Stord vgs

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Innenfor hoveddøren ligger en betjent og tydelig merket resepsjonsdisk, som tar imot besøkende. Her tilbys også gode muligheter til å slå seg ned i en av de mange sittegruppene i det store, åpne allrommet – eller hjerterommet – i nybygget.

I den ene enden av dette sentrale rommet fører en bred trapp, belagt med parkett, opp til andre etasje. Denne trappen kan samtidig fungere som et amfi. I andre etasje løper et galleri med rekkverk på tre sider. Innenfor galleriet ligger undervisningsrommene på rekke og rad. På den fjerde siden, som vender ut mot et atrium eller et åpent uteområde, er det i stedet store vinduer fra gulv til tak. Uteområdet har blomsterbed, kunstinstallasjon og sittegrupper, omkranset av nye skolebygninger.

I forlengelsen av vestibylen ligger en stor elevkantine med sitteplasser til et par hundre mennesker. Over kantinen er det fortsatt åpent opp til andre etasje, hvor det blant annet finnes et stort bibliotek med innbydende sittegrupper, bord og stoler.

Åpen dør

Vegg i vegg med elevkantinen finner vi de ansattes pauserom.

– Etter at skolen ble tatt i bruk i august i år, har døra mellom elevenes og lærernes kantine/pauserom aldri vært lukket, sier rektor Ellen Strandenes. Hun legger til at lærerne og de ansatte ikke har behov for å lukke døra ut mot elevene. Dessuten er det alltid noen voksen som sitter i elevkantina gjennom pausene.

I undervisningsrommet til VG2-klassen for informasjonsteknologi og medieproduksjon møter vi Linnea Haugland Kvernenes. Hun forteller at i det gamle skolebygget var det nærmest endeløse korridorer, mens nybygget er preget av romslighet og åpenhet.

– Fra det store, sentrale rommet i bygget har man oversikt og tilgang til nesten hele skolen.

Hun setter dessuten stor pris på kantinen og tilbudet der.

– Hver dag kan vi få gratis frokost. I tillegg tilbyr kantinen ulike lunsjretter med varm mat, som nærmest tilsvarer middag flere ganger i uka. Men jeg prøver å ta med meg matpakke til lunsj så ofte som mulig. Ellers må jeg skaffe meg en jobb for å tjene nok penger til kantinelunsjen, sier Kvernenes.

Bak disken i kantinen ligger et fullt utstyrt storkjøkken, hvor det kan tilberedes varme måltider for et stort antall besøkende. Rektor Strandenes opplyser at kantinen driftes av ansatte i en arbeidstreningsbedrift som er underlagt NAV.

Komplisert prosjekt

– Å bygge en videregående skole er et stort og komplisert prosjekt. Skolebygget skal ikke bare inneholde undervisningsrom og tilstøtende lokaler, men også bygging av flere velutstyrte og fullt operative verkstedlokaler, blant annet for opplæring av bilmekanikere og mekanikere til industrien, sier Terje Andreassen. Han er byggherrens prosjektleder i Vestland fylkeskommune.

– Nybygget, som er dimensjonert for 400 elever og 70 ansatte, har 90 prosent av den bærende konstruksjonen utført i treverk. Til og med heissjaktene er bygget i massivtre, opplyser Andreassen. Under deler av bygget er det imidlertid etasjer i betong som rommer tekniske anlegg.

Energien til oppvarming av skolebygget hentes fra 22 geobrønner. Vannbåren varme fra varmepumpe blir distribuert rundt i bygget til radiatorer. I våtrom og garderober er det installert vannbåren gulvvarme. I verkstedhallene kommer vannbåren varme fra strålepaneler i taket.

For å sikre tilstrekkelig varme på de kaldeste dagene har energisentralen også en elektrisk kjele som kan supplere med ekstra kapasitet. Solcelleanlegg er installert på store deler av takflaten og skal kunne dekke en del av skolens elektrisitetsbehov.

Klimavennlig

– Skolen er bygget for å etterlate et så lavt karbonavtrykk som mulig, og skal sertifiseres etter kravene til Breeam Excellent, forklarer Andreassen. Dette innebærer blant annet at deler av taket som ikke er dekket av solcellepaneler, er utformet som grønt tak. Taket består av sedumplanter, som er plantet i et tynt jordlag eller vekstmedium.

I kravene til bygg, som skal sertifiseres som Breeam Excellent, inngår også beplantning og regnbed med stauder. Totalentreprenør Constos prosjektleder, Carina Schrøder, viser til beplantning i den åpne, firkantede gårdsplassen mellom byggene og til større regnbed på framsiden.

– Alle regnbedene fungerer som fordrøyning. De skal kunne samle opp betydelige mengder nedbør og dermed redusere risikoen for overvann, sier Schrøder.

Hun forteller videre at trekonstruksjoner ikke bare er brukt i bæresystemet, men også i ytterveggene, hvor det er benyttet bindingsverkselementer i tre.

– Med slike elementer går monteringsarbeidet raskt unna, og vi fikk tidlig et tett bygg klart for isolering, forteller hun.

Trematerialer

Takkonstruksjonen er en selvbærende stålkonstruksjon, mens ytterkledningen er av tre impregnert med pigmentert kobberløsning i to ulike farger.

Det meste av gulvarealet i skolebygget har fått belegg av naturmaterialet linoleum. I de fleste verkstedhallene er det slipte betonggulv av type HTC Superfloor, mens hallene for bil- og mekaniske fag har epoksybelegg, som er lett å rengjøre ved oljesøl.

Schrøder forteller videre at minst to av veggene i undervisningsrommene er kledd med hvitpigmentert kryssfiner, mens de øvrige har gipsplater.

– Vi har arbeidet mye for å oppnå best mulig akustikk i skolebygget. I taket over det store hjerterommet er det montert trespiler som systemhimling, lakkert i hvitpigmentert lakk. På flere av veggene i fellesarealene er det brukt trespiler av samme type, men montert tettere, sier Schrøder.

Hun legger til at undervisningsrommene også har lydabsorberende plater på veggene. Platene er laget av sammenpresset treull med lydabsorberende isolasjon på baksiden.

Kunst og undervisning

Flere steder, både ute og inne, har skolens fellesarealer fått kunstnerisk utsmykning. Fylkeskommunens prosjektleder Terje Andreassen opplyser at det ifølge sentrale retningslinjer for skolebygg skal benyttes midler til kunstnerisk utsmykning tilsvarende 1,2 prosent av entreprisekostnaden.

Det nye skolebygget huser de yrkesfaglige linjene ved Stord vidaregåande skule. Dagens tilbud ved skolen omfatter bygg- og anleggsteknikk, elektro- og datateknologi, informasjonsteknologi og medieproduksjon, medie- og kommunikasjon, salg, service og reiseliv samt teknologi- og industrifag.

Skolen har dessuten en egen avdeling for elever som trenger spesielt tilrettelagt undervisning. Denne avdelingen tar imot elever fra alle kommunene i Sunnhordlands-regionen. I det nye skolebygget finnes også kontorer for veiledningstjenesten, som betjener både elever ved skolen og ungdom som står utenfor opplæring.

Samspill

Fem entreprenører ble prekvalifisert av fylkeskommunen for å kunne gi tilbud i pris- og designkonkurransen. Etter at Consto vant konkurransen og ble valgt som totalentreprenør, gikk prosjektet inn i en samspillsfase for detaljutforming av bygget.

– Samspillskontrakter liker vi, sier Carina Schrøder. Da blir entreprenør og byggherre mer delaktige i valgene som må tas. Det bygges et felles team rundt prosjektet, i stedet for at entreprenør og byggherre sitter på hver sin side av bordet. Det gir mer åpenhet og et felles fokus for å finne de beste løsningene.

Den nye skolen er reist på samme tomt som den gamle yrkesskolen sto. Terje Andreassen forteller at under rivningsarbeidet dukket det opp flere overraskelser, blant annet mer asbest og miljøfarlige stoffer enn tidligere kartlagt.

Byggetrinn nummer to

En annen utfordring ved bygging på samme tomt var å finne midlertidige undervisningslokaler for elever og lærere, som måtte fordeles på ulike steder i nabolaget.

Nå er imidlertid alle yrkesfaglige linjer ved Stord vidaregåande skule samlet i ett bygg.

– Målet er å samle hele skolen på ett sted, sier rektor Ellen Strandenes. Hun legger til at arbeidet med reguleringsplan for byggetrinn nummer to allerede er i gang.

– I neste byggetrinn ønsker vi å få plass til linjene for studiespesialisering, musikk, dans og drama, samt idrettsfag. Dersom alle studieretningene samles, trenger skolen plass til om lag 800 elever, sier Strandenes.

Fylkeskommunens prosjektleder sier at grunnlaget nå er lagt for et byggetrinn nummer to, ved at en ekstra etasje kan bygges på deler av det eksisterende nybygget, og at dagens parkeringsplass da vil bli bebygd.

I fylkeskommunens investeringsplan er det imidlertid ikke satt av bevilgningsmidler før i 2029.