Stord brannstasjon
Like ved E39, midt mellom Bergen og Stavanger, ligger den nye brannstasjonen til Stord kommune.
Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Fakta
Sted: Stord
Prosjekttype: Brannstasjon
Bruttoareal: 1.700 kvadratmeter
Byggherre: Stord kommune
Totalentreprenør: Byggmester Markhus inntil konkurs i
januar 2026. Deretter overtok Stord kommune prosjektstyringen
Kontraktsum: 49,9 millioner kroner
Prosjektkostnad: 62,5 millioner kroner
Arkitekt, landskapsarkitekt: Byggmester Markhus
Rågivere: RIB: Siv. Ing. Bjarte Fyllingen AS l
RIBr: Konsepta l VA: Stord Anlegg l RIE: Vest Elektro l
RIV: Sweco l RIVVent: COWI l RIBfy: Byggmester Markhus
Underentreprenører og underleverandører: Grunnarbeid,
utomhus, VA, utvendige plater: Stord Anlegg l Betongarbeid: Grov Forskaling
l
Betonggulv: Stord Anlegg, Grov Forskaling, Gulv og transportstøyp l Tømrerarbeid: Byggmester Markhus inntil
konkurs i januar 2026. Deretter overtok Engelsen og Leirvik l
Taktekking: Nygaard Tak l Rekkverk: Montal Systems l
Elektro: Vest Elektro l Sanitær, varme og trykkluft: VB Rør & Handverk
Service l
Gulvlegger: Bergen Gulvbelegg l Maler: Malerfirma O Kjelsnes l
Vaskeanlegg: Kärcher l Lås og beslag: Lockit l Kjøkken:
Studio Sigdal Bergen l Anleggsgartner: Stord Anlegg l
Innvendig rekkverk: Montal Systems l Skilting: Profilera l
Porter: Norsk Portservice Vest l Gulv i vognhall: Acrylicon
Rogaland l
Løfteinnretninger: Cibes Lift Norge
Bygget er oppført i to etasjer med vognhall, verksted,
utstyrslager, garderober, treningsrom, renholdsavdeling og vaskeri i første
etasje. I andre etasje ligger kontorer, møterom, kantine, tekniske rom og et
større møterom som også skal brukes ved publikumsbesøk og til undervisning og
presentasjoner.
– Dette store rommet har også en kjøkkenkrok og et
stort spisebord med stoler rundt. Det skal fungere som personalets kantine,
forklarer brannsjef Jan Ove Anthun. Han viser også til en foldedør som kan dele
det store lokalet i to ved behov. Undervisningsdelen kan dermed skilles fra
kantinedelen.
Fra det åpne kantine- og publikumsrommet er det satt
inn et stort vindu mot vognhallen, slik at besøkende kan følge med på det som
skjer der.
Varmebehandlet furu
Fra kantinen er det også en dør ut til en luftig balkong
med sittegruppe til bruk på fine dager. Balkongen har yttervegger kledd med
varmebehandlet furupanel.
– Dette skal være vedlikeholdsfritt i 50 år, sier
Lasse Engevik, prosjektleder hos Engelsen og Leirvik, som har stått for
tømrerarbeidet. Han forklarer at panelet etter hvert vil få en naturlig
gråfarge dersom det ikke behandles.
Store deler av
ytterveggene på brannstasjonen er kledd med varmebehandlet furupanel. Resten
består av ferdigisolerte sandwich-elementer av typen Paroc, som har belagte
stålplater ytterst. Etasjeskillet er bygget av betongelementer.
Inngangspartiet for personalet og besøkende er
utformet som et lite tilbygg med vegger kledd med impregnert tre fra Møre
Royal. Gjennom portalen kommer man inn i en foajé med åpen trappeoppgang til
andre etasje. Store vinduer i sør og vest slipper inn mye lys.
Bjørnis og brannstang
Fra foajeen i første etasje er det inngang til en liten
hybelleilighet for maskoten Bjørnis.
– Det er viktig å ha et godt forhold til barn og den
oppvoksende generasjonen, sier brannsjef Anthun.
I andre etasje finner vi publikumsareal og
kontoravdeling. Gul-vene her har vinylbelegg, mens vognhallen har akrylbelegg
og vaskehallen epoxy-belegg.
Kontoravdelingene omfatter blant annet et åpent
kontorlandskap for forebyggende avdeling, kontor for brannsjefen og
arbeidsplasser for beredskapsstyrken.
Rom med glassvegger er dekorert med motiver fra
hverdagen til brann- og redningspersonell.
I tillegg til en ståltrapp ned til vognhallen er den
klassiske brannstangen på plass.
– Det er ikke krav om en slik stang, men den er et godt alternativ som gir
rask forflytning, sier Anthun.
Konkurs og forsinkelse
Energisystemet i bygget er basert på jordvarme og
varmepumper. I første etasje er det vannbåren gulvvarme, mens det er radiatorer
i andre etasje.
Prosjektleder Ramear Rabiee i Stord kommune opplyser
at det er boret fem brønner ned til cirka 270 meters dyp. Varmepumpene har en
samlet effekt på 43,6 kW.
Bygget ble offisielt åpnet i påske-uken, om lag tre
måneder senere enn planlagt. Hovedårsaken til forsinkelsen var at
totalentreprenøren, Byggmester Markhus, gikk konkurs. Kommunen måtte da ta over
ansvaret, og Engelsen og Leirvik fullførte tømrerarbeidet.
– Med de omstendighetene er vi fornøyde med resultatet
og framdriften. Det gjenstår nå bare litt flikking og småarbeid, sier brannsjef
Anthun.
Ved oppstarten ble det gjennomført en
anbudskonkurranse der fem entreprenører deltok med egne arkitekttegninger,
løsninger og priser.
Brannsjefen forteller at de også har besøkt flere nye
brannstasjoner for å finne gode løsninger.
Skitten og ren sone
Et viktig mål har vært å bygge tydelig skille mellom ren og
uren sone, for å beskytte mannskapet mot farlige stoffer og gasser.
Når brannbiler og andre motoriserte kjøretøyer kommer
tilbake fra oppdrag, går de inn i vaskehallen hvor de vaskes og spyles. Alt
avløpsvann går gjennom oljeutskiller før det slippes videre.
Alt brukt personlig utstyr og klær vaskes i uren sone.
På den rene siden kan tøy og utstyr tas ut igjen ferdig rengjort fra en
gjennomgående vaskemaskin.
Brannmannskapene går fra uren til gul sone, hvor de
dusjer. Damer og herre har fått hver sin gjennomgående korridor. Deretter kan
alle benytte badstuen for å svette ut rester av sot og partikler før de dusjer
på ny og kan gå videre til ren sone og ta på rent tøy.
Byggetrinn nummer to
Brannstasjonen har 12 fast ansatte, i tillegg til
deltidsmannskaper som går vakter på kvelder og i helger.
Det er også planlagt et bygge-trinn to ved den nye
brannstasjonen. Men når dette skjer er usikkert. Det avhenger av
befolkningsutviklingen i Leirvik-området som er kommunesenteret i Stord.
– Dersom folketallet her passerer 20.000, må det
bygges for døgnbemanning. Et fremtidig tilbygg vil blant annet inneholde
gymsal, kjøkken og oppholdsrom, sier Jan Ove Anthun.
I dagens nye brannstasjon er det allerede et godt
utstyrt treningsrom.
– Det stilles krav i brannvesenet til fysisk form, særlig
for røykdykkere. Jeg ser allerede at treningsrommet blir flittig brukt, sier
brannsjefen.