Eide barneskole

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Nye Eide barneskole har en sterk grønn profil. Det grønne symboliserer ifølge arkitekten de unge spirene som skal gå på skolen og som vokser opp til unge mennesker fulle av kunnskap. Men viktigst er kanskje at huset er bygget på en måte som ivaretar natur og miljø på best mulig måte, blant annet gjennom utstrakt gjenbruk og byggematerialer med lavt CO2-avtrykk.

Felles varmesentral

– I tillegg til å bygge en ny skole har vi også fått til en ny felles varmesentral som både forsyner barneskolen med varmtvann til oppvarming i tillegg til Eidehallen, et svømmebasseng, kulturskolen og ungdomsskolen som ligger i samme område. Vi har boret 30 energibrønner og fra varmesentralen går det rør med varmtvann til oppvarming ut til de andre byggene, forklarer den innleide prosjektlederen Svenning Fagervoll fra Dimensjon og byggherren Hustadvika kommunes prosjektansvarlig, Hans Martin Bull Iversen.

Tre installerte varmepumper i den felles varmesentralen har en samlet effekt på 345 kW som skal være nok til alle byggene i området. I tillegg er det elektrisk backup om det skulle oppstå problemer.

I tillegg til den nye varmesentralen er eldre radiatorer på ungdomsskolen skiftet ut til lavtemperatur radiatorer, akustikken er forbedret, ventilasjonsanlegget er renovert, en del vinduer er nye og det er foretatt etterisolering.

Innsparinger på sikt

– Samlet på alle tiltakene regner vi med å spare rundt 400.000 kilowatt timer i året. Dette gir både en reduksjon i driftsutgiftene for kommunen, men også tilsvarende spart strøm fra strømnettet som kan brukes til andre formål i lokalsamfunnet, forteller Hans Martin Bull Iversen.

– Investeringsmessig koster dette selvsagt en del, men for kommuneøkonomien, for samfunnsnytten og for miljøet er gevinsten stor på sikt. I tillegg får vi et behagelig inneklima i det nye skolebygget ved å varme opp kun med vannbåren varme i gulvene, legger han til.

Nye Eide barneskole er i stor grad bygd med massivtre.

– Det som er betong er fundamenter, gulv på grunn og en bakvegg mot terrenget. Her har vi brukt lavkarbonbetong klasse A. Yttervegger er levert som prefabrikkerte seksjoner med påmontert kledning fra JaTre som har fabrikk bare en liten mil unna. De kunne transportere seksjonene i full høyde på bil hit til oss og dermed slapp vi skjøter og har heller ikke noe kapp på byggeplassen, forteller prosjektsjef nybygg Laurent Lacavalerie hos totalentreprenøren Christie & Opsahl.

Byggearbeidene gikk veldig raskt med denne metodikken, rundt åtte uker fra fundament til tett bygg.

Mye gjenbruk

Etasjeskillerne i det to etasjer høye bygget er også i massivtre, og det samme med de prefabrikkerte takelementene.

– Vi har også satset sterkt på gjenbruk, fortsetter Hans Martin Bull Iversen fra Hustadvika kommune.

– Vi har gjenbrukt bærende konstruksjoner i husene som ble revet til avfallsramper og annet og fundamentet til det ene huset har blitt gjenbrukt som fundament på avfallshåndteringen. Også mye fra den gamle skolen som skal rives er gjenbrukt eller blir solgt til lokalbefolkningen.

Nybygget er bygd til passivhusnivå, og med alle tiltak er det oppnådd en reduksjon i klimagassutslipp på 48 prosent og en reduksjon i energibehov i forhold til TEK 17 på 40 prosent.

Trinntilpasning

De forskjellige trinnene har sine egne arealer med egne innganger i skolebygget med egne løsninger tilpasset alderen. I garderoben for 1. og 2. trinn er det for eksempel dobbel ventilasjon for å tørke våte klær, og varme i gulvet som kan justeres ved behov. Utenfor klasserommene på hvert trinn er det læringsarealer med kroker og sitteplasser.

Lenger inne i bygget ligger skolens skaperverksted, en moderne versjon av det gamle naturfags- og sløydrommet. Her skal elevene eksperimentere, bygge og utforske. Tanken er at bygget skal brukes aktivt, ingen områder er dødt areal, noe som gir en svært høy arealutnyttelse. Ungene skal kunne flytte seg rundt i bygget og bruke hele skolen og lære på ulike måter. Alt er laget for variasjon og et godt læringsmiljø.

Hjertet i bygget er et amfi som ligger rett innenfor hovedinngangen midt på bygget og som går over to etasjer. Rundt dette amfiet er det bibliotek, lekserom, musikk-rom med øvingsrom og en scene.

Skolen er dimensjonert for 300 elever og 35 lærere. I tillegg har helsesykepleier fått egne lokaler.

Inspirasjon fra naboen

Nye Eide barneskole er inspirert av Haukås skole i Elnesvågen i samme kommune, som sto ferdig i 2023 og hadde samme totalentreprenør. Skolen på Eide har fått flere av de samme løsningene som åpne læringsareal, fleksible rom og tett kobling mellom ute- og innemiljø.

– Vi ønsker også at det nye skolebygget skal bli en ressurs for lokalbefolkningen på Eide og resten av kommunen, sier Hans Martin Bull Iversen. Fellesarealet midt i bygget med amfiet har egen inngang og kan leies ut eller brukes ved ulike arrangement.

Jernbanesviller fra England

Skolen får også et flott uteområde, men dette blir ikke ferdig før ved skolestart til høsten. Rivning av den gamle skolen starter like etter påske når elevene har flyttet over til den nye skolen, og når rivningsarbeidene er ferdige skal området opparbeides til uteområde. En del av uteområdet fra den gamle skolen blir gjenbrukt, blant annet en apejungel og en ballbinge.

– Et interessant poeng er at vi skal gjenbruke den gamle kjelleren og fylle den med knust betong til et fordrøyningsmagasin for overflatevann. Dette blir liggende usynlig under bakken og reduserer belastningen på overflatevannsystemet i området, forklarer Laurent Lacavalerie i Christie & Opsahl.

Som støttemurer, i uteamfi og til ulike avsatser er det gjenbrukt gamle jernbanesviller fra England.

– Dette er trevirke som opprinnelig kommer fra en type eukalyptustre og ble hogd i Australia for 60-80 år siden. Dette er en hard tresort med lang holdbarhet som er brukt i et par generasjoner som jernbanesviller i England. Nå har vi overtatt de her som et gjenbruksprosjekt over landegrensene, sier Hans Martin Bull Iversen.

Fornøyde med sam­arbeidet

Kommunens prosjektleder er også veldig fornøyd med både hovedentreprenøren og alle underentreprenører og leverandører på dette prosjektet.

– De har levert på tid og kost så langt, og vi har også hatt god tid til testing og ferdigstillelse.

– Mye av grunnen til at prosjektet har gått så bra er at vi brukte god tid på samspillfasen i forkant. Det er viktig for fremdriften på et slikt byggeprosjekt og gjør at vi har møtt få problemer underveis, legger Laurent Lacavalerie fra totalentreprenøren til.