Domus Juridica

– Entra tok et planinitiativ allerede i 2012. En del av reguleringspremissene var at det juridiske fakultetet fortsatt skulle holde til i Oslo sentrum. Ut ifra arealbehovet til leietaker Universitetet i Oslo (UiO), var det en diskusjon med Plan- og bygningsetaten (PBE) og politikerne i bystyret om hvor stort volum Entra skulle få lov til å bygge.

I tillegg var det en dialog med Riksantikvaren for en tilpasning til de historiske og vernede byggene i området, sier prosjektleder i Insenti, Rune Pedersen. Insenti har vært byggherre Entra Eiendoms prosjektleder gjennom reguleringen og gjennomføringen.

Domus Juridica med sine 22.000 kvadratmeter ligger midt i Tullinkvartalet, med frontfasaden i tegl mot Kristian Augusts gate og Tullinløkka. Varierende grad av tilbaketrekning og ulike gesimshøyder avtrapper bebyggelsen og skalerer volumene ned.

Prosjektsjef Inger Aas i Entra forteller at det i prosessen i forprosjektet frem til rammesøknad, var en parallell avklaring med PBE og Riksantikvaren på volumform og materialitet. – Vi var gjennom mange ulike volum- og fasadevarianter. Før vi landet på denne teglfasaden var det et godt samarbeid mellom oss på byggherresiden, arkitektene i MAD og med Veidekke Entreprenør som utførende murer.

Det er lagt vekt på at volumer, dimensjoner og ikke minst materialbruken skal ha en samhørighet til de historiske og vernede byggene til Kulturhistorisk museum og det tidligere Nasjonalgalleriet. Uttrykket med ti søylerekker over de to første etasjene ved hovedinngangen gir assosiasjoner til Universitets hovedbygning mot Karl Johan.

– Søyleformen er jo et internasjonalt og historisk universitetsuttrykk. Her ville vi fremheve det i en mer moderne stil, påpeker Aas.

Samtidig er det nye volumet en tilpasning til det fredede Kristian Augusts gate 21 – tidligere Otto Treider Handelsskole – fra midten av 1800-tallet.

Kristian Augusts gate 21 inngår i det nye komplekset, og har gjennomgått en omfattende restaurering av tak og fasader; alle flater er sekkeskurte, og det er benyttet sjablonger for å lage mønster i pussen. De originale fargene er tilbakeført med kalkmaling.

Trikk og rivearbeider

Før totalentreprenør Veidekke Entreprenør kunne sette i gang med rivearbeidene på tomta i desember 2016, lå det en forutsetning knyttet til logistikken i området.

– Trikkesporet i Kristian Augusts gate måtte legges i en sløyfe ut på Tullinløkka, ellers ville vi ikke hatt mulighet til å få transport ut og inn på tomta. Først da kunne vi rive tre av de eksisterende byggene i kvartalet, forteller Veidekkes prosjektleder Ole Christian Stav. Det hører med til historien at trikkesporet i løpet av byggeperioden måtte legges om hele tre ganger, før det igjen nå er tilbake i sin opprinnelige trasé.

Stav forteller at de krevende grunnforholdene var godt kjent; flere av nabobyggene er direkte fundamentert og ligger på flåter. Men hensynet til de eksisterende nabobygningene, noen av dem er som nevnt fredede, veide tungt både i rivearbeidene og når det gjelder grunnarbeidene.

– Vi skulle rive og bygge inntil dem, spunte langs hele byggegropa og grave ut masser – i snitt ned til sju meter. Men måtte også gjøre hva vi kunne for å minimere setningene. På grunn av den eldre nabobebyggelsen kunne det ikke benyttes skråstag i spunten. Et hydraulisk avstivningssystem, Groundforce, ble løsningen for utgravingen, forklarer Stav.

– Rivearbeider i stor høyde nær andre og fredede bygg og med risiko for setningsskader, som en følge av setningsskader, var godt planlagt og gjennomført, bekrefter Pedersen.

Fra lukket til åpent

Domus Juridica er Entras første byggetrinn i Tullinkvartalet. Arbeidene pågår allerede med et nytt 22.000 kvadratmeter stort kontorbygg langs Universitetsgata og Pilestredet i nordøst. Det vil knytte seg til kjelleretasjene til Domus Juridica. Entras bygrep vil også åpne opp for gatetun og passasjer fra Kristian Augusts gate til Universitetsgata, Pilestredet og St. Olavs gate med utadrettet virksomhet og restauranter gjennom kvartalet.

De cirka 3.400 studentene vil ha tilgang til de seks første etasjene i Domus Juridica. Fakultetets om lag 200 ansatte vil ha kontorarealer i sjuende og åttende, mens det kommer inn nye leietakere for to øverste etasjene. Bygget har tre store auditorier, undervisningsrom, cirka 900 lesesalsplasser og et læringssenter. Biblioteket er plassert i plan 2, sammen med resepsjon og infosenter.

Prosjekteringsleder i Veidekke, Hans-Ove Hotvedt, forteller at det ble støpt et ekstra tykt og solid dekke over den plasstøpte kjelleren. – Det ble gjort av HMS-årsaker. Da kunne vi, under trygge forhold, komme i gang med arbeidene i kjelleren, mens elementmontasjen pågikk oppover i bygget samtidig.

Teglfasader

– Fasaden har vært et tema gjennom hele prosessen. Etter en del prosesser med krevende prosjektering fra flere involverte, landet man på en teglfasade. Utseendemessig har det nå et enklere uttrykk, men å bygge det har vært vesentlig mer komplisert, slår Hotvedt fast.

– Jo, det er en spennende fasade, men samtidig den mest krevende jeg har vært med på, understreker Veidekkes murerformann, Mads Kjølen.

– En ting er å starte på bakken, men for de teglfasadene som skulle henge ned var det ekstra krevende, sier han om teglfasadene som krager ut over taket på det verneverdige Treider-bygget. Fra enorme stålbjelker liggende i tiende etasje, henger strekkstag ned til en vinkel mellom femte og sjette etasje, som man kunne starte å mure opp teglen fra.

De ti pilarene i front står på støpte sokler og krager utover til de når hvert sitt knekkpunkt. Den første krager ut 90 centimeter i løpet av ni høydemeter før den går til null igjen i åttende etasje. De forskjellige knekkpunktene danner en diagonal markering i fasaden.

Til pilarene er det laget to typer tegl med hver sin spesielle utforming. – Det måtte til for å få rett hjørne og bæring i pilarene. Vi murte også med oss en bakvegg i de pilarene som følger det egentlige murlivet. Det er montert stål flere steder i fasaden som vi har murt på, og det er også forankring inn i dekkekantene. Stillaser og logistikk rundt dette var krevende å få til, forklarer Kjølen.

– Jeg vil anslå at det er brukt fire til fem ganger så mange timeverk her, i forhold til en mer ordinær teglfasade. Heldigvis hadde vi murerbasen vår, Arne Fjellhammer, som var svært engasjert, og helt uunnværlig for prosjektet. I et nært og tett samarbeid med arkitekten ute på byggeplassen og oppe på stillasene, ble vi enige om løsningene, forteller Kjølen.

Domus Juridica er bygget for å oppnå BREEAM-NOR Excellent, og i energiklasse A.

Først i verden?

Det store glassatriet skal bidra til å optimalisere lysforholdene i bygget. Trappen fra første til sjette etasje er også hovedferdselsåre for studentene, og rømningsvei.

– Det er installert et system for utekompensert innendørsbelysning rundt atriet. Muligens som første prosjekt i verden skal denne delen av belysningen innendørs i Domus Juridica speile fargetemperaturen på lyset ute, forklarer teknisk prosjektleder og ITB-koordinator Morten Olav Berg fra Itech.

Berg forteller at dette bygget er teknikktungt; Entra har høye krav til teknisk ytelse. Både i kvalitet og måten teknikken er brukt, er det et hakk opp i forhold til andre prosjekter. I tillegg har Universitet i Oslo også et omfattende AV-anlegg som er integrert mot andre tekniske anlegg.

Arealene i bygget har også et system for heatmapping. Det vil si at man via byggets sensorer kan analysere hvilke arealer som er mest brukt – og når.

– Vi er på vei fra smarte bygninger til kognitive bygninger. Belysningssensorer registrerer tilstedeværelsen i tid og antall ganger, slik at man får oversikt over hvilke områder som er lite og mye i bruk. Det kan brukes til å effektivisere og forbedre bruken av bygningen. Rett og slett ved å lede folk til områder der det er mye ledig arealer. Det kan også brukes til å planlegge for eksempel ved renhold og vedlikehold, sier Berg.

Over hovedtrappen, som også er rømningstrapp, er det i tilfelle brann eller røykutvikling montert åtte kraftige vifter i taket. De har en kapasitet til å trekke ut 900.000 kubikkmeter luft i timen.

Stort samarbeid

– Fasadene har det vært utrolig mye jobb med, men de har samtidig blitt veldig flotte. Jeg er også fornøyd med et godt samarbeid med Entra, sier Hotvedt.

En stor byggeprosess som går over lang tid, medfører også omfattende brukerprosesser. – Det er mange aktører som skal høres og involveres, sier Pedersen. – Universitetet har vi hatt et godt og konstruktivt samarbeide med. De har vært en god bidragsyter til at dette ble vellykket. Sammen med Veidekke har vi hatt en god dialog med alle berørte naboer og med Bymiljøetaten, når det gjaldt å koordinere logistikken til prosjektet.

– Det var et krevende område å bygge i, med mange parter vi skal forholde oss til. Men så langt har det vært et vellykket prosjekt, sier Pedersen. – Det er en stor lettelse at vi gjennomført etter Entras mål og til avtalt tid. Men samtidig også litt vemodig at vi nærmer oss slutten på et enormt spennende prosjekt.