FARA – Fredrikstad avløpsrenseanlegg

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Vi har bygget et avløpsrenseanlegg som skal møte fremtidens krav. Det er dimensjonert for å klare rensekrav og byens befolkning, eller økning i innbyggertall og industri frem til 2050, sier driftssjef for vann og avløp Cristell Solberg i Frevar KF til Byggeindustrien.

Dagens renseanlegg ligger vegg i vegg med det nye. Det ble satt i drift i 1989 og nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Samtidig vokser både Fredrikstad og Hvaler, og dermed også mengden avløpsvann som må renses. I tillegg kommer strengere myndighetskrav som et ledd i arbeidet med å redde Oslofjorden.

– Vi har et såkalt mekanisk-kjemisk anlegg i dag, og så er det allerede kommet krav om sekundærrensing, som blant annet er høyere rensekrav for organisk og biologisk materiale. I tillegg så var det forventet at det skulle komme krav til nitrogenrensing, og det har vi også fått. Så det er på en måte forskjellen. Det er fortsatt kjemisk og mekanisk rensing, men det er lagt inn et biologisk rensetrinn òg, legger Solberg til.

Et nytt anlegg har vært diskutert lenge, og i 2020 var forprosjektet ferdig. Først hadde de sett seg ut et annet område på tomten, men området var et LNF-område som ikke lot seg omregulere. I stedet bygges det nye anlegget rett ved det gamle. Solberg forteller at dette førte til et litt lengre forprosjekt enn planlagt, men at de hentet inn dette med en litt annen gjennomføringsmodell.

Byggherrestyrte entrepriser

Med seg fra forprosjektet har de hatt PPM Prosjekt som samarbeidspartner, og ansvarlig for prosjektutvikling og prosjektledelse i milliardprosjektet. Trondheim-selskapet etablerte et eget kontor i byen som følge av kontrakten, og tok med seg sin egen gjennomføringsmodell inn i prosjektet.

– Gjennomføringsmodellen kan vi egentlig kalle byggherrestyrte totalentrepriser. Det er flere totalentrepriser i prosjektet, og vi i PPM sitter med koordineringsansvaret mellom dem. Prosjektet ble utviklet av oss i PPM Prosjekt i samspill med FREVAR, AF Gruppen, som totalentreprenør på bygg, Eliquo PMI hadde vannrensingen, Cambi hadde slambehandlingen, og ABB var med som totalentreprenør for styringssystem. Og så har vi hatt noen andre entrepriser på utslippsledning og ledningsnett, sier Roy Sandgrind i PPM.

– Hvordan har det fungert?

– Det har fungert veldig bra, og vi har hatt god kontroll på grensesnittene. Vi har hatt samme gjennomføringsmodell på prosjekt tidligere, og utviklet en metodikk for håndtering av grensesnitt. Det har skjedd at når man ikke har kontroll på grensesnittene, at det går virkelig galt, på både kostnad og tid. Oppdeling av entreprisene har også vært strategisk. Ikke bare for å spare påslag. Prosjektet i seg selv er et stort prosessanlegg hvor mye er driftskritisk, som Frevar ønsker å være med og si noe om. Så tror jeg nok at Frevar har hatt nytte av å snakke direkte med prosessdel-leverandørene, sier han.

Frevar legger ikke skjul på at dette har fungert godt, og at de ansatte har kunnet bruke tiden på å finne løsninger som er gode for driften fremover.

– For oss har det vært en fordel at det har vært veldig mye brukerinvolvering. Sånn sett har det vært nyttig for oss at det er noen andre som holder i det strukturelle. Vi har ikke hatt behov for å tenke så mye på grensesnittene og fremdriften, for det har PPM hatt stålkontroll på, sier Solberg.

Blant Europas største skruer

Allerede i samspillsfasen var arbeidet på tomta i gang. Aktørene så raskt at forberedende grunnarbeider med forbelastning av tomtmåtte være gjort før man kunne komme i gang med selve prosjektet. Som på mange andre gamle industritomter var det forurensede masser der, men dette ble håndtert.

– Det var krevende grunnforhold, både med miljøforurensning og langt ned til fjell. Det er veldig ustabile masser, så bygget står på peler, og så er utendørsarealene forbelastet for å ta de setningene. Ellers er det noen store betongkonstruksjoner, og da basseng i hovedsak. Oppå bassengene er det en sandwich-konstruksjon, og så er det bygget en rørbro over til et slambehandlingsanlegg. Det er også en liten administrasjonsdel for å drifte avløpsrenseanlegget, forklarer Roy Sandgrind i PPM.

Sandgrind forteller at de har løst utfordringene de har møtt underveis i byggingen.

De har også benyttet noen av Europas største skruer i prosjektet. Tre 22 meter lange og 20 tonn tunge Arkimedes-skruer er sentrale i driften av det nye anlegget.

– Tanken med det er jo at vannet skal løftes opp, og at det skal flyttes bare én gang. Vannet løftes elleve meter opp, og så går det på selvfall gjennom hele prosessen etterpå, helt ut til utslippspunktet i elva. Vi har full redundans, så vi trenger bare at to av tre skruer skal være i drift for å klare hele den dimensjonerte kapasiteten, forteller Solberg.

Snart full drift

Utslippsledningen fra anlegget beskrives som en av de største utfordringene i prosjektet.

Til å begynne med var utslippsledningen en del av byggkontrakten til AF, men den ble raskt skilt ut som en egen kontrakt. Det er Veidekke-selskapet Leif Grimsrud som har hatt denne delen av prosjektet.

– Det var mye risiko. Anlegget ligger jo der det gjør, vi har et utslippspunkt hvor vi måtte ha spredningsberegninger på riktig dybde, og vi måtte gå klar av mudringsleia. Det var en del restriksjoner. Men vi fant vi det ideelle punktet, og fikk en veldig god løsning til slutt, sier Solberg.

Bærekraft har vært en grunnleggende forutsetning gjennom hele prosjektet – fra planlegging og bygging til fremtidig drift. FARA er prosjektert til å produsere mer energi enn det forbruker, og blir dermed et energipositivt renseanlegg. For å oppnå dette har man blant annet solceller på taket, varmegjenvinning fra prosessene og overskuddsproduksjon av biogass, som kan benyttes som drivstoff.

Nå gjenstår testing av systemene, og før sommeren kommer avløpsvann fra 90.000 mennesker og bedrifter i Fredrikstad og Hvaler til å renses her. Anlegget er også laget med tanke på å rense mer av vannet ved ekstremvær.

En hel organisme

Et enormt etterslep på VA, strengere krav og ikke minst et økt fokus på hvordan avløp påvirker vannene våre, har ført til økt bygging av renseanlegg rundt omkring i landet de siste årene. For PPM har det blitt et satsingsområde.

– Det var det ikke nødvendigvis før prosjektet, så dette har blitt en veldig god referanse som også har gjort at vi har fått andre prosjekter innenfor samme bransje. Det har gitt oss en veldig god erfaring, for det er jo en spesiell type bygg, ikke et helt vanlig industriprosjekt, sier Sandgrind.

– Bygget er en del av prosessen. Man bygger ikke et bygg og setter noe prosessutstyr inn. Det er jo på en måte en hel organisme. Det tror jeg nok ikke alle byggentreprenører forstår heller. Jeg har en kollega som sier; de tror de skal bygge en svømmehall, men så skal de bygge en oljeplattform, smiler Solberg.

– Det viktige her er at dette er et prosjekt som har gått veldig bra. Tross noen krevende utfordringer underveis og stram økonomi, har vi klart å opprettholde kvaliteten og finne gode tekniske løsninger. Vi har møtt masse fremdriftsutfordringer underveis, men har hatt med oss robuste leverandører som har klart å ivareta det. Vi har løst alle utfordringer og konflikter fortløpende, og har hatt mange diskusjoner og stor takhøyde. sier Sandgrind.

Solberg poengterer også at prosjektet lander innenfor både tid og kostnadsramme; en ramme som totalt er på 2,3 milliarder kroner.