The Dock 69°39

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Arbeidene med å forvandle det gamle skipsverftområdet til en moderne bydel startet i 2019, og det nye Scandic-hotellet er nest siste bygg i den nye bydelen Vervet ved Tromsøbrua.

Utsmykning og design har klare referanser til områdets historie i både farger og materialvalg, akkurat som i resten av bydelen der man finner industrielle referanser overalt. I hotellet har man i tillegg lagt vekt på byens ishavstradisjoner, og sørget for at bygningen forteller historien om stolte oppdagere og deres ferder til nord.

En attraksjon i seg selv

Hotellet åpnet 24. juni, og dagen derpå var det en svært fornøyd hotelldirektør som møtte både Byggeindustriens utsendte og gjester i resepsjonen. Poul-Henrik Remmer smilte svært tilfreds med tilværelsen, til tross for en uriktig brannalarm grunnet damp og overfølsom brannsensor i wellness-avdelingen.

– Slike ting må vi alltid regne med. Jeg er veldig tilfreds med bygget vi har overtatt, og som vi nå skal sørge for å fylle med aktivitet. Vårt mål er at dette hotellet blir en attraksjon i seg selv, en destinasjon i destinasjonen, sier Remmer.

Løpebane på taket

Nybygget øker Tromsøs hotellkapasitet med 305 rom, hvorav 40 er suiter. I tillegg rommer hotellet konferansefasiliteter for 350 mennesker, spa-avdeling med løpebane og treningsfasiliteter ute på taket, utendørs skybar og ikke minst en spektakulær restaurant med utsikt over byen.

Funksjonene fordeler seg over tolv etasjer og 17.000 kvadratmeter.

Bygget eies av utviklingsselskapet bak Vervet-utbyggingen, Totaleiendom AS, gjennom datterselskapet Vervet Hotell.

Totaleiendom AS har vært byggherre, men entreprisen ble utført av den lokale entreprenøren Econor. Prosjekteringsleder Håkon Mikalsen og formann Stian Lande sier prosjektet er det største i firmaets 20 år lange historie, med til sammen 150 arbeidere i sving i den mest hektiske fasen. Bygget ble overlevert i slutten av mai, helt etter avtalen med byggherren.

– Vi har en veldig god følelse etter at bygget er overlevert, vi er takknemlige for at vi har kunnet utføre jobben og er stolte og fornøyde med det vi har levert. Alle har levert godt, og samarbeidet på tvers av fag og leverandører, sier Håkon Mikalsen.

– Og det er jo ikke et A4-prosjekt, men et signalbygg som synes godt, og er noe av det første man ser når man kommer over brua, sier Stian Lande.

Dyp fundamentering

Byggestarten i mai 2023 startet med fjerning av til sammen 3.000 kubikkmeter forurensede masser, samt enda litt til for å gjøre plass til byggets underetasjer. Grunnarbeidet innebar omfattende peling og spunting, med til sammen 161 peler hvor de dypeste går hele 33 meter ned i grunnen.

Kjelleren ligger tre meter under laveste lavvann og er konstruert med en utvendig folieduk som sikring i tillegg til at betongen i seg selv er vanntett. Det er kun de to nederste etasjene som er i plasstøpt betong, mens alt over bakkenivå er prefabrikerte elementer og hulldekker.

I oppbygningen av bygningskroppen er annenhver vegg bærevegg og lettvegg.

– Det ga god flyt i byggingen, ved at vi fikk plassert ut de prefabrikerte badekabinene mot betongveggen med en gang mens bygget var åpent.

Vondt i magen

Et av c-momentene i prosjektet er de store glassene i panoramarestauranten, både med tanke på konstruksjonen og monteringen.

– Det bød på litt ekstra utfordringer å få inn nok styrke med tanke på vindlast. Aluminiumsprofilene som er brukt her er noe av det tykkeste som er laget, med 32 centimeter i dybden, sier Stian Lande. Og i ettertid innrømmer han at det gjorde litt vondt i magen å se de 700 kilo tunge og 5,8 meter høye glassrutene bli heist på plass.

Apropos glass, så innebærer det nære naboskapet til den tungt trafikkerte Tromsøbrua ekstra krav til støyskjerming. Veggene har samme dimensjon rundt hele bygget, mens glassene mot brua har ekstra lydisolering samt monteringskrav om fuging istedenfor taping.

Parallelle prosesser

For å holde fremdriften startet innredningsarbeidene mens det ennå pågikk montering lenger opp i etasjene.

– Vi gjorde derfor en midlertidig tekking underveis i plan 5, slik at de kunne starte innredning av de første etasjene. Så malerne var faktisk i gang med sin jobb nede i bygget mens vi ennå monterte de øverste hotellrommene. Det er litt spesielt, når vi har et så høyt bygg. Optimalt ville man jo gjort ferdig bygget i høyden og deretter jobba seg nedover. Men det fordrer at vi har bedre tid, og det hadde vi ikke, sier Håkon Mikalsen.

Trang byggeplass

I tillegg til tidspress har byggeprosessen også måttet forholde seg til at jobben skjer midt i et etablert boligområde.

– Ja, vi har hatt en veldig trang byggeplass, i praksis hadde vi ingen plass sørover med halvannen meter til byggegrensa. Og ut mot gata hadde vi seks meter, men det gikk bra uten behov for å stenge for trafikk til tross for store leveranser av elementer og byggematerialer, slår Mikalsen og Lande fast.

Plassmangelen førte til kreativ tenking, som for eksempel å plassere byggekrana i en av heissjaktene.

– Og med snø, kaos og turister kan vi regne med at det var litt å holde styr på med tanke på HMS?

– Ja, et mareritt, ler Stian Lande, som sier det gikk med mye sperrebånd og timeverk til hjelpesmenn som holdt vakt, men også måtte geleide mang en turist ut av byggeområdet med den beste serviceholdning som er å oppdrive under de rådende forhold.

– Så hvorfor går det bra, til tross for tidspress og trange arbeidsforhold?

– Det handler om planlegging og systematikk. Vi må skape et godt samarbeidsklima med alle de involverte, få alle til å skjønne at vi drar i samme retning, og å tenke på alle, ikke bare seg sjøl. Folk må tenke på den neste i kjeden, og at en rørlegger og en elektriker kan snakke med en tømrer uten at det må gå via noen overordnede, sier Håkon Mikalsen.

HMS er en gevinst

Begge trekker frem bruken av digitale planleggingsverktøy som for eksempel StreamBIM som svært viktig for å oppnå god arbeidsflyt.

– Det å få folk til å snakke bedre sammen blir enklere med digitale verktøy. Man løser mye via verktøyet, det blir færre telefoner og møter.

– Vi har også holdt stort fokus på en ryddig anleggsplass. Vi har lagt lista enda høyere enn vanlig, og hatt en egen dedikert person som følger opp akkurat dette. Det gir alle sammen en ekstra gevinst, det forplanter seg i hele prosessen å sette standard. Det blir veldig synlig hvem som ikke har gjort det de skal. Det å se på HMS-arbeidet som en gevinst, og ikke et ork er veldig viktig, mener Mikalsen og Lande.