Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Fakta
Sted: Stabekk
Prosjekttype: Leiligheter
Bruttoareal: 22.700 kvadratmeter (inkl P-kjeller)
Byggherre: Professor Kohts vei Utvikling AS (Bertel O. Steen Eiendom, Ender Invest, Backe Prosjekt)
Totalentreprenør: Backe Stor-Oslo
Kontraktsum eks. mva.: 551 millioner kroner
ARK: HRTB AS Arkitekter
LARK: Bar Bakke
Rådgivere: SØK: Versto l RIB, RIG, RIM:
Multiconsult l RIBr: WSP l RIAku, RIVA: Sweco l
RI Vei: Norconsult l RIBfy: COWI
Underentreprenører/Leverandører: Grunn- og
utomhusarbeider: Håkanes Maskin l Betongarbeider: Tronrud
Betong l
Prefab: Loe Betongelementer l Avretting: Gulvavretting l
Muring: Tveiten & Riis l Flis: Bygg & Mal l
Gulv: Parkettpartner l Solskjerming: KvintBlendex l
Dører og vinduer: Maxbo Proff l Lås: Lås og Prosjekt l
Taktekking: Euro Blikk og Tak l Sedum: Bergknapp l
Blikkenslager: Franke Onsrud Blikkslageri l Ståltrapper og rekkverk: GBS
Produkter l
Sportsboder, postkasser og sykkelstativ: Ingeniør Larsson l
Glassfasade: H-Fasader l Maler: Artea Malermester l
Himling: Arne Himling l Kjøkken: Studio Sigdal l Skilt: Taberna
Ramme l
Rør, sprinkler og ventilasjon: NTI l Elektro: Elektro-Term l
Heis: Schindler l Badekabiner: Tigbro l Tretrapper:
Trappekompaniet l Stillas: Christiania Stillas l
Brakker og utstyr: Cramo l Renhold: URT
Prosjektet Smedens Hage, ved Professor Kohts vei 77-87 i
Bærum, ligger 250 meter fra Stabekk sentrum. Området er omkranset av boliger og
på sørsiden ligger E18, som nå er under utbygging – og hvor man snart vil
etablere det mye omtalte Stabekklokket med store grøntområder. Som en del av
dette blir det også kort vei til Fornebulandet.
Stabekk stasjon ligger også like ovenfor prosjektet,
og som en del av utbyggingen er det opparbeidet en gang- og sykkelsti til
stasjonsområdet, og derfra videre til Stabekk sentrum.
– Vi mener beliggenheten er meget god, med kort vei
til det meste. Ikke minst vil området få et nytt element når Stabekklokket
snart kommer på plass. Prosjektet har også attraktive leiligheter og
fellesarealer samt gode utomhusarealer, sier prosjektleder Ingeborg Rønneberg
Høklie i Backe Prosjekt. Sammen med Bertel O. Steen Eiendom og Ender Invest
står Backe Prosjekt bak utbyggingen, som skjer i regi av selskapet Professor
Kohts vei Utvikling AS.
– Da vi la ut prosjektet for salg våren 2022 solgte
det meget godt helt fra starten. Selv om vi da var i en vanskelig tid hvor
krigen i Ukraina nettopp hadde startet og det var et krevende prisbilde, var
det tydelig at prosjektet traff godt i markedet. I utgangspunktet var
prosjektet delt opp i to trinn, men når vi solgte såpass bra valgte vi å slå
det sammen og bygge ut hele prosjektet i ett trinn. I likhet med resten av
bransjen har vi merket at markedet er noe tyngre nå, og det er 17 ledige av
totalt 157 enheter i prosjektet. Dette inkluderer også noen av de åtte
town-housene i prosjektet, legger Rønneberg Høklie til. Hun forventer at
interessen tar seg opp nå som hele prosjektet står ferdig og mulige kjøpere kan
se hvordan området er blitt.
Samarbeid siden
2017
Samarbeidet mellom de
tre byggherrene ble innledet i 2017, og det er blitt jobbet med å tilpasse
prosjektet og utbyggingen siden den tid. Rønneberg Høklie peker på at
samarbeidet med kommunen gikk bra, og at de fikk på plass gode løsninger.
Signeringen av totalentreprisen med Backe Stor-Oslo
fant sted i november 2022, og da var allerede rivearbeidene på deler av den
drøye 14 mål store tomten i gang.
– Det var relativt
omfattende grunnarbeider som måtte til. Det hadde blant annet stått en gammel
bensinstasjon på tomten tidligere, noe som medførte ekstraarbeid med noen
nedgravde tanker vi ikke hadde kjennskap til. Men vi hadde et tett og godt
samarbeid med grunnentreprenøren, så på tross av at det var noen uforutsette
forhold, så løste dette seg på en godmåte uten unødig påvirkning av
fremdriften, forteller prosjektleder Christian Eriksen i Backe Stor-Oslo.
Store deler av
tomten måtte peles til fjell, og der hvor det var kortere vei til fjell
benyttet de betongpilarer. I utgangspunktet hadde de også sett for seg at de
måtte spunte deler av tomten, men klarte å unngå dette gjennom
prosjekteringsfasen. I bakkant av tomten måtte det derimot gjøres sikingstiltak
av fjellskjæringene
– Vi gjennomførte fjellsikring med bolter og sprøytebetong, og dette skjedde i tett samarbeid
med geotekniker og grunnentreprenør, sier Eriksen. Han sier de også har jobbet
tett på flere naboer, og at dette har løst seg på en god måte.
– Vi har opplevd en
god dialog og prosess med naboer gjennom utbyggingsfasen, men ikke minst i
forkant av byggearbeidene. Her har byggherren gjort en meget god jobb med å
komme i god dialog med naboer slik at vi har klart å ha et godt forhold hele
veien. Mange mener nok at området er blitt et mye bedre sted etter at
utbyggingen er ferdig enn når området besto av industri. Det er mange som har
fulgt prosjektet tett, og det er også flere av naboene som har kjøpt seg
leilighet i prosjektet, utdyper Eriksen.
Tre uterom
Hele prosjektet består av 157 leiligheter fordelt på ni
blokker, som delvis er på tre, fire og fem etasjer. Under blokkene er det
bygget en stor felles parkeringskjeller.
– Denne går under store deler av tomten, og det er
flere parkeringsplasser enn leiligheter. Enkelte har kjøpt to
parkeringsplasser, og det er flere gjesteparkeringsplasser i
parkeringskjelleren, sier Rønneberg Høklie. Alle plasser er klargjort for
elbillader.
I kjelleretasjen er det også flere områder for
sykkelparkering samt boder og tekniske funksjoner. Alle leiligheter har tilgang
til parkeringskjeller med heis.
HRTB AS Arkitekter skriver i sin beskrivelse av
prosjektet at bebyggelsen er komponert rundt tre uterom med hver sin karakter,
knyttet sammen av en intern strøksakse.
– Snarveien mellom
Professor Kohts vei og Stabekk stasjon går gjennom det største parkrommet og
blir områdets sentrale punkt. Mot øst avsluttes strøket med en plass som rammer
inn de verneverdige byggene kalt Lilleholtet. Byggene langs Professor Kohts vei
skjermer uterommene og bebyggelsen bak. Forskutte volum og varierende høyder er
brukt for å skape variasjon i det arkitektoniske uttrykket. Det er innslag av
teglrelieff i fasaden, skriver arkitekten. Rød tegl skal binde bebyggelsen
sammen.
Startet på midten
Entreprenøren valgte å starte med byggingen av råbyggene
fra midten av tomten, og har deretter bygget seg ut.
– Det er helt klart et stort prosjekt, og et av de
større vi i Backe Stor-Oslo har gjennomført. Selv om det er et stort prosjekt,
kan det også betraktes som ni mindre prosjekter på samme tomt, og planlegges
med repetitiv drift. Vi har bygget på et meget trangt område, så god logistikk
har vært en suksessfaktor. Vi startet midt på tomten, og bygget oss raskt ut
til hver side med råbyggene, for å legge til rette for påfølgende innvendige
fag, sier Eriksen.
Dette medførte at det var stor aktivitet på tomten,
der man i den ene enden kunne jobbe med grunnarbeider mens det i den andre
enden pågikk innredningsarbeider i snart ferdige bygg.
– Det var stor samtidig aktivitet, påpeker Eriksen.
Backe-Stor Oslo har hatt egne folk på tømrerarbeidene,
foruten dette er det benyttet underentreprenører.
Prefab
Kjelleren er utført i plasstøpt betong og råbyggene er satt
opp med prefabrikkerte betong- og stålelementer. Prefab-leveransen ble uført av
Loe Betongelementer og montert av Loe Elementmontasje.
Det ble benytte to mobilkraner og en selvreisende
tårnkran i utbyggingen. Disse har også heist inn baderomskabinene.
– Logistikken har vært en suksessfaktor for
prosjektet, men også en utfordring som har krevd mye planlegging og
tilrettelegging, sier Eriksen.
– Jeg er ekstremt
imponert over jobben som er gjort, ikke minst med alle de samtidige oppgavene
som er gjennomført, sier Rønneberg Høklie.
I fasadene er det
benyttet en lys rød teglstein, med noe innslag av trepanel.
– Det var også krav
fra kommunen om en viss variasjon i fasaden, noe som er hensyntatt i
prosjektet. Blant annet er det teglrelieff på enkelte partier av fasaden,
spesielt mot Professor Kohts vei. Det er også ulike grep som er gjort for å
skille de ulike byggene, og byggenes plassering skaper variasjon i prosjektet,
legger Eriksen til.
Store deler av
takene har sedum og består ellers i hovedsak av takterrasser. Flere av
toppleilighetene har egne takterrasser, men på et av byggene er det også en
stor felles takterrasse for alle beboerne.
Det er valgt en
generelt høy standard i leilighetene, og Rønneberg Høklie forteller det ikke
har vært utstrakt bruk av tilvalg fra kjøperne.
Oppvarming i
leilighetene skjer med vannbåren gulvvarme.
– Prosjektet har
flere gode kvaliteter og gode planløsninger for de ulike fasene i livet, som vi
ser markedet har satt pris på, forteller Rønneberg Høklie.
En del av utbyggingen består også av town-houses som
går over to etasjer.
– De har egen adkomst fra fellesområdene og utgang til
felles hage i bakkant. De vil dermed kunne passe for småbarnsfamilier som
ønsker å bo lettvint, mener Rønneberg Høklie.
I utbyggingen er det også lagt vekt på å utarbeide
gode fellesarealer, som blant annet grøntområde mellom blokkene, med ulike
lekestativ og sitteplasser. Her er det også plassert en stor trestamme fra et
av trærne som ble felt på tomten i forbindelse med utbyggingen.
– Denne fungerer godt som lekestativ, påpeker Eriksen.
Verneverdig villa
En sentral del av
utbygningen er også verneverdige Villa Lilleholtet. Dette huset, med en
tilliggende smie, er fra 1800-tallet og er pusset opp og bevart, og er nå en
del av sameiet. Villaen skal fungere som et samlingspunkt for beboere med
tilknytning til en eplehage og en snekkerbod. Her var det både skysstasjon og
kolonial før smeden Hertzenberg og hans familie flyttet inn på 1900- tallet.
Det er også herfra prosjektert har hentet sitt navn, Smedens Hage.
– Dette har vært et eget prosjekt i prosjektet. Det
som kunne tas vare på er bevart og vi har pusset opp og rehabilitert deler av
bygget. Mest mulig er bevart slik det var og den gamle stilen og sjelen i
bygget er bevart, sier Rønneberg Høklie.
Miljøfokus
Både byggherre og entreprenør har hatt flere
miljøambisjoner i prosjektet. Det innebærer blant annet fossilfri riving, samt
at grunnarbeidene også er gjennomført fossilfritt med bruk av biodiesel.
– Miljøarbeidet startet alt i prosjekteringsfasen, og
har vært høyt prioritert, sier Rønneberg Høklie.
– Det er også brukt
lavkarbonbetong og miljøgips i hele prosjektet. I forbindelse med riving av
eksisterende bygg på tomten ble det gjennomført ombruksanalyse og enkelte
materialer ble gjenbrukt i nybyggene og noen materialer ble benyttet av andre
og øvrige materialer er levert til gjenbruk, sier Eriksen.
De har benyttet ett av de ni ny byggene som
testprosjekt med tanke på avfall og gjenbruk.
– Vi har forsket på
hvordan vi kunne unngå mest mulig avfall, og teste effekten av precut
stenderverk kontra stenderverk i faste og fallende lengder. Slike
testprosjekter gir oss viktige erfaringer for kommende prosjekter og bidrar til
kontinuerlig forbedring. Vi har også hatt stort fokus på sortering. Vi endte på
en avfallsmengde på 22,3 kg per kvadratmeter og en sorteringsgrad på 98
prosent. Materialgjenvinningen endte på nær 80 prosent Dette er resultater vi
veldig godt fornøyde med, sier Eriksen.
Grunnentreprenør hadde også et steinknuseverk på
tomten der de produserte egen pukk, hvilket kan bidra til å redusere
transporter til og fra byggeplassen.
– Det er jobbet godt med miljø for å pushe oss videre,
og vi er glade for at byggherre også har vært så involvert og engasjert i dette
arbeidet, legger Eriksen til.
Godt fornøyde
Innflyttingen i prosjektet startet i januar i år for de
første blokkene, og de siste blokkene ble overtatt av kjøperne i juli.
– Vi kom i mål til avtalt tid og leverte som
opprinnelig avtalt, selv med noen utfordringer tidlig i prosjektet. Det er vi
godt fornøyde med, sier Christian Eriksen.
– Vi er veldig godt fornøyde med resultatet. Jeg synes
det er blitt et veldig bra prosjekt, legger Rønneberg Høklie til.