Solund ungdomsskule

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Øykommunen Solund er landets vestligste kommune, og en av de minste i folketall. Kommune­senteret Hardbakke med 280 innbyggere ligger idyllisk til mellom holmer og skjær i en vik i ly for vær og vind. Nærmeste nabo på utsiden er Nordsjøen og Shetland. Det er i dette tettstedet det nye skolebygget står klart til bruk til høstsemesteret. Plass er det nok av her ute, så også på skolen. Den er bygget for 50 ungdomsskoleelever, ved åpning er her 26. Det nye ungdomsskolebygget på 1.826 kvadratmeter fordelt på to etasjer er satt opp ved siden av barneskolen slik at det blir 1.-10.-skole.

Den gamle ungdomsskolen fra 1950-tallet stod på samme sted og ble revet for å gi plass til den nye. I byggefasen har elevene gått på skole i brakkebygg. Fra 1960-tallet var det elevinternat her. Nå kommer skoleelever fra hele kommunen daglig med båt og buss fra øyer og bygder til den eneste skolen i kommunen. Prosjektet er en stor satsing for øykommunen.

Bygget for flerbruk

Til sammen er det 24 ansatte på hele skolen. Tidligere var personalet delt på barne- og ungdomstrinnet, men nå får de felles personalrom og kontorer i andre etasje i det nye bygget. I tillegg er det tre klasserom og kombinert skole- og folkebibliotek med egen inngang i andre etasje. Innenfor hovedinngangspartiet i første etasje er det en stor aula med amfi som går over begge etasjene.

I første etasje er det ellers spesialrom som skolekjøkken, naturfagrom med lager, handarbeidsrom med lager, sløydsal med maskinrom, keramikkrom og lager, vaktmesterkontor med verksted/lager, og ikke minst rom for musikk. Et aktivt miljø for musikk i kommunen, både korps og band, gjør at skolen er spesielt tilrettelagt for dette. Her er stort musikkrom, lydstudio og lagerrom for instrumenter. Skolen er også utrustet med avansert utstyr for audiovisjon, lyd og lys. Aulaen kan fungere både til kino, teater og konserter.

– Vi har bygget for flerbruk. Planen er at dette skal bli et bygg for alle i kommunen. Det blir en arena etter skoletid også, sier prosjektleder Nikolai Stølsvik i Solund kommune.

Prosjektkostnaden totalt er i underkant av 100 millioner kroner før moms.

L-formet

– Den nye skolen er stor for 26 ungdomsskoleelever, men skolen rommer også fellesfunksjoner for både barne- og ungdomstrinnet, administrasjonsfløy, folkebibliotek og amfi som hele solundsamfunnet vil ha glede av. Det er blant annet utbetalinger fra Havbruksfondet som gjør at vi har mulighet til å bygge denne skolen. Skolebygget som stod her før holdt ikke lenger mål, og rehabilitering ble svært dyrt. Kommunestyret valgte derfor å bygge et helt nytt og framtidsrettet skolebygg. Vi bygger for å prøve å samle folk. Håpet er at moderne skolefasiliteter også skal trekke til seg tilflyttere og lærere som har lyst å jobbe i havgapet, sier Stølsvik.

– Det er veldig mye positivitet blant elever og ansatte nå når skolen er tatt i bruk. Folk er fornøyd, sier prosjektlederen.

Stedet er værhardt, noe det er tatt hensyn til i utformingen.

– Skolen er L-formet med uteområdet i sør og øst som ligger skjermet av bygget for vinden fra nord og vest. Skolen ligger lavt i terrenget for å ikke bli dominant. Det er ikke ønske om et signalbygg, skolen skal legge seg fint inn sammen med resten av bebyggelsen, sier Stølsvik.

Havbruksfondet

Solund kommune mottok 44 millioner kroner fra Havbruksfondet i 2024. Til forskjell fra et flertall av norske kommuner som for tiden sliter stort med kommuneøkonomien, er Solund blant kommunene i Norge med høyest driftsmargin per innbygger.

Ifølge Fiskeridirektoratets nettsted besluttet Stortinget i 2015 å opprette et havbruksfond. Fondet fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen, og inntekter fra avgift på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Siden naturgitte forutsetninger gjør området rundt Solund velegnet til denne type oppdrett, får Norges vestligste kommune store årlige summer. Aktører som verdens største lakseoppdretter Mowi og lokale Sulefisk og Engesund Fiskeoppdrett er av de som bidrar til midlene som kommer allmennheten til gode.

Planlegger mer bygging

Prosjektleder Stølsvik forteller at han flyttet fra byliv i Førde og jobb i privat sektor i byggenæringen til Hardbakke i januar 2024 for å primært lede utbyggingen av skolen for kommunen.

– Det er bygget mye her de siste årene. Et treningssenter til rundt 22 millioner kroner, og kunstgressbane, står allerede klart. Nå går vi i gang med rehabilitering av fasade og vinduer på sykehjemmet rett bak skolen. Jeg sitter også med planer for et nytt kommunehus, forteller han.

Det har oppstått gode samarbeidsrelasjoner i forbindelse med byggingen av skolen. Deler av mannskapene fra Åsen & Øvrelid blir igjen for å jobbe med fasaderehabilitering av sykehjemmet. Også landskapsarkitekten LARK Landskap blir sysselsatt videre av Stølsvik og Solund kommune.

På reportasjereise til Hardbakke fikk vi med selvsyn erfare logistiske utfordringer med å komme seg dit. Geografisk ligger øysamfunnet på nordsiden av utløpet til Sognefjorden. Ved det mye trafikkerte ferjeleiet på Lavik forlater du E39 og kjører 25 kilometer videre vestover langs en smal og kronglete vei til ferjeleiet Rysjedalsvika. Her går det ferje bare hver tredje time i et trekantsamband til Rutledal på sørsiden av Sognefjorden, og videre nordvestover til Krakhella i Solund. Ferjeturen til Krakhella tar 60 minutter. Videre fra Krakhella til Hardbakke er det 22 kilometers kjøring på en enda smalere vei.

– Det har vært enorm logistikk. Inntil tre timer mellom hver ferje og en time ut med ferja er ikke spøk, innser Stølsvik.

Turen fra Førde, der Åsen & Øvrelid har base, ut til Hardbakke, tar om lag tre timer en vei.

Prosjektleder Torjus Nordheim medgir at logistikken har vært en prøvelse med byggingen av skolen.

– Logistikken har vært utfordrende, men så lenge vi har lagt gode planer har det fungert greit. Stort sett hele skolen er fraktet ut med ferja. Det meste av byggematerialer er fraktet fra Førde, forteller han.

På grunn av tunneler med makshøyde 4,1 meter på øya måtte høyden på lasten avgrenses.

– Vi kunne ikke ha så høye lass, men måtte kjøre flere mindre biler.

Alle hensiktsmessige fremkomstmidler er tatt i bruk. Steinmasser til tomta ble fraktet med båt.

Underleverandørene kommer i hovedsak fra førdeområdet og bergensområdet, vinduer og prekutt er fra Nordfjord, mens ferdigbetongen er fra Dale i nabokommunen Fjaler. Prefabrikkert betong er produsert på Voss. En stor underleverandør er Hafs Elektro & Rør med lokal avdeling i Solund.

Broprosjekt i samme område

Skanska bygger for tiden en bro i nærheten, i Ytre Steinsund. 811 meter betongbro og 4.365 meter ny vei skal erstatte ferjesambandet Daløy-Haldorsneset. Milliardprosjektet skal være ferdig innen 31. desember 2026.

Nordheim forteller at stor anleggsaktivitet i området har ført til noen ekstra utfordringer, med press på både infrastruktur og overnatting.

– Folkene våre har ukependlet fra Førde og jobbet mandag til torsdag. Vi har leid noen overnattingsplasser på brakkeriggen til Skanska, men det meste av tiden har vi leid leiligheter, sier han. Totalentreprenøren har hatt om lag 15 arbeidere på prosjektet, alle fag inkludert har det vært rundt 25 arbeidere i det daglige.

– Vi har hatt godt samarbeid med byggherre og underentreprenører, noe som har vært avgjørende for at vi nå har et bygg vi er godt fornøyde med, sier Nordheim.

Stål og betong

Anleggsleder Joakim Olset forteller at han kom til Hardbakke i mai i fjor.

– Rivearbeidet begynte på nyåret i fjor og tomten var klar da vi kom. Vi begynte med betongarbeid og bygging av fundamentet, og fortsatte med bærekonstruksjonene. Bærekonstruksjoner er i stål og plasstøpt betong, med hulldekker som etasjeskiller. Noen bærevegger i andre etasje er i tre. Ytterveggene i første etasje er trestendervegger vi kappet på stedet. Dette er fyllingsvegger, ikke bærende vegger. I andre etasje benyttet vi prekuttede yttervegger fra Pretre. På taket la vi Lett-Tak elementer som er ferdig isolert og tekket. Vi hadde tett bygg i oktober, forteller Olset.

Entreprenøren valgte blåseisolering som metode for å isolere bygget.

– Vi gipset utsiden og tørket innvendig, før vi la plast og lekter på innsiden. Så blåste vi isolasjonen inn gjennom plasten før vi gipset innsiden, forklarer han om prosessen.

Impregnert trekledning

Fasaden består i stor grad av impregnert og ferdig behandlet trekledning levert av Moelven. Bygget ligger på et værhardt og fuktig sted noe som er tatt hensyn til i utformingen.

– Vi har lagt en brystning på 30 centimeter nede med Swisspearl fibersementplater. Dette er noe som blir anbefalt av Byggforsk for at fasaden skal tåle styrtregn, sier anleggslederen.

Innvendig er det lagt vinyl gulvbelegg på alle gulv. Vegger i alle korridorer har slitesterk kryssfinér til over dører. Det er lagt robustgips i alle klasserom og rom der det er elever, mens personaldelen har standardgips. Innvendig tak har systemhimling i alle rom, mens det er Troldtekt-plater i tak i korridorer og aula.

Skolen blir oppvarmet av bergvarme fra tre borehull ned i jorden. Varmen blir fordelt med varmepumpe.