Petter Dassmuseet

Dersom det nye Petter Dassmuseet på Alstahaug ikke kommer med på listen over underverk, bør listen utvides.

- Jeg må si jeg var veldig skeptisk da planene til Snøhetta ble presentert første gang. I mitt hode eksisterte et nytt museumsbygg ved innkjøring til prestegården. Der ville det jo vært naturlig å legge det, sier Ivar Roger Hansen, som den gangen var frilanser på museet og hadde fått i oppdrag fra kommunen med å se på muligheten for å få en arkitektonisk utforming og en kalkyle.

På Alstahaug virket og bodde teologen og dikteren Petter Dass på 1700-tallet, og hans skaperevne har satt spor etter seg i hele landet. Hittil har den gamle prestegården fungert som et kultursentrum og museum for denne personligheten. Men det har lenge vært et ønske om å utvikle et museumskonsept som vil kunne favne flere og ha en nasjonal profil med lokal forankring. Da Alstahaug ble valgt som Nordland fylkes tusenårsted, ble det også frigjort midler som var nødvendige for prosessen og planleggingen som var i gang. Kontakt ble opprettet med arkitektkontoret Snøhetta, som typisk nok tok uvante virkemidler og arkitektur i bruk.

Snøhettas forslag innebærer et dramatisk inngrep i naturen på Alstahaug. Men så motsigende det enn høres ut, forslaget tok ikke bort luven fra kirketunets autentiske miljø. Ideen var nemlig å skjære ut en vesentlig del av en fjellsprekk og legge et gjennomgående bygg inn der. Med kun 17 meter fra kirken, åpenbares det spektakulære og iøynefallende bygget ikke før du nesten står på kirketrappa. Den sjelelige roen på kirketunet er ikke redusert, den blir snarere forsterket av flere hundre års kontraster i arkitektur og byggeskikk som trer frem.

- Vi ville tillate oss å være mer ekspressive i formspråket, samtidig som vi ønsket at bygget fremdeles skulle ligge ydmykt i forhold til kirkens plassering. Utfordringen var å jobbe i et fredet kulturminne, og frykten for at kirken skulle skades av sprenging og anleggsvirksomhet, sier Maria Svaland i arkitektteamet hos Snøhetta.

Opprinnelig var entreprenørdelen tenkt som en totalentreprise, men ble gjort om til sidestilte entrepriser. A.L. Høyer Sandnessjøen har hatt byggeledelsen, og grunnarbeidene har Alsten Maskinstasjon tatt seg av, Veidekke har hatt innvendige arbeider og EntrepreTOR har hatt både betongarbeidene og tett bygg. Men først måtte deler av fjellet fjernes - forsiktig. Nybygget skulle ikke fylle den uttatte fjellsprekken helt, de flotte snittflatene skulle synes. Sammen med glassfelt i frontene, blir den visuelle effekten et bygg som synes å sveve over bakken.