Verdal vgs

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Verdal fikk sin første videregående skole i 1975, da fylkestinget i daværende Nord-Trøndelag vedtok opprettelsen. De første årene med undervisningslokaler i gamle Vinne skole, og verkstedlokaler i Verdal Bedehus frem til egne lokaler sto klar i 1978. Men til tross for vedlikehold i flere omganger underveis var det etter hvert nødvendig med oppgradering og nyutvikling av hele skoleanlegget, og i februar kunne byggherren Trøndelag fylkeskommune overta en skole med ny idrettshall og et undervisningslokale i tre etasjer, integrert i de tidligere skolebyggene.

Det er Skanska som har hatt samspill- og totalentreprisen på prosjektet, som har omfattet både rivning av eldre bygningsmasse og oppføring av de nye delene. Skanska har de siste årene bygget flere skolebygg i Trøndelag, blant annet Campus Kalvskinnet for Høgskolen i Trøndelag, Heimdal videregående skole, Inderøy kultur- og oppvekstsenter, Brundalen, Børsa og Steinkjer barneskoler.

Godt samspill

I de nye lokalene, der det fortsatt ble arbeidet hektisk dagen før overlevering, møtte vi prosjektleder Hans Kristian Musum og anleggsleder Hans Egil Solsem fra Skanska. De to har for øvrig startet sin yrkeskarriere innen byggebransjen som elever nettopp på skolen de nå har vært med på å oppgradere.

Musum forteller at Skanska vant samspillskontrakten i desember 2019, mens gjennomføringskontrakten ble undertegnet i mars 2023. Kontrakten omfattet rivning av cirka 6.000 kvadratmeter bygningsmasse, sammen med cirka 7.000 kvadratmeter nybygg og 2.000 kvadratmeter ombygging, samt utomhusanlegg. Utomhusarbeidene er planlagt ferdig til starten av juli.

Mer nøyaktig omfattet jobben 4.078 kvadratmeter nybygg skole, 671 kvadratmeter nye garderober, en ny fotballhall på 3.294 kvadratmeter med kunstgressmatte på 40 x 60 meter og ombygging av 1.885 kvadratmeter.

Med de tidligere bygningene er hele skolen nå på cirka 18.200 kvadratmeter.

Tradisjonelt prosjekt

– Det har vært et ganske tradisjonelt prosjekt, men med en skole i drift i hele anleggsperioden har det vært hensyn å ta til dette, sier Musum, og forteller at underveis har det også vært paviljonger i bruk får å få plass til alle.

Videre sier han at det som kanskje er spesielt er bæresystemet der man har brukt limtresøyler og bjelker, sammen med hulldekker.

– Men dette gjelder ikke den store fotballhallen, på grunn av stor høyde og bredde har den bæresystem i stål. Nybygget til skolen er i tre etasjer, med kjeller under en del av bygget, forteller han.

Blant det man legger merke til i bygget, er for øvrig gode løsninger der den gamle og den nye bygningsmassen møter hverandre. Utstrakt bruk av limtre gir også et lyst inntrykk inne i bygget. Et annet spesielt element er at man har funnet en løsning for kunstgressdekket i fotballhallen, slik at man ikke har gummigranulat.

– I stedet er det brukt en fyllmasse som består av biogranulat produsert av bjørk. I tilknytting til det er det inngått en forsknings- og utviklingsavtale mellom Trøndelag fylkeskommune og Norges Fotballforbund. Så vidt vi vet er dette den første kunstgressbanen innendørs der det er brukt slikt innfyll, sier han.

Prosjektleder Musum sier også at det har vært en veldig fin jobb i nordre del av Trøndelag.

– Vi har engasjert og sysselsatt veldig mange som bor i nærområdet, mange lokale gode og dyktige samarbeidspartnere har vært med oss. Vi har også hatt med Caverion helt fra samspills- og utviklingsfasen og de var en god samarbeidspartner da vi vant samspillkontrakten, sammen med dyktige rådgivere, sier han.

Strenge miljømålkrav

Det er lagt stor vekt på gode miljømessige løsninger. Klima­gassutslippet fra energibruk til drift av bygninger skal over året kompenseres gjennom lokal produksjon av fornybar energi innenfor byggets tomtegrense, og for å oppnå dette er det også plassert solceller på tak og deler av veggene på fotballhallen. I tillegg er det også bruk av varmepumper.

Med solcelleanlegget vil man produsere mer elektrisk energi enn det som forbrukes, og nybygg-arealene oppfyller alle krev til passivhus i henhold til NS 3701. Solcelleanlegget driftes av et fylkeskommunalt selskap som heter Grønt hjerte. Grønt Hjerte er etablert av Trøndelag fylkeskommune for å avdekke og utnytte potensialet i regionens bygningsmasse for høsting, lagring, produksjon og distribusjon av fornybar energi.

Byggeplassen har vært fossilfri, og det er satt som mål at avfallsmengden som genereres i nybyggprosjektet skal maks vært 25 kg/år/kvadratmeter.

Lang forhistorie

Olav Sigurd Sandvik har vært fylkeskommunens prosjektleder, og han sier det er en lang forhistorie bak prosjektet i Verdal.

– Det henger sammen med hele struktursammenhengen i gamle Nord-Trøndelag og vurderinger av programvalgene slik at den kunne settes sammen og utnytte skolekapasiteten på en best mulig måte. Samtidig så vi at en del skolebygg begynte å bli noe uhensiktsmessig i læringsøyemed. Man kommer også til et punkt der læringen utvikler seg, og da må man gjøre noe med skolene og få dem mer kompakt og effektive og også få frem de riktige lærings-arealene. Skolen på Verdal vil ha noe over 500 elever fra kommende høst. Som alle videregående skoler i Trøndelag vil det være en kombinert skole med både studiespesialiserende fag og yrkesfag. Ved siden av studiespesialisering vil skolen ha linjer for idrettsfag, bygg- og anleggsteknikk, teknologi- og industrifag, salg, service og reiseliv, helse- og oppvekstfag samt forberedende grunnkurs for minoritetsspråklige.

800 dager uten fraværsskader­

Når det gjelder HMS sier Musum at det har gått veldig bra.

– Vi har ingen skader med fravær i prosjektet. Vi kan se tilbake på over 800 dager uten fraværsskader, og det er ingen selvfølge å kunne gjennomføre et prosjekt uten slike skader. Det har vært noen hendelser, men i det hele har det gått veldig bra, sier han.

Også når det gjelder bruk av lærlinger er Musum godt fornøyd med hva man har klart i dette prosjektet.

– Fylkeskommunen har jo et krav om minimum 10 prosent lærlinger og 50 prosent fagarbeidere, og vi ligger godt over dette, sier han.

Anleggsleder Hans Egil Solsem sier at det er 16 prosent de siste ukene, men om man ser på hele prosjektet under ett kommer man opp i hele 22 prosent lærlinger som har vært i aktivitet.

Prosjektet som er gjennomført for Verdal videregående skole er et resultat av «Plan- og designkonkurranse Verdal vgs» i mai 2008 om utvikling av Verdal videregående skole. Prosjektet er første trinn i en oppgradering av skoleanlegget.

Dagens nybygg rommer ny hovedinngang, kantine og bibliotek, og fungerer som publikumsareal ved kulturarrangementer i aula og idrettshall. Mellom det nye treetasjes bygget og de tidligere skolebygningene er det bygget er stort fellesareal. Så å si som skolens «hjerte» med rike muligheter for planlagte og tilfeldige møter, kantinefunksjon, formidling, utstillinger, storsamlinger, framføringer med mer.

Det er også ombygde verkstedhaller som gir nye undervisningsarealer for design og håndverk. Skolen har også mange elever som kommer i buss, og for å skape en sikker trafikksituasjon er det bygget helt ny adkomst for bussene på fremsiden av skolen.

Helt fra starten

– Det har vært en langvarig, men fin prosess, sier sivilarkitekt Eirik Kristensen hos HUS Arkitekter.

Arkitekten har vært med helt fra starten av prosjektet i 2019, fra man vurderte forhold som antall byggetrinn, innholdet i prosjektet og ulike tomte- og volumstudier for å finne hva som skulle ligge hvor.

– Vi har vært involvert for eksempel å utvikle romprogram, fortolke fylkeskommune sine mål fra visjoner og verdier frem til frem til effektmål og virkemidler. En hovedutfordring har vært å forbedre den eksisterende skolen, både slik at den kan fungere bedre i dagens situasjon samtidig som vi har tenkt på fremtidig utvikling av skolen, sier han.

– Og nå tenker vi den vil være brukbar i mange år fremover.

Endrer seg over tid

wDet er stor forskjell på hva en yrkesskole skulle være da den eksisterende ble bygd og hva som vil kreves fremover.

– Det endrer seg over tid. For oss har det vært viktig å knytte hele anlegget sammen, og skape et tydelig felles møtested sentralt i anlegget. Det er blitt en storstue som går over tre etasjer, sier han.

I tillegg til skolebygg med en rekke funksjoner, som også vil komme lokalsamfunnet til gode, er det også lagt vekt på å skape oppgraderte utearealer som også kan komme lokalsamfunnet til nytte.

– Totalt er vi veldig godt fornøyd med resultatet. Det er blitt et flott og funksjonelt bygg, og vi spesielt godt fornøyd med at vi har klart å bruke mye tre, og også med fargebruken. Det er også mye dagslys og åpenhet, både i de store fellesarealene og i undervisnings-arealene, sier Kristensen.