Utvidelse Hotel Bryggeparken

Området ligger tvers overfor det gamle industriområdet hvor Skien Aktiemølle fortsatt holder til, og består av en salig blanding av nye og gamle bygg. Flere av dem såkalte pakkhus – som er med på å gi denne delen av Skien en helt egen identitet. Eiendomsutviklere er også glad i området, og det er flere planer på gang lenger nedover brygga mot Porsgrunn.

Hele området fikk et løft da Clarion Collection Hotel Bryggeparken etablerte seg i 2001, og hotellet ble så populært at de noen år senere lansert utbyggings-
planer over i nabobyggene. Finanskrisen førte derimot til at planene ble lagt på is, men planene ble funnet frem igjen for noen år siden – og før jul kunne hotellet åpne 41 nye rom.

– Prosjektet bestå av de fire byggene Langbrygga 4, 5A, 5B og 6, forteller prosjekt-
leder Pål Lillefjære i Betonmast Telemark til Byggeindustrien.

– Det første vi gjorde var å klargjøre nye kontorer til advokatfirmaet Wexels. De hadde lokaler der det i dag er hotellrom, så vi laget nye kontorer til dem i Langbrygga 6. Så rev vi og rensket etasjeskiller i bygget der de hadde holdt til. Vi gjorde derimot ikke noe med første og andre etasje, men tok ut alt over. Der bygget vi hotellrom, et atrium med treningsrom og teknisk rom i øverste etasje. Det eksisterende hotellbygget ble knyttet sammen med de nye rommene via en glassbro i tredje etasje. I tillegg har vi gjort mye brannoppgradering mellom byggene (REI 120); blant annet satt inn nye branndører og nye brannspjeld. Vi har også byttet glasstaket på Langbrygga 5B – hvor det nå er treningsrom, legger han til.

Eneste mulighet
Det var sivilarkitekt Lars Gabrielsen i Børve & Borchsenius som kom med ideen om å bygge seg in i nabobyggene.

– Ved hotellet var det ingen annen utvidelsesmulighet enn å bygge det sammen med den gamle bryggebebyggelsen. Vi vurderte muligheten i de ledige lokalene, og kom frem til en løsning i forhold til hva som var tilgjengelig areal, forteller han til Byggeindustrien.

Gabrielsen tegnet i sin tid selve hotellbygget også, og forteller at de tidligere har bygget seg inn i nabobygget på andre siden. Men da var det snakk om møterom og ikke hotellrom. Den gang var det derimot snakk om å utvide inn i et nybygg, mens det nå altså har dreid seg om eksisterende og tildels gamle bygg.

– Det har vært en ambisjon om å bevare noe av den gamle konstruksjonen så den kommer frem i de nye hotellrommene. Det var ikke helt enkelt å få til brukbare arealer i de to etasjene vi rev i de nærmeste byggene, så vi måtte inn med nye dekker for å få riktige etasjehøyder. I mellombyggene har vi bevart eksisterende konstruksjoner. Vi ønsker et nøytralt bygg med de samme kvalitetene og detaljutformingen som det eksisterende hotellbygget, sier Gabrielsen.

Gamle pakkhus
– Hvor gamle er egentlig de forskjellige byggene?

– I et av byggene fant vi permer fra 1911 som viste at det var stor aktivitet her da. De eldste byggene er fra rundt 1900, mens et er fra femtitallet og et fra åttitallet. Vernemyndighetene kom med en uttalelse før vi satt i gang. Jeg tror de ser det slik at bygget i bruk er det beste vernet, svarer Lillefjære.

Han forteller at de var spent på hvilken tilstand de gamle pakkhusene faktisk var i, men at fuktprøvene var «forbausende bra».

Eksisterende bærekonstruksjon og bjelker er beholdt og kommer til syne på enkelte rom og i noen av gangene. Det samme gjør enkelte vinduer, luker og dører som er beholdt, og som gir et fint bilde av byggenes historie. De gamle detaljene gjør også sitt for at hvert av de nye 41 rommene har en unik utforming.

Energimessig har bygget fått en oppgradering med nye vinduer og forsiktig etterisolering av fasader. I tillegg kommer et helt nytt teknisk anlegg, og tilkopling til fjernvarmenettet.

Vertikale føringer
Lillefjære forteller om et prosjekt som har gått på skinner, men med noen utfordringer som har latt seg løse.

– Avstivningen etter at vi rev tre etasjer, har gitt RIB et par søvnløse netter før det ble bundet sammen igjen. Å rive og å få det ut gikk greit, men det var mye manuell riving. Man kommer ikke til med maskiner her. Dessuten var det en utfordring å få plass til ting innenfor begrenset høyde, for eksempel tekniske føringer og samtidig få en grei takhøyde. Derfor har vi basert mye på vertikale føringer i sjakter gjennom etasjene. Det var ikke plass til en stor ventilasjonskanal i korridorene, så alt er forsynt ovenfra og ned med luft, sier han.

Ellers så har advokatkontoret, hotellet og fylkesnemnda for sosiale saker Telemark – som også holder til i et av byggene – vært i full drift i byggeperioden. Entreprenøren har tilpasset arbeidet sitt til sakene som har gått i fylkesnemnda, og de har også bygget om deler av lokalene deres.

Fra HRL til Betonmast
Det har også vært store endringer innad i entreprenørselskapet i byggeperioden i 2015. HRL ble nemlig solgt fra private eier til Betonmast, og gikk fra å hete HRL til å bli Betonmast Telemark.

– Da vi startet med advokatkontoret, var vi HRL, og nå er vi Betonmast Telemark. Vi har hatt glede av å kunne bruke Betonmasts styringssystemer. Men prosjekt ble startet før vi fikk nye eiere, så det er ikke gjennomført helt etter Betonmasts lest, forklarer Lillefjære.

Uansett må prosjektet sies å være en suksess. Allerede på overleveringsdagen 1. desember flyttet de første gjestene inn på de nye rommene.

– Dette har vært en meget god prosess i forhold til samarbeid og løsningsvilje mellom byggherre, leietager, prosjekterende og ikke minst de utførende på plassen. Så er vi veldig stolte av at prosjektet ble overlevert uten feil og mangler, avslutter han.