Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Fakta
Sted: Dusavik i
Stavanger
Prosjekttype:
Industri- og lagerbygg
Bruttoareal: Ca.
20.000 kvadratmeter
Byggherre:
Dusavik utvikling AS (K2 Stavanger)
Totalentreprenør
bygg: Total Betong
Kontraktssum ekskl. grunnentreprise: 390,5 millioner kroner ekskl. mva.
Arkitekt: Aros Arkitekter
LARK: Head Energy UP
Rådgivere: RIB, RIG, RIBfy, RIM,
RIAku, RI Dagslys: Sweco l RIBr: Head
Energy Branncon l RIBr
røykventilasjon: Asplan Viak l RIVA: Head Energy UP l RIVv: Reyrr l RIVr og
trykkluft: Norconsult l RIB prefab:
Core Technology
Underentreprenører og leverandører:
Stål: AK Mekaniske l Elektro:
Elektrofag Jæren l
Betongelementer: Finnøy Betong l Sandwichelementer: Ganitt Entreprenør l Porter: Hörmann l Kraner: Industrikran Norge l Lagerinnredning: Inge S. Årstad l Industrigulv: Concrete Solutions l Innredning: Moelven Modus, Bjerks Trevarefabrikk l Oppmåling, utstikking: Pro Dok 3D l Taktekking: Protan Entreprenør l Grunnarbeid: Stangeland Maskin l Glass/alu: Time Aluminium l Heis: TKS Heis l Ventilasjon: Urd Klima l Gulv: Velde Gulv l Maler: Meik l Fuging:
Allfug l
Brannsikring: Firesafe l Trapper og
rekkverk: Midthaug l Beslag,
portomramming, sykkelskur: Brødrene Lie l Gulvbelegg: T. Lund l Tømrer: Svela Bygg l Mur, puss: Gjesdal & Rødberg
I nybygget har nå 450 Baker
Hughes-ansatte sin arbeidsplass. Totalbetong AS har vært totalentreprenør, med
ansvar for fremdrifts- og prosjektstyringen fra kontraktsinngåelse sommeren
2024 til overlevering før årsskiftet 2025. Byggherre er Dusavik utvikling AS,
eid av K2 Stavanger AS, Norsea Eiendom Dusavik AS og Brekke Investering AS.
Prosjektet ligger på et område eid av K2, og byggherren hadde opparbeidet
grunnen før Totalbetong ble involvert.
Prosjektdetaljer
Nybygget handler i realiteten om
produksjonslokaler, med tilhørende støttefunksjoner, utformet for
optimalisering av produksjonsprosessene til Baker Hughes. Det har også vært
førende for Totalbetong.
– Vi har bygget for at leietaker
skal få best mulig drift, beskriver totalentreprenørens prosjektleder Martin
Furenes.
Han ble involvert da Totalbetong
signerte kontrakten med byggherren. Nå, om lag halvannet år etter, bekrefter
han at dette har vært et godt prosjekt. Senere samme dag skal han gå en
sluttrunde på bygget med representanter fra K2 og Baker Hughes.
Prosjektet består i realiteten av
flere enheter. Bygg 1 rommer arealer for administrasjonen, som støtte for lager
og logistikk. Der er en enkel resepsjon, cellekontor, kontorlandskap, møterom,
garderober og teknisk rom. Hoveddelen av bygget er et romslig lager. Bygg 2 er
et administrasjonsbygg, som støtte for verkstedene i byggene 3–5. Bygg 2
inneholder spiserom, garderober, kontor og kontorlandskap, møte- og datarom,
samt teknisk rom. I tillegg er hovedtavlerom, industrivern, kompressorrom og
trafo-stasjon samlet her. Verkstedbygget er delt inn i tre haller, og
inneholder sveisehaller samt test-, inspeksjons- og lagerhall. Prosjektet
rommer også utvendige lagringsområder med takoverbygg.
Rammene
for prosjektet
Byggherren startet arbeidet med
konseptutviklingen da det ble snakk om at Baker Hughes vurderte å avslutte sin
forrige leiekontrakt. Da den avgjørelsen ble tatt, og ansvaret for
realiseringen gikk til Totalbetong, begynte de arbeidet med detaljprosjekteringen.
– I juli 2024 var vi enige om hva
som skulle bygges, og oppstart på byggeplassen allerede måneden etter,
forklarer Furenes.
Foruten å utforme bygg optimalisert
for Baker Hughes, har fremdriften vært en avgjørende faktor. I og med at deres
gamle leiekontrakt utløp ved årsskiftet, var det avgjørende at alle ansatte og
prosesser var på plass i nybygget i desember. Blant Totalbetongs tiltak for å
løse den utfordringen var å bygge med størst mulig grad av prefabrikkerte
elementer. Da kan flere prosesser gå parallelt.
Faktorer
for å lykkes
Samtidig som arbeidet med detaljene
startet, begynte arbeidet med å kontrahere alle underentreprenørene.
– Mye av min jobb handlet om å
innhente priser, sammenligne priser og se at potensielle leverandører har
priset seg riktig. Vi fikk med oss entreprenører som har vist god
gjennomføringsevne på prosjektering og utførelse. I all hovedsak gikk
kontraktene til firma vi kjenner fra før. Men vi forsøkte også å få inn noen
nye firmaer. Det er viktig. Det er ingen som har monopol på å jobbe for oss,
sier prosjektlederen.
Starten av prosjektet bar preg av
intens prosjektering, som måtte styres i henhold til planlagt utførelsesplan.
Alle involverte parter satte inn store ressurser på prosjektet fra begynnelsen
av. Det gjorde at de fikk flest mulig parallelle aktiviteter i gang samtidig,
og gav dem en «flying start» på prosjektet.
Det trekkes frem at et tett
samarbeid mellom Totalbetong som totalentreprenør, Dusavik Utvikling som
byggherre og Baker Hughes som leietaker har vært helt avgjørende for å lykkes i
å få en god prosess i gjennomføringen.
Hensiktsmessig
Aros Arkitekter AS, ved Olav Urstad, ble
engasjert av byggherren allerede i konseptutviklingsfasen. Da kontrakten med
Totalbetong var inngått, fortsatte han under deres ledelse.
Administrasjonsdelen i bygg 1 består
av prefabrikkerte betong-elementer i fasaden og innvendige bærevegger, plassert
på betongfundament. Etasjeskillerne er prefabrikkerte hulldekkeelementer, mens
innvendige lettvegger er satt opp som systemvegger og -himling. Lagerdelen av
bygget har også betongfundamenter, men med hovedbæresystem av stål. Der er
fasadene sandwichelementer og takplater av stål.
Bygg 2 er også realisert av
prefabrikkerte betongelementer i fasade og innvendige bærevegger, på
betongfundament. Etasjeskillerne er prefabrikkerte hulldekkeelementer, mens
innvendige lettvegger er satt opp som systemvegg og -himling. Verkstedene i
bygg 3–5 har også stål i hovedbæringen, med stålsøyler plassert på
betongfundamenter. Fasadene er stål sandwich-elementer, og takplatene er av
stål.
De utvendige lagrene har også
betongfundament, med stålplatetak som hviler på hovedbæresystem av stål. Der er
veggene kledd med Royal Natur trekledning.
– Hvordan vil du beskrive
arbeidet?
– Som en god prosess, preget av
tillit, høy kompetanse, god gjennomføringsevne og korte beslutningslinjer. Vi
laget tidlig en detaljert fremdriftsplan, og involverte underentreprenørene
etter hvert som de ble engasjert, slik at de også satte sitt preg på
fremdriften. Og så gikk det akkurat som planlagt, sier Martin Furenes.
– Med så kort tid fra oppstarten av
prosjekteringen av detaljløsningene til oppstarten av produksjonen av
bygningsdelene, og med stort innslag av prefabrikkerte løsninger, har det vært
kjekt å se hvordan alt gikk som planlagt etter hvert som elementene kom til
byggeplassen, utdyper Furenes.
Totalentreprenøren hadde selv
ansvaret for å støpe punktfundamentene byggene hviler på. Mens de arbeidet med
disse, ble stålsøyler og betongelementer produsert.
– En ser lite av det som skjer den
første tiden i et slikt prosjekt, alt graves ned. For Baker Hughes’ del var det
avgjørende at vi ble ferdige i tide. Derfor hadde vi tett oppfølging i starten.
Det ble en milepæl da den første søylen ble montert den dagen den skulle, i
henhold til fremdriftsplanen. Etter det ble skuldrene litt senket, forteller
han.
Planlegging
og styring
Totalentreprenørens prosjektleder har
hatt det øverste ansvaret i prosjektet. Han har hatt med seg en
prosjekteringsleder, som har ledet prosjekteringsgruppen, samt en anleggsleder
som har vært driftsansvarlig. Anleggslederen har igjen hatt en byggeleder for
hver av de tre bygningsmassene med på laget. Deres ansvar har vært å følge opp
at alt har gått som planlagt i den daglige driften.
– Hva er suksesskriterier for et
slikt oppdrag?
– God planlegging, god prosjektering
og at en har med seg underleverandører som vet hva vi ønsker og hvilke
kvaliteter vi vil ha. Når en alltid skal velge på pris, og lander på de
billigste entreprenørene, er det utfordrende å få til et godt produkt til slutt.
Jo mer som kan standardiseres, jo lettere er det også å få gjennomgående god
kvalitet.
Miljøhensyn
Nybygget har energimerke A. En
luft-til-vann-varmepumpe, plassert på taket av bygg 5, forsyner hele
bygningsmassen med oppvarming. En energisentral, på en innvendig mesanin i bygg
4, fordeler varmt vann til oppvarming gjennom innstøpte varmerør i gulv og
radiatorer i administrasjonsdelene, aerotempere i lager og verksted, samt
varmebatterier i ventilasjonsanleggene. På lager- og verkstedtak er det montert
solcelleanlegg, som overfører solenergi til el-tavlene.