Guri Kunna vgs

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Med investeringen på omkring 145 millioner kroner har Guri Kunna fått et solid løft.

Arbeidet med fornyelse av skolen strekker seg mange år tilbake. Fylkeskommunen begynte tidlig å se på hvordan man skulle møte behovet for blant annet mer plass og for en generell oppussing av bygget.

Guri Kunna videregående skole ble etablert i 2016, etter at de videregående skolene i nabokommunene Frøya og Hitra ble slått sammen. Skolen har avdeling på hver øy, og tilbyr både studiespesialisering og en rekke yrkesfaglige utdanningsprogram.

På Hitra er det utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi, helse- og omsorgsfag samt studiespesialisering. Når det gjelder elektro, har skolen også et landsdekkende tilbud for de som ønsker å bli maritim elektriker.

Lang prosess

– Fylkeskommunen har jobbet med prosjektet i mange år, sier Lisbeth Nygård, som har vært byggherrens prosjektleder i utbyggingsfasen.

– Spesielt var det behov for å få gode undervisningsarealer for elektrofagene, i tillegg til gode undervisningsrom for helse og oppvekst. Det er jo avhengig av politiske beslutninger og hvilken pengemengde som kommer, og vi så raskt at vi måtte ha enda mer penger enn det som var et tidlig estimat for 6-7 år siden. De første estimatene for kostnader var på cirka 45 millioner, mens sluttsummen altså ble 100 millioner høyere, sier hun.

Neste skritt i arbeidet ble å lage en pris- og designkonkurranse etter at det underveis var gjort flere mulighetsstudier for å se hvordan det var mulig å utvikle skolen helhetlig. Dessuten kom det inn i bildet at den fylkeskommunale tannklinikken hadde behov for større lokaler.

Dette førte frem til konkurransen, med frist i februar 2024, og den endte med at Stjern Entreprenør vant.

– Deretter gikk vi inn i en utviklingsfase med byggherre og entreprenør til vi hadde et ferdig prissatt og omforent forprosjekt, og kunne skrive kontrakt med Stjern i desember 2024, sier Nygård.

Over årsskiftet 2024/2025 startet rivningen av deler av den tidligere skolen, og tidlig i år var den nye delen av skolen ferdig, samt at det også var gjort rehabilitering og oppussing i resten av skolebygget.

Stjerns prosjektleder har vært Robert Spaansen mens Idar Jønland har vært anleggsleder. De forteller at det har vært en spennende jobb, ikke minst fordi skolen har vært i drift i hele byggeperioden. Både byggherrer og entreprenør sier de er veldig fornøyde med gjennomføringen og samarbeidet.

Bevaring og gjenbruk

Nygård fremhever også at man har hatt en dyktig arkitekt som har gitt bidrag til et vellykket resultat.

– Et godt samarbeid har bidratt til optimale løsninger for både skolen og tannklinikken, forteller Kai Rune Bakke hos Lusparken Arkitekter.

– Vi har hatt fokus på bevaring og ombruk av kvalitetene ved det eksisterende skoleanlegget, samtidig som vi har tilført nye romlige kvaliteter, dagslys, farge og utsikt i nybygget. Det har gitt skolen et nytt «hjerte», styrket skolen som et felleskap og gitt økt sosial bærekraft for elever og ansatte, sier Bakke.

Han tilføyer at prosjektet er basert på en klar strategi om å bevare og videreutvikle kvalitetene i det eksisterende skoleanlegget. Hovedstrukturen er ivaretatt, men byggene er omorganisert og oppgradert for å møte fremtidens pedagogiske behov. Transformasjonen har gitt rom for nye funksjoner og mer fleksible læringsarealer.

– Det har vært inspirerende å se hvor mye vi har greid å gjenbruke. Det har styrkets prosjektets miljøprofil. I nybygget har vi hatt fokus på å tilføre skolen kvaliteter som eksiterende skole har manglet, samtidig som vi har ryddet opp i strukturen og etablerer et nytt, tydelig midtpunkt i skolen. Det nye «hjertet», knytter de ulike undervisningsprogrammene tettere sammen, gir økt fellesskap og styrker samholdet. Arkitekturen legger dermed til rette for økt sosial bærekraft, tilhørighet og identitet. I utformingen av rommene er det lagt vekt på gode dagslysforhold, gjennomlys fra flere himmelretninger og gode visuelle forbindelser til omgivelsene. Lyse, åpne rom med utsyn bidrar til trivsel, konsentrasjon og læring, og gir bygget en tydelig rytme og variasjon gjennom dagen, utdyper han.

Materialitet og fargebruk

Skolen hadde materialkvaliteter som arkitekten ønsket å videreføre i nybygget. Furukarmer og listverk er videreført som identitetsbærende elementer. I kombinasjon med et nytt bæresystem i massivtre av gran, etableres en robust og varig materialbase av naturmaterialer.

Undervisningsrommene er holdt i lyse og varme toner for å skape ro og konsentrasjon. I kontrast er fellesarealene gitt en mer markant og identitetsskapende karakter, med rødt gulvbelegg, tilhørende dører og himlinger i varm treullsement. Sammen med fargerikt inventar ønsket man å skape friske og vitale møteplasser og pausearealer. Bevisst bruk av farge skal bidra til orientering, stemning og et mer vitalt skolemiljø.

Skolen er i to etasjer, og i første etasje av nybygget har kantina blitt mer åpen enn tidligere. Der er det også kommet en ny administrasjonsfløy, samt et nytt midtpunkt for skolen: et stort auditorium med 77 sitteplasser. Et slikt rom har vært et savn, og siden det ikke blir plass til alle 150 elever samtidig er det overføring av lyd og bilde derfra til kantina.

Hele skolen har et bruttoareal på 4.590 kvadratmeter. Cirka 3.446 kvadratmeter er eksisterende bygninger mens det er tilført i overkant av 1.150 kvadratmeter nye. Cirka 625 kvadratmeter ble revet i starten av jobben.

Ett års byggetid

Etter ett år med byggearbeider og delvis undervisning i brakker kunne elevene vende tilbake til skolen.

Dette, sammen med at skolen ligger midt i et travelt sentrum har gitt utfordringer også for entreprenøren. Byggeleder Jønland forteller blant annet man har tilpasset både arbeidet og leveransene til skolehverdagen.

– Vi har hatt klare rutiner på dette slik som for eksempel å tilpasse oss til busstidene og andre slike forhold. I det hele synes vi det har gått veldig fint, sier Jønland.

Om det nye bygget forteller han at bæringen er i massivtre, med ytterveggelementer og Lett-Takelementer på toppen.

– Det er veldig bra å jobbe med så mye tre, og det blir også lyst og trivelig. Det har vært veldig gode tilbakemeldinger fra underentreprenørene som ikke har bygd så mye i massivtre tidligere. Sett fra vår side har dette vært et vellykket prosjekt. Det gjelder også HMS. Det har vært et tett og godt samarbeid mellom fylkeskommune og entreprenøren på blant annet risikovurderinger, sikker-jobb-analyser, vernerunder og rapportering hele veien. Prosjektet har blitt gjennomført uten nevneverdige avvik og uten fraværsskade, sier Jønland.

Når det gjelder bruk av lærlinger forteller han at det ligger på en andel på 15 prosent, samt at en av lærlingene tok fagprøve på prosjektet.

– Vi har også hatt noe utplassering av elevene ved skolen, både fra første- og andreårs byggfags-elever, ved siden av at også noen av underentreprenørene har hatt utplasseringselever.

Effektivisering og gjenbruk

Også Lisbeth Nygård trekker frem at man har vært veldig gode på gjenbruk i hele prosjektet.

– Vi har gjort en god kartlegging over hva som kunne være mulig å bruke om igjen. Det viste seg at vinduene som var i den fløya som ble revet var av nyere dato, cirka ti år gamle. Disse brukte vi om igjen i elektrofløya, som hadde vinduer fra 80-tallet. Så vi har fornyet og fått en bedre energiklasse på arealene vi har gjort noe med. Det er gjort mye godt arbeid for å optimalisere energibruken.

Skolen bruker vannbåren varme, og dette er driftet av en el-kjel som sto i bygget fra før.

– Planen er å etablere grunnvarme og solceller på taket senere, og hele bygget er forberedt på å ta imot dette når det blir aktuelt, sier Nygård.

Hvilken Guri?

Navnet på skolen, Guri Kunna videregående skole, har sin egen bakgrunn. Guri Kunna er en sagnfigur, som skal være eldre enn kristendommen og som angivelig sørget for at kystens kultur og natur ble forvaltet bærekraftig. Hun omtales som en sagnomsust trollkvinne og herskerinne fra Froan i Frøya kommune, kjent gjennom generasjoner i Trøndelag og på Fosen. I noen sagn beskrives hun som den åttende av “De sju søstre” på Helgeland som berget livet ved å flykte sørover.