Folkebadet Lofoten Arena

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Etter en byggeprosess som startet i desember 2023 er prosjektet med nytt folkebad på Leknes nå åpnet. Kommunen hadde åpningsfest 25. oktober, og da Byggeindustrien var på besøk sist i september yret det av håndverkere som arbeidet med siste finish på resepsjonsområdet.

Anlegget var da ellers ferdig og i full prøvedrift, og skal vi tro arbeidsfolk vi møtte underveis, var de første prøvestupene fra både tre- og fem-meter da allerede gjennomført.

Gjenbruk

Prosjektleder for totalentreprenør Peab Bjørn Bygg, Nikolai Ryvoll, forteller om en grei, men utfordrende byggeprosess. For ikke bare har de etablert nytt areal for bassen­gene, de har også transformert det gamle basseng-arealet til ny bruk.

Under den gamle vannoverflaten er gammelbassenget tatt i bruk som teknisk rom. I første etasje er det etablert garderober, og i takvolumet over gammelbassenget har man etablert en ny etasje som kommer til å bli treningsareal for kommunens kampsportmiljø.

I tillegg har den gamle håndballhallen fått en solid ansiktsløftning med nytt banedekke, elanlegg og oppussing av garderobene.

Stolt fortid

– Det å renovere samtidig som vi bygger nytt har vært en utfordring. Og det er jo med stor respekt vi renoverer et bygg som er tegnet av den kjente arkitekten Jan Inge Hovig, kjent for blant annet Ishavskatedralen, Harstad kino, Alfheim svømmehall i Tromsø med mere, sier Ryvoll.

– At Hovig står bak gamle Leknes svømme- og idrettshall er noe folk her har vært stolte av. Så fasadene er beholdt slikt de var i sin tid, sier Ryvoll, som også var underlagt vernebestemmelser, i det Riksantikvaren registrerte den gamle hallen som kulturminne i 2007.

 Holdt seg godt

Rent praktisk erkjenner Ryvoll at renovering alltid er en utfordring, hvor det som regel vil dukke opp skeivheter og ting man ikke forutsatte da man startet.

– De opererte nok med en del andre byggetoleranser i 1974, og betong siger jo litt. Men sånn er det, og vi har måttet bytte ut en del stålsøyler på grunn av rust. Men generelt sett har de opprinnelige konstruksjonene holdt seg imponerende godt til å være et svømmehallbygg, mener Nikolai Ryvoll.

Mot samme mål

Kommunens prosjektleder Ove Berg er godt fornøyd, både med bygget de nå overtar, og prosessen med å komme dit.

– Det var ingen store overraskelser, og jeg vil trekke frem entrepriseformen med samspill i prosjekteringen som en viktig årsak til dette, sier Berg.

Prosessen med nytt folkebad startet med en samspillsentreprise med et designprogram der byggherren gjorde det klart hva slags rom de ønsket seg, og hvilke forutsetninger man hadde på tomta.

– Peab fikk gjennom denne prosessen god kjennskap til prosjektet, og var dermed godt forberedt på hva som møtte dem da de gikk over i rollen som hovedentreprenør. Vi har jobbet mot samme mål, og opplever at det går lettere når vi slipper den tradisjonelle diskusjonen som kan følge av at byggherren har leid inn egne arkitekter og rådgivere og etterpå går ut og ber noen å bygge det. Da får man ofte diskusjoner på om beskrivelsen er rett, om alt er tatt med. Men nå er vi mer omforent om hva som er planlagt, sier han.

Stålbassenger

Et av valgene både entreprenør og byggherre er svært fornøyde med, er at alle bassenger er bygget i stål istedenfor flis på betongvegger. Bassengene kom i ferdige seksjoner, og er sveiset sammen på stedet.

– Valget handler om at kvaliteten på flislim har gått ned i takt med krav om mer miljøvennlig kjemi i flislimet, sier Berg. Han viser til dokumentasjon av SINTEF, som sier at heften i de moderne flislimene er redusert med rundt 30 prosent etter fem år under vann.

– Når man tapper ut vannet i forbindelse med vedlikehold vil man alltid få små spenninger i konstruksjonen, men det er nok til at flisene spretter av. Det er flere bassenger som har opplevd så store utfordringer med flislim at man derfor heller har gått over på stålbasseng, sier Berg.

Hovedbassenget er 25 x 15,5 meter, mens det mindre og grun-nere opplæringsbassenget er på 12,5 x 8,35. I tillegg har man etablert et helt grunt «plaskebasseng» for tilvenning av barn i førskolealder.

Man har også fått inn et terapibad med varmtvann, og en kaldkulp man kan dyppe seg i før eller etter besøket i dampbadstuen.

Fleksible dybder

To av bassengene har fått hev- og senkbar bunn. I det grunne opplæringsbassenget gir det åpenbare fordeler med tanke på ulik bruk og ulike aldersgrupper, ikke minst småbarn.

I hovedbassenget gjør hevebunnen det mulig å benytte anlegget som både folkebad og konkurransebasseng.

– Hev og senkebunn er ganske vanlig nå, særlig i opplæringsbasseng og varmebasseng. Men det er kanskje ikke helt vanlig å ha det i et konkurransebasseng. Årsaken til at vi gjorde det var at et konkurransebasseng krever to meters dybde på grunna, men det kan ikke vi ha i skolesvømminga. Så da hever vi bunnen når det skal drives opplæring, og dermed har vi et anlegg som kan brukes fullt ut til begge deler, sier Ove Berg.

Fire ble ett

Skolesvømming er en av hovedfunksjonene til det nye anlegget, i tillegg til å være konkurransearena og folkebad. Det nye anlegget erstatter til sammen fire gamle basseng bygget på 70-tallet, lokalisert rundt omkring på kommunens bygdeskoler. Anleggene hadde store utfordringer med å møte krav til både ENØK og vannrensing, så kommunens løsning ble sentralisering til ett anlegg og bussfrakt av skolesvømmerne.

Investeringen i selve svømmeanlegget utgjør 320 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. I tillegg kommer 30 millioner til oppgraderingen av håndballhallen.