Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
Fakta
Sted: Stjørdal
Prosjekttype: Barneskole
Bruttoareal: 7.600 kvadratmeter
Byggherre: Stjørdal kommune
Samspillsentreprenør: Veidekke
Entreprenør
Prosjektkostnad:
280,5 millioner kroner
Arkitekt
og interiørarkitekt: Arkitektene Vis-A-Vis
Landskapsarkitekt:
Agraff Arkitektur
Samspillskoordinator:
Marstrand
Rådgivere:
RIB: Siv. Ing Danielsen l RIBr: Proveno l RIAku, RIByFy, RIM: Rambøll l RIG: Dr.Techn. Olav Olsen l RIVA: Structor Trondheim
Underentreprenærer
og leverandører: Rørlegger, ventilasjon, elektro, byggautomasjon: GK Norge l Solcelleanlegg: Solcellespesialisten l Heis: OTIS l Byggvask: NRS l Riving, grunn- og utomhusarbeider: Tverås Maskin & Transport l Heis: OTIS l Tynnavretting: Rakon Bgg l Betongsliping: Betongsforsegling l Prefabrikkerte trapper: Heidelberg Materials Prefab l Brannsikring: ARW Brannsikring l Lette takelementer: Lättelement l Innerdører: Swedoor l Vinduer: Nordan l Ytterveggselementer: Woodfab l Ståldører: Pyrotec l Røykluker: Bramo l Sandwich-element: Paroc Panel System l Elementmontasje: RN Byggmontasje l Foldevegger: Trysil Byggprodukter l Rullegitter og porter: Autolift l Lås og beslag: Beslag Consult l Taktekker: Grande Entreprenør l Blikkenslager: Dahle Blikk l Stålrekkverk: Brødrene Midthaug l Glass og aluminium: R Daaland l Maler og gulvbelegg: Enes og Olsen Malerforretning l Mattegulv/avskrappingsmatter: N3 Zones l Sportsgulv: Egas Sport l Byggevarer, kjøkken,
systemhimlinger: Optimera l Fast innredning: Grande Interiør l Storkjøkken: Bernhard Moe l Rekkverk og håndrekker i tre: Otretek
– Ny skolebygning har vært et behov i
mange år, men vi har bare opplevd utsettelse på utsettelse frem til nå, sier
Arild Hopstad til Byggeindustrien.
Han har vært prosjektleder for
Stjørdal kommune, og vi møtte ham sammen med Vegard Hjelden i en hektisk
innflyttingsfase i bygget. Hjelden har vært prosjektleder for entreprenøren,
Veidekke.
Begge prosjektlederne er fornøyde
med prosessen som ligger forut, og ikke minst med det ferdige resultat som ble
overlevert til kommunen i god tid allerede på forsommeren.
– Etter en lang politisk debatt om
skolestrukturen i kommunen ble det i slutten av 2021 vedtatt å bygge en ny
skole dimensjonert for 480 elever på samme tomt som den gamle sto, forteller
Hopstad.
Sommeren 2022 vant Veidekke
konkurransen om en samspillsfase for skolen basert på gjennomføringsplaner,
kompetanse, teamsammensetning og pris. Etter det ble det gjennomført en
utviklingsfase i tett samarbeid med Veidekke, kommunen og brukere.
– Vi la stor vekt på en aktiv
deltagelse fra brukerne gjennom hele prosjektet. Blant annet var rektor og
driftsansvarlig med i hele prosjekteringsperioden. Også elevene er hørt. Vi
gjennomførte en egen dag på skolen med ordfører i spissen der tema var uteområdet.
De fleste av innspillene derfra ble tatt med i prosjektet, sier Hopstad.
I prosjektet ble det satt krav om en
rekke miljøkvaliteter, blant annet med solcelleanlegg på taket og fjernvarme.
Bygget ble prosjektert til å ligge 30 prosent under referansebygg på
energiforbruk. Videre ble det blant annet lagt opp til at regnvann skulle
gjenbrukes og det er gjort en kartlegging av eksisterende bygningsmasse som
skal rives for gjenbruk av materialer.
Den ferdige skolen er på 7.100
kvadratmeter og inneholder undervisningslokaler, mottaksskole, en egen avdeling
for elever med særskilte behov, bibliotek, og en volleyballhall i tillegg til
et stort uteareal. Skolen er ikke miljøsertifisert, men prinsippene for
standarden Breeam Nor er fulgt.
Gamleskolen
ble revet
Selve arbeidet kom i gang med rivning i
juni 2023, og byggestart i september det året.
– Vi overtok skolebygget da det sto
ferdig i mai, og i tillegg kunne vi sette i stand det meste av uteområdene til
skolestart i høst, forteller de to, men legger til at en viktig del i
prosjektet står igjen til våren 2026.
– Foreløpig står en del av
rivejobben på gamleskolen igjen, men når det er fullført vil vi ha et uteområde
der de gamle byggene har stått på hele 23 mål. Her skal det bygges opp et flott
uteområde med mange tilbud og muligheter. Her blir både lekeapparater og plass
til mange aktiviteter. Her har også elevene fått være med i planleggingen og
utviklingen, og når alt der står ferdig vil det bli en flott tilbud.
Selve
skolebygget
Veidekkes prosjektleder forteller at
skolen er et prefab-bygg.
– Heidelberg har en fabrikk her på
Stjørdal, og de har vært med alt fra en tidlig fase for å utvikle forskjellige
bæresystemer. Så vi endte med et prefab-bygg som gir fordeler både når man
tenker på kostnader og på CO2-utslipp. Dette alternativet kom gunstigst ut
innenfor den økonomiske rammen som var tilgjengelig, sier Hjelden.
Bygget har ikke kjeller, og
betongplaten som ligger i bunnen er plasstøpt med CEM III ekstrembetong.
Bygget er i tre etasjer, men en
liten del av taket brukt til en fjerde etasje med blant annet tekniske rom.
Kortreiste
løsninger
Selve
skolebygningen må i høyeste grad kunne sies å være «kortreist».
– Ytterveggselementer er levert fra
Optimera som holder til i nabokommunen Meråker. Byggeteknisk var dette
spennende, i en periode på noen uker kom det elementleveranser fra Meråker, i
alt 95 ganske store element der de største var nesten 12 meter høy og 3,4 meter
bred. Både transport og elementmontasje gikk veldig smidig og effektivt, men
det krevde god planlegging sammen med tømrere og leverandør, sier Hjelden.
Eksteriørmessig er det brukt Kebony.
Dette er et formstabilt trevirke som skal gi lang levetid, lang garanti mot
råte og lite krav til vedlikehold.
– Vi hadde flere runder med å utrede forskjellige
materialvalg og løsninger satt opp mot kommunens mål, og satte flere karakterer
basert på hvor god måloppnåelse de ulike valgene ville gi. Og det ble Kebony
som kom best ut når det skulle brukes tre på fasaden. Den skal til sist bli
grå, og sammenlignet med for eksempel sibirsk lerk og andre ubehandlede
tresorter synes vi at det gir den jevneste fargen, sier han.
Gode
energiløsninger
Selv om det
foreløpig er for tidlig til å ha gjennomført omfattende målinger, er det blitt
et energigjerrig bygg som holder energiklasse A.
Bygget varmes opp med fjernvarme,
som viste seg å være den gunstigste løsningen. I tillegg er de montert
solceller både på tak og på fasadene, til sammen cirka 500 kvadratmeter i et
anlegg som skal gi cirka 105-110 kW peak. Det var et bevisst valg også å
montere solceller på fasade, dette skal synliggjøre løsningen for elevene.
– Det er ikke dette som gir mest
energi, men det bidrar. Det ligger en pedagogisk tanke bak, og vi skal vise
data om solkraften på en skjerm inne i aulaen for bruk i undervisningen, sier
Hopstad.
Mange
lærlinger
Når det gjelder HMS har Hjelden gode tall
å legge frem.
– VI har ikke hatt noen store
skader, lave fraværstall og ganske lave sykefraværstall, sier han.
Videre har man hatt en veldig høy
sorteringsgrad på 92 prosent, og han sier også at det har vært god trivsel på
arbeidsplassen.
– Så vi
må kunne si at det har vært et godt prosjekt med godt samarbeid, mener
Veidekkes prosjektleder.
Han
forteller at det har vært mange lærlinger i arbeid, med en akkumulert andel på
17 prosent. Man har i tillegg tatt inn mange utplasseringselever fra bygglinje
ved Ole Vigs skole som ligger i nabolaget.
Det har også vært en del
undervisningsopplegg for både Ole Vig og for teknisk fagskole.
– De har kommet inn med en del
klasser, og vi har hatt både befaring og noe undervisning for disse. Det skal
merkes for nærmiljøet, ikke bare at det kommer et nytt bygg, men at vi kan
bidra på flere måter, sier han.
Han forteller at i tillegg til de
lærlinger Veidekke selv har hatt, er det også mange av leverandørene som har
brukt sine lærlinger her.
Kommunens prosjektleder skyter inn
at det blir stilt krav til hvor mange lærlinger som skal brukes, og at for
Halsen skole, har tallet ligget langt over det kravet.
Kraftig
skoleutbygging
Stjørdal kommune har hatt en kraftig
skoleutbygging de siste årene, men Hopstad sier at nå er man ferdig med de
store prosjektene.
– Fremover blir det mest mindre
tilbygg og renovering, sier han.
Når det gjelder Halsen sier han at
fra kommunens side er man veldig fornøyd med resultatet.
– Det har vært jevnlige besøk, og bare positive tilbakemeldinger. Å bygge skoler er jo en gladsak, så det
er ikke så mye uenighet om det. Dette har vært en veldig grei prosess å være
gjennom, sier Hopstad.