E39 Romarheimsdalen

18. september ble en ny strekning på E39 gjennom Romarheimsdalen i Lindås kommune i Nordhordland offisielt tatt i bruk.

Den betyr at en smal, bratt og skredfarlig del av E39 er historie. Den nye strekningen går mellom Gammelsæter i sør og Nipetjørn i nord.

7,4 kilometer
E39 gjennom Romarheimsdalen er en del av kyststamvegen og har mye langdistanse- og tungtrafikk. ÅDT er på 1.500 biler.

Den nye strekningen er på 7,4 kilometer og inneholder en tunnel og tre bruer. Det er også bygget en ny vei til utfartsterrenget i Dyrkolbotn, der turveinettet i Stølsheimen starter.

Prosjekteringsavdelingen i Statens vegvesen har prosjektert vei, tunnel og elektro, mens Smidt & Ingebrigtsen har prosjektert betongarbeid, det vil si bruer, skredoverbygg og tekniske bygg. Strekningen er bygget i to hovedentrepriser, begge utført av Mesta (en entreprise på vei, tunnel, bruer og bygg og en på elektro). Anleggsstart var i februar i 2006. Prosjektet har kostet 247 millioner 2008-kroner og er finansiert med ordinære riksvegmidler.

Krevende morenemasser
Prosjektleder Jon Kvåle i Statens vegvesen forteller at det mest spesielle i dette prosjektet var de store morenemassene som låg i bratte fjellsider og som måtte flyttes. – Fra naturens side hadde moreneavsetningene en helning på 1:1,5. Gravemaskinene klatret opptil 100 vertikalmeter og startet å ta ut morenemasser der vi fant stabilt fjell i dagen. Noen steder fant vi ikke fjell i dagen og der måtte ovenforliggende løsmasser sikres med støttemuret av betong høyt oppe i skråningene.

Kvåle sier at når det ble rensket til fjell kunne veien flyttes lenger inn mot fjellsiden. Dette reduserte behovet for støttemurer både på inn- og utsiden av veien. – Vi flyttet mer masser enn opprinnelig planlagt, men sparte mye murarbeid og penger. Vi har flyttet veien litt lenger bort fra elva gjennom Romarheimsdalen, og har etter vårt syn fått en god terrengtilpasning. Den blottlagde nye bergveggen har i dag en lysere farge enn de gamle fjellsidene, men denne fargeforskjellen vil, ved naturlige oksydasjonsprosesser, jevne seg ut i løpet av et par 10-år.

940 meters tunnel
Tunnelen på den nye strekningen er på 940 meter og har i tillegg en ti meters portal i sørenden og er forlenget med et 45 m langt skredoverbygg i den nordre enden. Tunnelen er drevet på tradisjonell måte. Den har et ventilasjonsanlegg som kan retningsstyres, noe som sikrer tilkomst ved brann og redningsarbeid fra begge tunnelmunninger. Viftene har, ifølge Kvåle, først og fremst en sikkerhetsverdi i tilfelle brann. Tunnelen har stigning på knapt fem prosent og normalt vil den naturlige trekken i tunnelen (skorsteinseffekten) være tilstrekkelig for utlufting av eksos i tunnelen.

Tunnelen har en overdekning inntil 100 meter. Tunneldrivingen startet ved årsskiftet 2006/07 og det var gjennomslag ved St. Hans i 2007. Den har fri høyde på 4,5 meter. Hele tunnelen er vann- og frostsikret med PE-skum som ligger bak nettarmert sprøytebetong.

De tre bruene i prosjektet er plasstøpte bjelkebruer på mellom 10 og 20 meter.

Store masser
Det er tatt ut 65.000 faste kubikkmeter fra tunnelen. Det er også sprengt ut 225.000 faste kubikkmeter i veglinjen i dagen og 370.000 kubikkmeter jord og hard bunnmorene. – Morenen var vanskelig å benytte til veifyllinger, spesielt i så bratt terreng som i Romarheimsdalen og med slike nedbørsforhold som det er i dette området, sier prosjektleder Jon Kvåle. – Romarheimsdalen er et av de mest nedbørsrike områder i landet og det var i mange tilfeller nødvendig å lage demninger av steinmasser for å hindre at morenemassene rant ut i Romarheimselva. Moremassen var knallhard å grave ut, men hvis den ble gravd ut i regnvær ble den fort til en flytende velling i dumperkassen. I godværsperioder kunne vi benytte en del morenemasse til å bygge opp fyllinger, men mye av morenemassen er lagt i deponi. Alle steinmassene er brukt til fyllinger, forsterkningslag og natursteinsmurer.

Fra sommeren 2006 til sommeren 2008 var det mellom 50 og 60 personer i arbeid på prosjektet. – Det var ingen alvorlige personskader ved anlegget og det har vært et godt samarbeidsforhold mellom byggherre og entreprenør, sier Kvåle.

Terrengtilpasninger
Smidt & Ingebrigtsen AS har prosjektert betongarbeid, bruer, rasoverbygg og tekniske bygg. Sivilingeniør Tom Ingebrigtsen forteller at de største utfordringene i prosjekteringen var de store terrengtilpasningene, både for rasoverbygget og bruene, samt kompliserte linjeføringer for veitraseen.

Tekst og foto: Ole Harald Dale