Medisinsenteret

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I et bygg på seks etasjer bruker Sykehusapoteket hele tre av disse, mens de øvrige også har fått inn leieboere knyttet til NTNU og SINTEF.

Byggherre, I K Lykke Eiendom AS, bør ha grunn til å være fornøyd med det nye bygget som står på en tomt der det tidligere var bensinstasjon og parkering. Med fasader preget av store glassflater og avrundede hjørner skaper det både kontrast samtidig som det glir naturlig inn som et element i den nye rekken langs Elgeseter gate.

Spennende og variert

Arkitekt Øystein Elgsaas fra Voll Arkitekter beskriver bygget som et splitter nytt og moderne kontorbygg med varierte leietakere, med sykehusapoteket som driver med både apoteksalg og produksjon av medisiner.

– Videre er her mer tradisjonelle kontorlokaler for blant annet Hemit, som er Helse Midt-Norges teknologiforetak og SINTEF. Dessuten har det medisinske fakultetet ved NTNU to av etasjene, sier han.

Vi møter Elgsaas sammen med Øystein Handeberg som har vært entreprenøren HENTs anleggsleder og prosjektsjef Eirik Moe og prosjektleder Maybel Selli Grønning fra Borg Forvaltning, som har vært representant for I K Lykke Eiendom som eier bygget.

Faller godt inn

Medisinsenteret har fått plass mellom NTNU og Studentsamskipnads bygg Helgasetr på den ene siden og et av Lykkes bygg med Bunnprisbutikk og leiligheter på den andre, og det skaper et ganske tett kvartal med hele tomten fullt utnyttet.

– Det som er spesielt, men også morsomt, med Elgeseter gate er at på den ene sida har man bygg fra tidlig 1900-tall, leilighetsblokker fra etterkigstida på den andre siden, og moderne kontorbygg. Med andre ord så å si hele spekteret, og det er også dette som gjør Elgeseter gate spennende å ferdes i. Mange av de eldre byggene er flotte å se på, men vi ikke kunne oppfylle dagens forskriftskrav uten større omarbeidinger. Gitt de mange varierte funksjonene som vårt bygg skulle inneholde, var den beste løsningen her å tenke nytt bygg med eget uttrykk tilpasset våre behov, sier arkitekten. Og mener det nye bygget står seg fint i området:

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, og mange mener bygget ser pent ut. Det er spennende med avrundede hjørner, det gjør at bygget ikke blir så strengt og hardt ut mot resten av bygata. Selv synes vi bygget ser veldig flott ut, og står seg fint i området, sier han.

Kom tidlig inn

Øystein Handeberg fra HENT forteller at de kom tidlig inn i planleggingen, men selve byggingen startet på høsten 2022 og at bygget var ferdig like før jul i 2024.

Bygget er bygget er satt opp med prefab betongelementer. Videre er det utstrakt bruk av glass- og aluminiumfasader, både utvendig og inn mot et atrium. Dessuten er det litt tømmervegger og systemvegger.

– Ganske vanlig, men med mye glass, sier han. Og legger til at det av og til blir stilt spørsmål ved så mye bruk av glass.

– Dagens krav til dagslys, samt at man ikke alltid kjenner bruken på innsiden i det prosjektet blir designet, gjør at man ofte må overdimensjonere bruken, for å sørge for tilstrekkelig fleksibilitet til det som skal skje på innsiden. Men i det atriet vi sitter i, med glass i vegger og tak, blir dette på en måte hjertet og lungene i det hele. Fargene fra fasaden er også tatt med inn i interiøret, så det er blitt veldig helhetlig, sier han.

Anleggsleder Handeberg sier også at man fikk noen utfordringer rent logistikkmessig, både siden bygget ligger med tette omgivelser, og siden arbeidet gikk delvis parallelt med byggingen av nabobygget Helgasetr.

– Men gjennom godt samarbeid med Backe, som hadde jobben der, og også med alle involverte gikk det greit, sier han. Han nevner også at det er bygget en kjørerampe ned til kjelleretasjen, og den var i bruk gjennom hele byggeperioden.

Miljøvennlig

Medisinsenteret er bygget slik at de tilfredsstiller kravene til Breeam Excellent. Bygget varmes opp ved bruk av fjernvarme og balansert ventilasjon, og det er ikke bruk av for eksempel solceller.

– Det siste har vært diskutert, men er ikke realisert foreløpig. Men det vil være mulig å sette solceller på taket om det blir aktuelt. Taket brukes også til overvannshåndtering for å dempe slitasjen på systemet. Vi vet jo at når det kommer mye vann og regn samtidig sliter man litt på grunn av gamle rør i Trondheim slik at det er bra å planlegge byggene slik at de kan ta unna dette, sier han.

Når det gjelder HMS sier anleggsleder Handeberg at man har hatt høyt fokus på det hele veien, og det har ikke vært noen negative hendelser.

I kjelleretasjen på bygget er det blitt plass til garderober og så videre for de som skal jobbe i bygget, ved siden av at det er satt av parkeringsplasser til omkring 30 biler som i hovedsak skal brukes av ulike tjenestebiler.

I kjelleren er det også sykkelparkering med plass til 300 sykler, og bygget ligger godt til for den som vil sykle på jobb. Det er også lett tilgang til kollektivtransport.

Underjordisk tilknytning

Selv om Medisinsenteret formelt sett ikke er en del av naboen St. Olavs hospital, blir det et tett samarbeid, og det er lagt opp til enkel utveksling av både mennesker, medisiner og annet. Det skjer blant annet gjennom at man er tilknyttet sykehusets rørpostsystem.

Eirik Moe fra Borg Forvaltning forteller at som et underprosjekt har man bygget en kulvertforbindelse i form av en hundre meter lang tunnel som binder Medisinsenteret sammen med sykehusbygningene. I tillegg til at den brukes til å bevege seg går også rørposten gjennom tunnelen, og både den og selve senteret er forberedt for bruk av automatiserte robot-traller.

Ut mot gata

Selv om Medisinsenteret begynner å få leieboerne på plass, forteller Eirik Moe at det fortsatt er noe ledig plass i første etasje, fortrinnsvis ut mot Elgeseter gate.

– Dette blir et bygg med aktivitet mer eller mindre døgnet rundt. Man vil se folk i bygget fra tidlig morgen til sent på kveld, og med alle glassflatene vil man kunne speile aktiviteten fra innsiden ut til byrommet. Ut mot Elgeseter gate er det noen ledige arealer som vil være kremlokaler og vi jobber med å finne attraktive leietakere slik at resten av byen også kan komme inn i bygget og ta del i det. Ønsket er å finne noe som er utadrettet, for eksempel er restaurant eller kafe noe vi jobber med. Det er stor tro på at det kan fylles opp raskt og at det skal bli attraktivt.

Fornøyd leietaker

Sykehusapotekene i Midt-Norge er den klart største leietakeren i Medisinsenteret, og administrerende direktør Dag Hårstad sier til Byggeindustrien at man er godt forøyd med å ta i bruk de nye lokalene.

– Det er ikke minst interessant at vi er det første sykehusapoteket som leier lokaler fra private. Det var juridisk nybrottsarbeid å få til en avtale, men det dette betyr for oss er at vi har muligheten til å utvikle sykehusapoteket i de de neste 15 årene. Fordi vi leier fra en privat aktør har vi plass til det, siden i sykehusene er areal en knapphetsfaktor. Det ville vært vanskelig å få til det som vi klarer nå på St. Olavs hospital, sier han.

Det kan kanskje høres mye ut at man nå skal disponere hele tre etasjer i bygget, men Hårstad peker på at det er stor aktivitet.

– Vi produserer mye legemidler her. I tredje etasje har vi en stor produksjon av kreftlegemidler, i tillegg til at foretaksadministrasjonen er plassert her. Også i andre etasje har vi en stor produksjonsenhet som skal levere legemidler til hele Midt-Norge. Dette er såkalte en-doser, og for produksjon av dette trengs automatisering, robotisering og digitalisering som krever areal som vi ellers ikke ville hatt til disposisjon, sier han.

Hårstad er også veldig fornøyd med prosessen frem til ferdig bygg.

– Vi har hatt en lang og god medvirkningsprosess, og som leietaker har vi gjort noen tilpasninger som vi har bekostet selv. I det hele har vi hatt et veldig godt samarbeid, sier han videre.

Med hele Midt-Norge som kundegrunnlag er Sykehusapotekene i Midt-Norge er betydelig virksomhet.

Hårstad forteller at man har en årlig omsetning på 1,6 milliarder kroner, med totalt cirka 300 ansatte i foretaket.

– 180 av disse er her i Trondheim, som blir kraftsentrumet. Vi må hele tiden utvikle oss i tråd med sykehusenes behov, og arealet og beliggenheten gjør av vi kan klare det. Det er jo hele poenget bak investeringen, sier han.