Frakkagjerd ungdomsskule

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Kommer du inn i det såkalte hjerterommet i skolebygget, får du følelsen av å være i en katedral. Minst 14 meter over gulvet strømmer lyset nedover deg fra en diger glasskuppel. Under kuppelen er et stort amfi med sitteplasser til alle skolens elever. Benkene i amfiet er dekket med parkett på overflaten og vender mot en scene, som skal gi rom for mange framtidige utspill, innspill, musikalske innslag og ulike sceniske aktiviteter.

I dette store allrommet i sentrum av det runde bygget er det også bibliotek og ymse fleksible aktivitetsrom. Gallerier, som i et operabygg, omkranser hjerterommet i tre etasjer. Fra hvert galleri kan elevene trekke seg tilbake til sine respektive undervisningsrom.

En trapp, som foreløpig mangler rekkverk, snor seg oppover i etasjene på utsiden av heisrommet.

Rominndeling, funksjoner og utrustning kommer vi tilbake til. Men først litt mer om ideen til form og konstruksjon av dette uvanlige og sirkelrunde skolebygget.

Oreo-kjeks

– I første møte med arkitekt-firmaet Holon ble vi sittende og måpe og bare se på hverandre. Hva i all verden var dette. Skissen av skolebygget som vi fikk servert lignet mest på en Oreo-kjeks, sier Geir Egil Høvring. Han er daglig leder i entreprenørfirmaet GL Prosjektservice.

Men etter hvert ble partene enige om å bearbeide prosjektet videre med utgangspunkt i skissen.

– Jeg sa den gangen at enten blir vi nummer 1 eller så havner vi på sisteplass i Tysvær kommunes pris- og designkonkurranse, sier Høvring

Det ble faktisk sisteplass etter første innlevering. Men etter at grupperingen bak det sirkelrunde designet, Holon, Sweco og GL Prosjektservice, hadde svart på en del spørsmål fra byggherren og bearbeidet konseptet, vant de konkurransen.

– Hovedtrekkene i den første skissen fra Holon er nå blitt realisert. Designet var en innertier, sier Høvring.

Søyler av massiv tre

Eivind Høvring, som er totalentreprenørens prosjektleder, viser oss rundt sammen med sin far Geir Egil Høvring, daglig leder i GL Prosjektservce.

Ståltrapper fører opp til andre etasje og til undervisningslokalene. En svalgang løper rundt hele bygget i andre etasje. Rekkverket på utsiden, er i likhet med ytterveggene ellers, kledd med impregnert trevirke av typen Møre Royal.

Innvendig er veggene i undervisningsrommene kledd med plater i kryssfiner, som er behandlet med en hvitpigmentert olje. Innvendige skillevegger er bygget av limtre.

Gulvene i andre og tredje etasje har linoleumsbelegg, mens en stor del av gulvarealet i første etasje har slipt betong, som er deretter er impregnert og polert med HTC Superfloor.

Prosjektleder Eivind Høvring forteller at de har hatt en gjennomgående arbeidskrevende prosess med behandling av alle dragere og skråstivere av massivtre, som ligger åpent inne i undervisnings- og oppholdsrom. Alle disse massive konstruksjonene, som en periode sto fritt ute i vær og vind, måtte møysommelig pusses og deretter oljes for å en fin overflate og beholde en lys farge.

Utfordrende kuppel

Blant utfordringene med å reise et sirkelformet bygg nevner prosjektlederen at det var uvant og tidkrevende å måle seg nøyaktig ut fra et fast punkt til et annet.

 – Da måtte vi ha hjelp fra landmålere, forteller Høvring.

En spektakulær del av byggeprosjektet ble nådd da kuppelen over hjerterommet skulle bygges. Eivind Høvring forklarer at det måtte settes opp et kraftig stillas midt under kuppelen. Bjelkene i kuppelen måtte først kranes opp og legges med den ene enden på kanten av stålkonstruksjonen under kuppelen, mens den andre enden midlertidig hvilte på en forskalingsbjelke på toppen av stillaset. Trebjelkene ble deretter låst sammen i midten av kuppelen i en krone av stål, hvor et sveisepunkt av stål i enden på hver limtrebjelke ble festet inn.

Kuppelen ble deretter kledd med trelags isolerglass, et glass som også demper noe av solinnstrålingen. Beslagene rundt glasset i kuppelen er av aluminium, mens en vifte under kuppelen skal bidra til nedkjøling på ekstra varme dager.

Flere utfordringer

– Men hvilke andre begrensinger og muligheter bringer et rundt design med seg?

– Vi unngår i stor grad å bruke areal til korridorer samtidig som alle brukerne i huset får lik tilgang til det sentrale samlingstedet i bygget, hjerterommet under kuppelen, sier Ingunn Palmesen i arkitektfirmaet Holon. Hun legger til at det runde bygg vil heller ikke få noen framside eller bakside.

Palmesen sier videre at designet gir mindre rom for prefabrikkering og til tross for den runde formen må bygningen utvendig bygges fasettert. Det betyr i praksis at bygget deles opp i 20 «kakestykker» hvor hver tyvendedel av ytterveggen blir rett.

– Likevel vil synsinntrykket bli et rundt bygg. Det utvendige rekkverket langs svalgangen kan derimot bygges tilnærmet buet. Dette er et spennende prosjekt med et design som vi kanskje kan benytte også i et annet skolebygg, sier Palmesen.

Dagslys og automatikk

– Hele bygget er spesielt. Det er et spennende og innovativt konsept. Det er gøy med en byggherre som tenker nytt, som opptrer selvstendig og framoverlent, sier Espen Schreiner i rådgivingsselskapet Sweco. Representanter fra flere faggrupper hos Sweco har deltatt i utviklingen av design og konstruksjon gjennom hele prosessen.

Det runde designet ga noen utfordringer som måtte løses underveis.

– Distribusjon og framføring av ventilasjonskanaler, rør og kabelgater ble krevende når limtrebjelker av store dimensjoner skulle passeres. Det ble løst ved at vi erstattet noen av limtrebjelkene med stål, som kan ha mindre dimensjon, forklarer Schreiner.

En annen utfordring i et rundt bygg med stor diameter er å få inn nok dagslys til de innerste delene, nærmest sentrum av bygget. Dette ble løst blant annet med store vindusflater langs ytterveggene, takvinduer der det var mulig og innslipp av dagslys via hjerterommet under glasskuppelen.

Bygget har også et avansert belysningsanlegg som automatisk regulerer lysstyrke og fargetemperatur i forhold til innsluppet dagslys og type aktivitet i undervisningsrommene.

Energiproduksjon

Energisystemet skal ifølge rådgivningsfirmaet Sweco være blant de mest moderne som finnes. Tysvær kommunes prosjektleder, Knut Borgenvik, sier at de stilte som krav i utgangspunktet at utslipp av klimagasser fra skolen skulle reduseres med 40 prosent, målt i forhold til et referansebygg.

– Et viktig tiltak for å kunne nå dette målet er å redusere netto energiforbruk, sier Borgenvik.

Oppvarmingen skjer ved hjelp av vannbåren varme med radiatorer i de fleste rom, men også med gulvvarme under betonggulv i flere rom i første etasje. I parken, som er etablert rundt bygget, er det boret ni energibrønner, som strekker seg 300 meter ned i grunnen. Bergvarmen ledes inn i to varmepumper med propan som kjølemedium. Hver varmepumpe yter 54 kilowatt. Disse kan også benyttes til å kjøle ned innetemperaturen på varme skoledager. Skulle varmepumpene svikte, har skolen en el-fyrt kjele som reserve.

Skolen produserer også sin egen strøm fra mer enn 500 solcellepaneler som dekker 1.300 kvadratmeter av takarealet. Anlegget skal kunne produsere en effekt på 270 kWp og levere mer enn 210.000 kilowattimer i året i elektrisk energi.

– I perioder når skolen ikke kan benytte all strømmen selv, kan overskuddet selges på kraftnettet, sier Tysvær kommunes prosjektleder.

Varmegjenvinning

Ventilasjonsanleggene har tre aggregater i øverste etasje og ett på grunnplanet, som til sammen kan skifte ut 67 kubikkmeter luft per time.

VVS-rådgiver i Sweco, Dan Vegard Vårdal, opplyser at anleggene trekker ut brukt luft og tilfører frisk luft, samtidig som de gjenvinner varmen i brukt luft til oppvarming av ny frisk luft på dager når dette er nødvendig. Når slik varmegjenvinning ikke er tilstrekkelig, trår varmepumpene til og hjelper, sier Vårdal. Han legger til at all overskuddsvarme fra kjøling av servere og IKT-rom gjenvinnes via varmepumpene og benyttes til oppvarming av bygget.

Et annet tiltak som kan gi redusert klimaavtrykk er materialvalget i det nye skolebygget. Den bærende konstruksjonen er av limtre i søyler og dragere. Men noen steder måtte man ty til stålbjelker, blant annet for å kunne gi rom for enklere framføring av ventilasjonskanaler, rør og kabelgater. Stålbjelker er også satt inn som en bærende konstruksjon mellom limtresøylene for som glasskuppelen hviler på. Dekket mellom etasjene er hulldekker i betong.

15-timers skolebygg

I første etasje har bygget to hovedinnganger. I tillegg er der sideinnganger til deler av bygget som kan holdes åpent på ettermiddager, kvelder og i helger.

– Det nye skolebygget skal bli et 15-timers bygg som i stor grad skal kunne benyttes av musikkorps, idrettslag og andre frivillige lag og foreninger etter skoletid, sier Monica Bjoland Andersen. Hun er inspektør ved Frakkagjerd ungdomsskole og har vært med i byggekomiteen gjennom hele prosessen.

Hun forteller videre at idrettsgarderobe er anlagt i andre etasje i en sektor av bygget.

– Garderoben skal benyttes i tilknytning til aktivitetene på fotballbanene og friområdene nær skolebygget. I nærheten av det sentrale hjerterommet er det kjøkken med kiosk, som kan benyttes under ymse arrangement for barn og unge, sier Andersen.

I første etasje ligger spesialrom for skolekjøkken, treverksted, naturfagssal og tekstilrom m.m. Her ligger også skolens ressursavdeling, for elever som krever ekstra oppfølgning og tilrettelegging.

Nyskapende aktivitetssal

Utenfor hvert undervisningsrom er det store åpne arealer som kalles hjemmeområde, og som inneholder vegg med bokskap, integrerte arbeidsplasser og mindre nisjer med bord og stoler. På to av trinnene er det mellom klasserommene bygget små amfi, som kan benyttes både i undervisning og i pauser.

– Vi legger vekt på å legge til rette for en praktisk skole der lokalitetene kan oppfordre til variert undervisning i samsvar med elevenes ulike behov, sier Andersen.

Det blir ikke bygd gymsal eller idrettshall i tilknytning til den nye skolen, men ulike typer aktivitetsparker og apparater utendørs. Dessuten ligger en stor og moderne idrettshall like ved, i tillegg til skateramper, fotballbaner og ballbinger.

Bak foldedørene i flukt med scenen, som møter amfiet i hjerterommet under kuppelen, er det innredet en stor aktivitetssal på over 150 kvadratmeter. Rommet har et avansert etterklangsanlegg, som lærerne kan stille inn nøyaktig etter behov.

Den skal ifølge Monica Bjoland Andersen få allsidig bruk, både i og utenfor skoletid, til kroppsøving, sang, musikk og mere til.