Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Fakta
Sted: E6 gjennom Grane kommune i
Nordland
Lengde: 12,4 kilometer
Kontraktsform: Totalentreprise
Totalentreprenør: LNS
Kostnad: 1,4 milliarder kroner
Fire bruer: Valryggen bru 387 meter,
Svenningelv bru 145 meter, Stengvassbekken bru 16 meter og Ytre Langvassjota
bru 34 meter. I tillegg er det bygd overgangsbru for Nordlandsbanen på 80 meter
og gang- og sykkelveibru på Trofors på 80 meter.
To tunneler: 2.040 meter og 100 meter
Prosjektering elektro: Traftec l Prosjektering øvrige fag: Aas-Jakobsen Trondheim
Øvrige entreprenører og leverandører:
Risa l HAK l Traftec l Veidekke Industri l Spordrift l Overhalla
Betongbygg l AG Tunnel l Arvid Gjerde l Odd Einar Kne l Paneda l Polarkran l Transportsentralen
Mosjøen l Loe
Midt-Norsk Betong Mosjøen
I 2019 sto strekningen
Kapskarmo–Svenningelv på 12,1 kilometer ferdig, og totalt er det i denne delen
av prosjektet gjennom Grane kommune bygget 22,5 kilometer ny E6. Den er blitt
2,5 kilometer kortere enn den gamle strekningen.
Det var LNS, i skarp konkurranse med
to andre arbeidsfellesskap, som sikret seg totalentreprisen med en kontraktsum
på 1,4 milliarder kroner.
Denne delen av den nye E6 er bygget
vest for Trofors sentrum og på vestsiden av Svenningelv og Vefsna. Bruene over
elva er bygget ved Svebakken i sør og Lien i nord. Et nytt kryss til riksveg 73
mot Hattfjelldal og Sverige er etablert på Svebakken sør for Svenningelv bru.
Og det er også bygget gang og sykkelbru over Troforsen.
Byggeperioden gikk fra høsten 2021
til høsten 2024.
Måtte
flytte veilinja
Grunnforholdene gjorde at Statens vegvesen i siste liten måtte legge om
veilinja på deler av parsellen Svenningelv – Lien. Et område med kvikkleire
gjorde at den opprinnelige planen måtte skrinlegges, og deler av veitraseen ble
lagt vest for jernbanen som sikret fast fjell under det meste av veien.
Resultatet ble at tunnelen ble 1.000 meter lengre enn opprinnelig plan, og er
nå i overkant av to kilometer.
– Konsekvensen av de utfordrende
grunnforholdene i opprinnelig trase gjorde at prosjektet ble teknisk mer
utfordrende å bygge, med store motfyllinger og tilhørende erosjonssikring.
Dette påvirket også kostnaden i noen grad, forteller delprosjektleder Stian
Rystad i Statens vegvesen.
Rystad sier at det var en stor
fordel for alle parter at utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget skjedde
omtrent parallelt med planprosessen.
– Det er ganske uvanlig, siden
planprosessen ofte går flere år i forkant av anbudsdokumentene. Men løsningen
her var både rasjonell og effektiv, som sparte alle parter for dobbeltarbeid.
Møtte
trøbbel i tunnelen
Men alle parter var uforberedt da de
under tunneldrivingen møtte en løsmassesone som skulle vise seg å stoppe
framdriften i hele fire måneder.
– Selv om det var gjort grundige
prøveboringer og totalsonderinger i grunnen der tunnelen skulle gå, viste det
seg å være en svakhetssone på omtrent 70 meter som gjorde at entreprenøren
måtte stoppe arbeidene helt. Denne løsmassesonen besto av en kombinasjon av
leire, morene og forvitret berg, en temmelig kompakt masse som var vanskelig å
se på boreprøvene. Selv Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) karakteriserte
dette som et interessant tilfelle, sier Rystad.
Etter innsats fra et bredt norsk
fagmiljø på området, valgte man en metode der taket i tunnelen ble forsterket
med lange stålrør. De ble boret og støpt inn i lengderetningen for å armere
løsmassene. I en litt mindre profil, under buen av stålrør, ble det tatt ut en
halvmåne for buen i tunneltaket. Deretter ble løsmassene fjernet i nedre del av
tunnelen bit for bit. Og til slutt sikret med betong før prosedyren kunne
gjentas.
– Resultatet er at svakhetssonen nå
er et støpt betongrør med ca en meter tykke vegger rundt på hele
tunnelprofilen. Takket være god innsats fra både entreprenør og øvrige
fageksperter på dette området, gikk dette veldig bra, og i dag er kanskje denne
delen den sikreste delen av hele tunnelen, påpeker Rystad.
Første
E6 som flyter på myr
Noe som gikk veldig bra, var byggingen av
den delen av den nye E6’en som går over et myrområde på cirka 600 meter.
Tradisjonell uttrauing av myr i forbindelse med veibygging innebærer store
utslipp av CO2, noe som var bakgrunnen for at LNS i sitt tilbud foreslo å bygge
veien oppe på myra, slik det var vært gjort på mindre veier mange steder i
landet, men aldri med en høytrafikkert vei som E6.
Teknikken går ut på å legge fiberduk
og et armerende nett rett på myra. Deretter legges flere tynne lag med grus og
etter hvert stein på toppen. Hvert lag er på cirka 75 centimeter og det må gå
to til tre uker før et nytt lag kan legges oppå. Prosessen må skje gradvis,
slik at underlaget tåler den belastningen som veien innebærer.
– Myra blir presset sammen til det
halve. Da blir den også stabil nok til at veien kan legges på toppen. Samtidig
bevares myra intakt og bevarer sitt naturlige vannivå på begge sider av vegen.
Vannet i myra er som et hermetisk lokk. Det hindrer planterestene i å brytes
ned, og dermed at CO2 slippes ut, forklarer Stian Rystad.
Både
kaldt og varm
Arbeidene startet opp høsten 2021, og at
Helgeland kan være tøft sted rent klimamessig, skulle det vise seg de kommende
årene. Særlig vinteren 23/24, da det var få dager med temperatur over minus 15
i perioden oktober til mars. Det skapte utfordringer særlig for støpearbeidene,
men med bruk av varme gikk også det unna. Delprosjektleder Rystad kan ellers
fortelle om både ekstreme nedbørsmengder og varmeperioder i løpet av de fire
årene som arbeidet har pågått.
Nå gjenstår bare litt reparasjoner
på den gamle E6, blant annet skal det bygges en ny bru og få ny asfalt, før ti
kilometer skal overleveres i god stand til Nordland fylkeskommune.
Og skryten sitter løst når vi ber
ham si noe om entreprenøren:
– LNS har hatt svært flinke folk på
dette prosjektet. De har gjennom hele byggeperioden vært løsnings-orienterte,
og har strukket seg langt for å få ting til. Alt har fungert veldig bra, sier
Vegvesenets delprosjektleder Stian Rystad.
Mange
utfordringer underveis
– Dette har vært et både stort og
komplekst prosjekt for oss i LNS AS. Det sier prosjektlederen Bernt Jøran
Reinholtsen for entreprenørselskapet som sikret seg det som er den største
totalentreprisen, innen samferdsel, i selskapets historie.
– Byggingen av veiprosjektet E6
Svenningelv-Lien forbi Trofors har innehold utfordringer innenfor de fleste
disipliner innen anleggsteknikk; veibygging i variert og krevende terreng der
en strekning for første gang er lagt rett på myr og en tunnel der en uforutsett
løsmassesone krevde både uvante og krevende løsninger. Fire store bruer med
krevende noe uvanlige byggemetoder, der Valryggen og Svenningelv bru ble bygget
med lanseringsmetoden, der element for element støpes på land og skyves ut på
pilarene. Og ikke minst krevende miljøkrav tett på elver som både er vernet og
som er viktig gyteområde for laksebestanden i elven Vefsna, og bygging av vei
gjennom en gammel sølvgruve med fare for syreavrenning ut i elva, sier
Reinholtsen.
Bernt Jøran Reinholtsen forteller at
de ikke ga det billigste tilbudet på oppdraget, men at det var planen for
gjennomføring og organisasjon, som gjorde at de skåret høyest i Vegvesenets
vurdering av tilbudene.
Gode underentreprenører
Med seg på
det store oppdraget har LNS hatt flere viktige aktører. Selv sto de for alt av tunnelbygging,
tunnelportaler og de mindre bruene og kulvertene. Som underentreprenører hadde
Risa AS alt av grunnarbeider og vei i dag. Bruspesialisten Hak Entreprenør AS
fra Alta sto for byggingen av de to største bruene, gang-sykkelbru i Trofors
sentrum, samt jernbanebrua som krysser over den nye veitraseen. Traftek AS har
stått for alt av elektronikk, da særlig i tunnel, Veidekke Industri AS har hatt
alt av asfaltering, mens Spordrift AS, nå Bane Nor har utført alt av
jernbaneteknikk. Og sist, men ikke minst har Aas Jakobsen AS vært rådgivende
konsulent gjennom hele prosessen.
–
Kunne vært bedre økonomisk
På spørsmål om hvordan dette store
prosjektet med kontraktsverdi på 1,4 milliarder kroner ble rent økonomisk for
LNS, svarer prosjektsjefen:
– Økonomisk skulle vi gjerne sett at det hadde blitt
bedre. Hverken vi eller våre underentreprenører har vært med på en
totalentreprise på denne størrelsen. Vi føler oss trygge på at vi har levert et
godt produkt både kvalitets- og gjennomføringsmessig, og har lært enormt mye
gjennom dette prosjektet.
– Løsmassesonen i tunnelen gjorde at
vi spiste opp den slakken vi hadde lagt inn som en reserve før oppstart, og det
har gjort at vi har vært noe presset på tid i sluttfasen. Men vi overleverer
prosjektet til byggherren til riktig tid, selv om åpningen ble forskjøvet med
14 dager som en konsekvens av at styringssystemet i tunnelen sviktet under
testingen, sier han.
Berømmer
samarbeidet
LNS har, sammen med sine
underentreprenører, på det meste hatt 140-150 ansatte på veiprosjektet som går
gjennom Grane kommune sør for Mosjøen i Nordland. Nå er de i ferd med å rigge
ned, og både prosjektlederen og brakkeriggen er snart på vei til et nytt, stort
veiprosjekt; tunnel og skredsikring på riksvei 13 i Suldal i Ryfylke, som LNS
og Risa har inngått arbeidsfellesskap for å løse.
Prosjektleder for LNS, Bernt Jøran
Reinholtsen, beskriver gjennomføringen og samarbeidet med Statens vegvesen som
det beste han har opplevd i sin tid i anleggsbransjen.
– Så store og komplekse
prosjekter som denne veistrekningen har vært, må man løse sammen. Derfor har
jeg hatt som prinsipp om at ingen ting skal være hemmeligheter og krevd åpenhet
om absolutt alt. Det har gjort at vi har hatt en åpen og svært god dialog med
Statens vegvesens folk fra dag én, og det har vi klart å holde gjennom hele
perioden. Vi har i det hele tatt hatt det veldig fint i lag, på en måte som jeg
aldri har opplevd med en byggherre før, sier Reinholtsen.