Vindafjordhallen

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Like ved kirken, bedehuset og skolen, et par kilometer unna landets mest kreative og lønnsomme IT-bygd, Vats, ligger bygdas nye stolthet. Ifølge Frode Eike, som representerer byggherren Vindafjord kommune, er den nye svømmehallen med tilhørende forsamlingshus for hele bygda kommunens hittil største byggeprosjekt.

Fasaden ønsker oss velkommen med varmebehandlet furupanel. Panelet skal, ifølge Eike, ikke ha behov for ytterligere behandling, men vil eldes naturlig gjennom vær og vind.

Arkitektfirmaet HLM har valgt tre som gjennomgående materiale også innendørs, både i svømmehallen og i den sørlige delen av bygget som inneholder møte- og festsaler. I denne delen kommer man først inn i en vestibyle innredet som et stort kafélokale.

Bjørn Vidar Vågen, prosjektleder hos totalentreprenør GL Prosjektservice, retter oppmerksomheten vår mot taket i kaféområdet. Her er det møysommelig montert spiler av furu som er olje-behandlet. Vågen forteller at det var et tidkrevende arbeid, blant annet med innmontering av de mange inspeksjonslukene i taket.

– Men det varme og lune inntrykket et slikt tak skaper, er noe helt annet enn det vi ville fått med et mer tradisjonelt systemtak med lyse eller hvite plater, sier prosjektlederen.

Storstua

Kaféområdet er laget med tanke på utleie til mindre arrangementer, eller som et supplement til den store forsamlingssalen innenfor. Kaféen har serveringsdisk inn til det store kjøkkenet i forsamlingshuset. Ved mindre arrangementer er det åpning inn til kiosk i en annen vegg, hvorfra det kan serveres enklere retter.

Storstua, som ligger innenfor kaféområdet, har et gulvareal på cirka 300 kvadratmeter og kan deles i to saler ved hjelp av en foldevegg. I den ene enden står en mobil scene som ifølge Frode Eike kan bygges ut til 40 kvadratmeter. Innenfor samme ende av storsalen er det laget scenegarderober.

Trematerialer går igjen både i gulv og på vegger. Gulvet har fått industriparkett, der staver som er teipet sammen i 32 centimeter lange brett ble montert enkeltvis.

– Ut mot vegger må brettene løses opp slik at det nødvendige antall staver eller pinner av eik kan plukkes ut og monteres slik at parkettgulvet fyller ut mot veggen, forteller Roger Bergmann i Parkettgruppen.

– Etterpå må gulvet sparkles, slipes og overflatebehandles til en jevn og glatt flate med fargespill og sjatteringer som et slikt tregulv kan gi, sier Bergmann.

På langveggen i bygdas storstue er det montert bjørkefinerplater. For at akustikken i salen skal bli best mulig, er hver plate, etter råd fra akustiker, montert med sju graders skråstilling i forhold til veggen. Hullete treplater dekker veggene i hver ende av salen, også dette med tanke på god akustikk.

Styres av bygdefolket

Bak veggen ved scenen er det innredet klubblokaler på cirka 40 kvadratmeter, i tillegg til dusj og garderober til bruk for SK Vats, som har sin fotballarena like ved Vindafjordhallen.

– Storsalen og kaféområdet med tilstøtende kjøkken og andre servicerom skal driftes av et eget styre oppnevnt av bygdefolket i Vats, opplyser Frode Eike. Han legger til at styret for denne delen av bygget har ansatt en person i deltidsstilling, som skal stå ansvarlig for daglig drift og at mer arbeidshjelp kan leies inn ved behov når bygdehuset får større arrangementer.

Den første store bryllupsfesten i de nye lokalene ble arrangert allerede i juli.

Før bygdas nye storstue kunne bli en realitet, ble det samlet inn penger. Janne Urdal sto i spissen for dette og kan fortelle at til sammen ble 14,5 millioner kroner samlet inn fra bygdas næringsdrivende, fra fond og stiftelser og fra privatpersoner.

Brannen

Et tilsvarende bygg med svømmehall og bygdehus sto på samme tomt før det brant ned for seks år siden. Ifølge byggherren holdt forsikringsselskapet fast ved at deler av grunnmurene kunne gjenbrukes, og sluttoppgjøret ble derfor redusert med flere millioner kroner.

– I pris- og designkonkurransen som kommunen lyste ut, åpnet vi for gjenbruk av murene, samtidig som vi krevde fullverdig TEK17-standard for bygget. Entreprenøren valgte å fjerne alt av det gamle bygget, sier Eike.

Nytt betongarbeid ble utført av totalentreprenøren selv. Bygdehusdelen har ingen kjeller, men svømmehallen har tekniske rom under bassenget. Veggene i svømmehallen er plasstøpte i betong, det samme gjelder deler av bygdehusdelen. Etasjeskillet over de tekniske rommene består av hulldekker i betong, mens taket er konstruert av selvbærende stålfagverk. Søyler i bygget er også av stål.

Utfordringer

Utenpå betongveggene rundt svømmehallen er det montert en sammenhengende dampsperre av asfaltmembran. Utenpå dampsperren er det lagt 30 centimeter isolasjon, deretter lufting og vindtette gipsplater før fasadekledningen i trepanel.

– Møtte dere spesielle utfordringer i anleggsperioden?

– Den første vinteren, da vi utførte grunn- og betongarbeid, fikk vi en uvanlig streng vinter med temperaturer ned mot minus 20 grader. Dette er uvanlig i våre områder, sier prosjektleder Bjørn Vidar Vågen hos GL Prosjektservice. Han legger til at de gjennom den to år lange byggeperioden opplevde temperaturer fra minus 20 til pluss 30 grader.

Før vi beveger oss inn i svømmehallen, som er eid og skal driftes av kommunen, er det verdt å minne om hallens opprinnelse og spesielle historie:

Et par kilometer unna Vindafjordhallen ligger Raunes ytterst i Vatsfjorden, et svært viktig område i norsk olje- og gasshistorie. I Vatsfjorden bygde Norwegian Contractors flere av de største betongplattformene til Nordsjøen på 1980- og 1990-tallet, blant annet Statfjord C, Draugen og Troll A.

Norwegian Contractors, som var entreprenør for bygging av plattformene, ga fem millioner kroner til bygging av idretts- og kulturhus i Vats. Kapitalen vokste til 11 millioner kroner, og sammen med stor dugnadsinnsats ble det i 1993 bygget en svømmehall med 25 meter langt basseng og samfunnshus til en samlet kostnad på 20 millioner kroner.

Varme fra lokale ressurser

32 år senere kan en ny svømmehall tas i bruk. Bassenget måler fortsatt 25 meter. På det dypeste er det 3,60 meter, med stupetårn tre meter over vannflaten og et svikt-stupebrett med en meter ned til vannet. I tillegg har bassenget fått en 35 meter lang vannsklie. I den andre enden av svømmehallen ligger badstue og terapibasseng, hvor gulvet kan senkes til 1,60 meters dybde. Vanntemperaturen i terapibassenget skal ligge mellom 32 og 34 grader, mens hovedbassenget skal holde mellom 26 og 28 grader.

Tak og vegger i svømmehallen har lune trepaneler, mens gulvet rundt bassengene er flislagt. Selve bassenget er sveiset sammen på stedet av ferdige stålelementer levert av Enviro Process.

Oppvarming av vann i bassenget, gulvvarme, tappevann og dusjer baseres på lokale fornybare energikilder. Vindafjord Biovarme vant konkurransen om leveransen av varme til hallen. Et bygg med silo og flisfyringsanlegg er satt opp like ved. Varmt vann fra dette anlegget (85 grader) sendes til to varmevekslere i Vindafjordhallen.

Sweco har prosjektert bygget og de fleste tekniske løsningene. Rådgiver Anders Lutro Østensen opplyser at fjernvarmen også brukes til forvarming av uteluften, som tas inn via ventilasjonsanlegget.

Østensen sier videre at luftbehandlings- og avfuktningsanlegget betjener svømmehallen med behandlet tørr luft, omluft og friskluft.

– Brukt luft trekkes ut og energi fra denne avtrekksluften gjenvinnes. Dessuten skjer avfukting ved bruk av uteluft. Den innebyggede varmepumpen gjenvinner så mye energi som mulig fra luften som trekkes ut fra svømmehallen. Denne energien overføres til frisk luft som trekkes inn og til oppvarming av bassengene, sier Østensen i Sweco.