Tønsberg tinghus

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det nye tinghuset i Tønsberg er på 4.900 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer og en underetasje som strekker seg under en tredel av byggets grunnflate.

Bygget er formet som et funksjonsbygg, men med strenge krav til teknisk utstyr og sikkerhet. En sentral del av utformingen er også inndelingen i ytre og indre soner.

– Tinghus brukes annerledes enn andre bygg. Den ytre sonen er for publikum og inneholder fellesarealer og rettssaler, mens den indre sonen er for dommere og andre ansatte. Løsningen gjør det mulig for ansatte å bevege seg mellom kontorer og rettssalene, uten å møte vitner, tiltalte eller publikum, sier prosjektleder Jonatan Hjellnes i NCC, som er totalentreprenør.

Venteceller i kjelleren

Fellesarealene er i første og andre etasje. De består primært av rettssaler, men også en romslig vestibyle med resepsjon, tolkerom, støtterom og ulike flerbruksrom.

Tredje etasje er tilrettelagt for 50 til 60 ansatte, og inneholder kontorarbeidsplasser, spiserom, møterom, kjøkken, kantine og toaletter.

Kjelleren rommer blant annet parkeringsplasser, tekniske rom, driftsfunksjoner og fem venteceller.

– Det er i alt 15 store og mindre rettssaler i tinghuset. Den største er rundt 150 kvadratmeter, mens den minste er rundt 50 kvadratmeter, sier han.

Vestfold-tema

Hjellnes beskriver lokalene som romslige og lyse, med store vinduer og generøs takhøyde på oppimot fire meter.

– Det er god kvalitet på materialene, spesielt i publikumsarealene, med blant annet eikespilehimlinger og terassofliser. Lokalene skal oppleves imøtekommende, sier han.

Hjellnes legger til at byggherren har vært opptatt av at tinghuset skal gjenspeile Vestfold.

– Det er blant annet brukt Svelvikstein i betongen, og rødfargen på fasaden skal gjenspeile Tønsbergitt og teglsteinsfargen på mange av de offentlige byggene i Tønsberg. Prosjektet inneholder også litt Larvikitt, og hver av de 15 rettssalene har fått navn etter kjente steder i Vestfold. De er også pyntet med bilder fra de ulike stedene, sier han.

Ferdige elementer

Statsbygg er byggherre på oppdrag fra Domstolsadministrasjonen. Prosjektleder Dina Bråthen i Statsbygg mener tinghuset er blitt et staselig bygg.

– Det er ulike grunner til at man er i et tinghus, og de er ikke alltid hyggelige. Vi har derfor lagt vekt på å skape en god atmosfære, med tanke på både materialvalg, farger og lys, slik at bygget skal oppleves som et trygt og godt sted å være, sier hun.

– Vi synes tinghuset er blitt et fint og staselig bygg, som vil tjene publikum på en god måte. Det er nå flere instanser som har flyttet inn, og vi mener å ha funnet gode og arealeffektive løsninger for å dekke behovene deres, legger Bråthen til.

Den offisielle åpningen, med statsråder, høyesterettsjustitiarius og andre, er planlagt 22. september, men bygget åpnet dørene allerede 4. august.

– Bygget er nå i full drift. Brukerne og Domstoladministrasjonen er veldig fornøyde. Vi har bare fått hyggelige tilbakemeldinger så langt, sier Bråthen.

15 tonns elementer

Tinghuset er oppført med ferdige betongsandwichelementer, levert med innsatte vinduer og ferdigmonterte «solscreens». Elementene veide 12 til 15 tonn og ble heist direkte på plass, noe som reduserte behovet for stillaser og bidro til rask fremdrift og et høyt ferdigstillingsnivå tidlig i prosessen.

– Det er også positivt med tanke på HMS at du slipper stillaser utenfor bygget. Vi har ikke hatt noen ulykker i løpet av byggeprosessen, sier Hjellnes.

Prosjektet ble lyst ut som en totalentreprise med løsningsforslag-konkurranse i 2022, forhandlingsfase våren 2023 og kontraktsignering i juli samme år.

NCC vant prosjektet sammen med Add Arkitekter, tidligere Dyrvik Arkitekter, som de også har utviklet Drammen Tinghus med.

Tidlig overlevering

Prosjekteringen startet i november, og deretter var det byggestart i februar.

– Råbygget var på plass med tak i september 2024, og så var det offisielt kranselag for tett bygg i oktober. Mekanisk ferdigstillelse var i mars 2025, og så pågikk sluttfasen fram til overlevering 7.mai. Dermed ble bygget overlevert til Statsbygg fire måneder og åtte dager før planlagt, sier han og legger til:

– Det var selvfølgelig både vi og byggherren fornøyde med. Vi har generelt hatt et veldig godt samarbeid, både under planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Det kan Bråthen i Statsbygg bekrefte.

– Vi har hatt et godt samarbeid. NCC har vært fremoverlent og ønsket å finne gode løsninger med oss. Det har selvfølgelige vært hektiske perioder, men de har jobbet godt og effektivt, og overleverte tidligere enn planlagt. Det er positivt for alle parter, sier hun.

Trang tomt

Hjellnes forteller at byggeprosessen har gått som planlagt uten store utfordringer.

– Tinghuset er bygd på stålkjernepeler og en selvbærende plate. Det var litt forurenset grunn på tomten, men det var forventet. Alt ble fraktet til godkjente avfallsmottak, og det har ikke vært noen uforutsette utfordringer underveis. Vi har bygd på en trang tomt midt i sentrum, men det har vi løst med nøye planlegging av både logistikk og støy. Vi har også spart mye materialtransport med den valgte byggemetoden, sier han.

Byggemetoden med ferdige elementer har også bidratt til å redusere avfallsmengdene.

– Statsbygg satte krav om maks 25 kilo avfall per kvadratmeter. Vi havnet på 19 kilo, så det er vi stolte av. Vi hadde også ambisjoner om utslippsfri byggeplass, men fikk ikke utslippsfri montasjekran. Den gikk på biodiesel, sier Hjellnes.

Første i Vestfold

Han sier de generelt har fulgt strenge klimakrav i prosjektet.

– Det er ambisiøse miljømål i prosjektet, med krav om 30 prosent reduksjon i klimagassregnskap sammenlignet med Statsbygg-referanseprosjekt. Det lyktes vi med, og havnet på 39 prosent. Vi har blant annet brukt lavkarbonbetong, og tinghuset er bygd som passivhus. Det er også solcelleanlegg på taket, sier Hjellnes.

Vanligvis blir solceller påmontert mot slutten av et byggeprosjekt, men på Tønsberg tinghus ble de igangsatt kort tid etter kranselaget. Solcellene sørget dermed for byggestrøm gjennom hele den resterende byggeperioden.

– Det er første prosjekt i Vestfold og andre i landet som har produsert byggstrøm på den måten, sier han.