Nye Haraldsvang ungdomsskole

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Signalene fra skolens yttervegger er ikke til å misforstå. Her dreier det seg om tre som byggemateriale. Som ytterkledning er det benyttet høytrykksimpregnert gran fra Superwood. Noen yttervegger er beiset grønne, mens resten foreløpig har beholdt sin naturlige trefarge.

– Disse kledningsbordene skal få lov til å gråne med alderen, sier Karl Eileraas.

Han er Haugesund kommunes leder for prosjektet og tar oss med inn gjennom hovedinngangen, hvor vi straks befinner oss i det store åpne fellesarealet midt i skolebygget. Her kommer bruken av trematerialer også tydelig fram. Hele det store amfiet i fellesarealet, med sitteplass til 240 personer, er bygget i massivtre, behandlet med hardvoks-olje, som inneholder 10-15 prosent hvitpigmentering.

Eileraas forteller at massivtre er brukt i de bærende konstruksjonene i bygget. Bare underetasjen er i betong. Dessuten består veggene i nesten alle rom av tre-elementer eller stående trepanel. Innvendige vegger av tre er behandlet slik at overflaten skal beholde den lyse fargen.

Krysslaminert tre

– Veggene kom til byggeplassen som ferdige elementer i krysslaminert tre fra Splitkon, som også har levert søyler og bærebjelker til hovedkonstruksjonen i bygget. Veggelementene ble montert av firmaet Woodcon, som satte den fineste siden av elementene inn mot klasserommet, forteller Per Magne Vikshåland. Han er anleggs­leder hos totalentreprenør Backe Rogaland.

Vikshåland forklarer videre at utenpå elementveggene er det montert Glava-isolasjon, stenderverk, gipsplater og aller ytterst en kledning av impregnert Superwood.

– Bruken av tre-elementene medfører lite fukt og støv og gir godt inneklima. Treveggene gir dessuten god akustikk i undervisnings- og oppholdsrom, sier Vikshåland.

I tillegg er det montert lydabsorberende fiberplater på veggene i klasserommene. Også etasjeskillene er basert på tre, og har fått påmontert fire centimeter isolasjon og deretter seks centimeter påstøp av Weber-masse.

Variert bruk

Amfiet i fellesarealet vender mot en stor scene, som er utstyrt med moderne lyd-, lys- og bildeanlegg. Dette skal egne seg til både konserter, teateroppsetninger og annen kulturformidling. Bygget er også designet for å kunne benyttes på kveldstid, blant annet av ungdoms­klubber og kulturskolen.

Bak scenen, også kalt «black box», ligger to musikkrom, som har fått tilhørende instrumenter. Et innspillingsstudio er innredet midt mellom de to musikkrommene, som begge har lydisolerte doble dører. Musikkavdelingen er for øvrig den eneste delen av skolen som ikke har ytterkledning av tre. Her er det benyttet kobberfargede plater av aluminiumkompositt.

Bak amfiet, med romslige passasjer på hver side av tribunen, ligger elevenes kantine, med kjøkken innenfor. Dette rommet som arkitekten har kalt hjerterommet, er utstyrt med blendingsgardiner og en åpen løsning inn mot biblioteket hvor det også finnes et eget gaming-rom.

Denne delen av skolebygget ligger mellom undervisningsfløyen som har tre etasjer (den største delen av bygget) og fløyen som rommer spesialrom, og personalavdeling.

– Bedre enn håpet

Backe Rogaland, som vant konkurransen om totalentreprisen, har valgt arkitektfirmaet Arkipartner – et firma med lang erfaring innen skolebygg. Arkitektene har plukket ut duse farger, ofte i retning av rødt i interiøret.

I personalavdelingen er det innredet en stor kantine kombinert med oppholdsrom og møterom, med foldedører mellom, noe som kan gi fleksibel bruk. Rommene er utstyrt med smartboard og prosjektor og har store vinduer og glassdører fra gulv til tak ut mot en møblert terrasse.

Brukerne av det nye skolebygget har vært tett involvert i planleggingen. Rom- og funksjonsplanen ble utarbeidet av Norconsult etter innspill fra ansatte og elever, lenge før anbudskonkurransen.

– Resultatet er blitt bedre enn vi hadde håpet, sier Per Anders Mildal, inspektør ved skolen.

– Jeg tror dette vil gi oss et godt inneklima, noe vi har manglet lenge i det gamle bygget. Elevene har ofte klaget over hodepine. I snart 20 år har vi lengtet etter et nytt skolebygg og i mellomtiden har vedlikeholdet i den gamle skolen blitt nedprioritert, sier Mildal.

Undervisningsrom

Under personalavdelingen ligger spesialrom for mat og helse, sløyd, keramikk, naturfag og tekstil. I sløydsalen er det hellimt gulv av furu, mens noen rom har parkettgulv. I de fleste øvrige undervisningsrom er det brukt linoleum. I garderober og dusjer er det vinyl eller fliser.

I den største fløyen i bygget ligger undervisningsdelen, fordelt over tre etasjer. Elevene ankommer skolen via en utvendig ståltrapp. Elevene i 8. klassetrinn går inn i første etasje, 9. trinn i andre, og 10. trinn øverst. Like innenfor inngangsdøren skal hver elev ha sitt nummererte garderobeskap. Bokskap med nummer fra 1 til 720 finnes litt lenger inne i undervisningsavdelingen. Tett inntil undervisningsrommene er det også arbeidsstasjoner for lærerne.

Når kapasiteten er fullt utnyttet, vil bygget romme lærings- og arbeidsplasser for opptil 800 personer.

Miljø og energi

Dette krever energieffektivitet, god ventilasjon og et sunt inneklima.15 energibrønner er boret i undergrunnen. Fem av dem er 300 meter dype, resten er boret ned til 250 meter. Brønnene skal varme opp vann til det vannbårne oppvarmingssystemet i gulvene. Bare i administrasjons- og personaldelen er det installert radiatorer. Solceller er allerede montert på skolebygget og administrasjonsbygget, mens flerbrukshallen blir dimensjonert for fremtidig montasje av solcellepanel.

– Når solcelleanlegget er ferdig, kan bygget i perioder levere strøm til nettet. Men under gjeldende regelverk kan vi maks levere 100 kW, sier Karl Eileraas.

Han forklarer at strømforbruket vil være lavt, hovedsakelig til drift av ventilasjonsanlegg, styringssystemer og belysning. Ventilasjonen skjer via ventiler himlingen og kan bytte ut inntil 1.500 kubikkmeter luft per time i klasserommene.

Bærekraft og sertifisering

Energisystem, materialvalg og andre hensyn kvalifiserer bygget til nest høyeste nivå i miljøsertifiseringssystemet Breeam. Haraldsvang skole sertifiseres til nivå Excellent, ifølge Brynhild Kvalvik-Watne. Hun en akkreditert Breeam-rådgiver og har fulgt med gjennom hele byggeprosessen for å kunne gi råd og veiledning.

Kvalvik-Watne forteller at hele skoleanlegget vil få 40 prosent lavere klimagassutslipp enn referansebygg i forskriften Tek17. Foruten lavt energiforbruk er blant annet materialvalgene avgjørende for å bli sertifisert. Her er det brukt fornybare ressurser som trematerialer og linoleum i tillegg til lavkarbonbetong.

Bygging i etapper

– Vi har møtt flere utfordringer underveis, men ingen alvorlige ulykker har skjedd, sier anleggsleder Per Magne Vikshåland.

Blant utfordringene nevner han å reise nybygg vegg i vegg med gamle Haraldsvang skole, som har vært i daglig bruk.

– I tillegg har vi hatt mye arbeid som måtte utføres i høyden. Tunge løft er blitt gjennomført, blant annet da ventilasjons- og varmesystem-elementer skulle på plass inne i bygget før taket kunne monteres.

Selv om skolebygget nå er overlevert til Haugesund kommune, fortsetter Backe Rogaland som totalentreprenør. Vegg i vegg med skolebygget skal en dobbel idrettshall reises. Hallen skal blant annet nyte godt av varmesentralen, som alt er satt i drift i skolebyggets kjeller. Idrettshallene ferdigstilles innen 2027. Men før denne delen av byggeprosjektet kan starte, må det gamle skolebygget rives.