikkert. Det avhenger av befolkningsutviklingen i Leirvik-området som er kommunesenteret i Stord.

– Dersom folketallet her passerer 20.000, må det bygges for døgnbemanning. Et fremtidig tilbygg vil blant annet inneholde gymsal, kjøkken og oppholdsrom, sier Jan Ove Anthun.

I dagens nye brannstasjon er det allerede et godt utstyrt treningsrom.

– Det stilles krav i brannvesenet til fysisk form, særlig for røykdykkere. Jeg ser allerede at treningsrommet blir flittig brukt, sier brannsjefen.

Powered by Labrador CMS