SINTEF Horizon

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Tre ansatte trengt inn på et kontor beregnet for én, ingen stillerom, noen få møterom og dårlig inneluft. Tilstanden var langt fra ideell for energiforskere i det gamle bygget fra 1950-tallet. I juni 2022 startet byggingen av SINTEF Horizon, et kontorbygg som skulle gi gode arbeidsforhold og plass nok til ytterligere vekst. Før påske i år flyttet de ansatte inn i bygget som hadde vokst med 70 prosent siden sist de holdt til der.

– Når jeg går rundt i gangene nå ser jeg bare folk med brede smil. Dette har vært et stort kvalitetsløft, sier Per Normann Mikalsen, viseadministrerende direktør i SINTEF Energi, som er byggherre. Mikalsen er både stolt og fornøyd.

Vokste ut at bygget

SINTEF Energi, opprinnelig Elektrisitetsforsyningens forskningsinstitutt, ble etablert i et enkelt kontorbygg på slutten av 1950-tallet. I 1996 ble en lett femte etasje satt opp på taket, og et tilbygg reist i vestre ende. Siden har virksomheten ved forskningsinstituttet vokst voldsomt, og kapasiteten var for lengst sprengt da SINTEF Horizon ble planlagt.

– Nå har vi fått veldig gode lokaler, med ren luft, masse lys og gode lydforhold. Bygget har svært bra dekning med stillerom, 20 moderne møterom og en høy andel singelkontorer. I underetasjene har vi en konferanseavdeling, og i første og andre er to kantiner knyttet til samme kjøkken, forklarer Per Normann Mikalsen.

Studenter velkommen

På campus Gløshaugen er SINTEF «samboere» med NTNU. Derfor er kantinen og møtelokaler i første etasje og konferansedelen i under­etasjene åpen for studenter – og andre. Resten av bygget er forbeholdt SINTEF Energi og SINTEF Digital, til sammen 400 kontorplasser.

Simen Smiseth har vært prosjektleder for Veidekke og har fulgt prosjektet fra start til slutt.

– Vi er veldig fornøyde med resultatet og kvaliteten. Den største utfordringen var den trange byggeplassen, spesielt med glassgården kloss inntil. Et kombinasjonsbygg, med en gammel og en ny del, er også en utfordring. Det er krevende å identifisere alt som må gjøres, og beregne hvor lang tid det tar. Skjevheter var det mye av, og vi måtte til med mange forsterkninger, forteller Smiseth.

Prosjektlederen synes samarbeidet med SINTEF har vært god, og understreker at det ikke har vært noen fraværsskader.

– Vi er veldig fornøyde med HMS-statistikken, sier Smiseth.

Roser HMS-arbeidet

Prosjektet ble forsinket med tre måneder.

– Det var mer krevende å få det gamle i samme stand som den nye delen enn vi regnet med. Men utsettelsen har skjedd i forståelse mellom partene. Samarbeidet med Veidekke har vært godt hele veien. Entreprenøren er svært nøye med HMS, og det setter vi stor pris på. HMS er viktigst av alt for SINTEF, sier Mikalsen.

Vokste i høyden og bredden

I samspillsfasen ble det bestemt at den lette femteetasjen fra 1998 skulle fjernes, og at fire nye etasjer skulle bygges over det gamle bygget. I tillegg skulle det opprinnelige bygget utvides med ti meter i sør. Byggestart var i juni 2022.

Underetasjene er bygd med plattendekker og Con-Form elementer. Fra første etasje og oppover er bæringen hulldekker og stål. Bærekonstruksjonen for nordsiden av de fire øverste etasjene er betongsøyler tredd gjennom det eldre bygget og ned på jetpeler i grunnen. Klimaveggen i de to toppetasjene er ferdigelementer av bindingsverk, med en påhengt fasade av aluminiumslameller.

I dag har bygget åtte etasjer over bakken og to under.

Energieffektivt

I utgangspunktet ville SINTEF at den nye delen skulle miljøsertifiseres til Breeam Excellent. I samspillsfasen foreslo Veidekke at ambisjonen skulle gjelde hele bygget, ikke bare de nye delene, og at alt skulle ha energiklasse A. Det fikk gehør hos SINTEF.

Det meste av energien til bygget kommer fra tre reversible varmepumper luft/vann. Oppvarmingen skjer via radiatorer, og gulvvarme i garderober og dusjer. Solcelleanlegget på taket yter omkring 48.000 kWh i året. NTNUs fjernvarmeanlegg håndterer spisslasten. Deler av den gamle bygningsmassen er etterisolert, og vinduene skiftet ut.

– Løsningen med varmepumper, solceller og bruk av restvarme er meget energieffektiv. Skulle bare mangle, naturligvis. Men det viktigste miljøgrepet var nok å beholde og rehabilitere det eksisterende bygget i stedet for å rive, sier viseadministrerende direktør Per Normann Mikalsen.

Mye gjenbruk

Nesten alt av kontormøbler og utstyr fra den gamle delen er gjen­brukt. Det er ingen p-plasser for biler i underetasjene. SINTEF-ansatte liker å sykle på jobb, og kjelleren har plass til over 200 sykler. Her er det tørkerom, som varmes opp av spillvarme, og et godt utstyrt rom for å vaske og reparere tohjulingen. Etter å ha parkert, kan syklistene gå direkte inn til garderobene med dusjer.

Svevende boks

Normalt skal et nybygg på campus med dette volumet ha maksimalt seks etasjer. På grunn av den lave etasjehøyden i det opprinnelige bygget, fikk man inn to ekstra etasjer. Dette gjorde bygget svært arealeffektivt. Sivilarkitekt Svein Skylstad, faglig leder hos PKA Arkitekter, er glad for at SINTEF fikk tillatelse til å bygge åtte etasjer.

– Løsningen ble mye bedre da vi fikk mer luft mellom «boksen» på toppen og det gamle bygget, slik at den ikke «trykket ned» den eldre delen. Vi vurderte ulike materialer på lamellene i toppetasjene, og kom til at eloksert aluminium ville tåle det meste. For å bryte refleksretningen på lyset ble det lagt inn en skrå på lamellene. Det skaper liv og skiftninger i fargen, forklarer Skylstad.