Arktisk kultursenter
Arktisk kultursenter
Arktisk kultursenter
Arktisk kultursenter (AKS)
Sted: Hammerfest
Kontraktssum: 160 millioner kroner
Prosjekttype: Kulturhus
BTA: 5900 kvm
Byggherre: Hammerfest kommune
Byggherreombud: ByggTjenest
Totalentreprenør: Bjørn Bygg
Arkitekt: Arkitekturlaboratoriet A-lab, Oslo
Landskapsarkitekt: Remark Landskap
Konsulenter: RIB/RIG: Rambøll - RIA: Brekke og Strand Akustikk - Elektro/RIE: Siemens - Røranlegg: Åge Nilsen - Ventilasjon: Nord-Klima
Underentreprenører/leverandører: Betongelementer: Jaro - Taktekking: Protan Takservice - Stål: Stålbygg Tromsø - Brannsikring: 2-tal - Stillaser: Byggesystemer - Lyddører: Hedemora - Ståldører: Rapp Pyrotec - Dører: Dooria - Himlinger: Moelven Nordia avd. Tromsø - Akustiske elementer: Trysil Interiørtre - Pele- og spuntarbeider: Kynningsrud - Brann og rømningsdører: Vibratec Akustikprodukter
I løpet av oktober kan Hammerfests 9000 innbyggere ta i bruk sitt meget etterlengtede kulturhus. Et praktbygg med fasader tilpasset de arktiske årstider med mørketid og midnattssol.
Kultursjef Gerd Hagen har jobbet med prosjektet i 17 år og synes det er imponerende av en liten kommune å gjøre et slikt kjempeløft. – Politikerne har vært tøffe og skjønt hvor viktig kultur er for et samfunn, sier hun. Huset skal romme Hammerfest kulturskole, dansestudio for Nordnorsk landsdelscene for dans, Hammerfest nye kino og studio for Link Jazzgruppe. Et nytt flygel, sponset av Sparebanken, skal brukes til konserter i Storsalen.
Røde furuspiler
Foajeens røde trespilevegger i furu med gylne streker slår sterkt imot en, med en gang man kommer inn i rommet. Informasjons- og barkasse i lyse eikespiler og hovedtrappen i lys eik opp til annen etasje er en rolig kontrast til de røde veggene. Alle overflatene er behandlet med brannhemmende lakk og en beskyttelseslakk.
– Dette er et rom vi har jobbet mye med, sier arkitekt Charlie Marsden i Arkitekturlaboratoriet (A-lab). Kunstneren Marius Martinussen som vant konkurransen om utsmykkingen, har vi samarbeidet med siden dag en. Konseptet er at utsmykkingen integreres i den akustiske påføringen på veggene, noe som er blitt bearbeidet over hele tre år, sier han og legger til at rommet er tilpasset havnen og havneaktivitetene. En tilpasset menneskelig målestokk langs gaten i et to etasjers bygg og en vindusfasade mot sjøen bevisst tilpasset den planlagte cruisehavnen, som skal ta imot mye større cruisebåter enn Hurtigruta, og landemerket Håøya, en holme rett utenfor havna.
Påforing
– I den store salen har vi har laget en egen lydoppbrytende påforing på veggene i mørk lilla som også «snakker litt» med sceneteppet i «purple» som gir rommet en høytidelighet. Den største utfordringen har vært å skille innredningen og det tekniske aspektet fra hverandre, slik at man sikrer at det ene kan leve uavhengig av det andre, forteller Marsden. – Det ble stilt krav om en flerbrukssal man kunne bruke som kino, konsertrom for forsterket lyd og tale. Det krever en variabel akustikk som absorberer i forskjellig grad.
Black Box
Den minste salen, Black Box, blir Hammerfests permanente kinosal. Den og alle lydrom er bygget etter «boks-i-boks-prinsippet»; En mellom 250 og 350 millimeter tykk betongvegg i alle retninger og et 50 millimeter hulrom med en frittstående påforing uten kontakt med bærende vegger.
Denne består av tre lag med gips og 160 millimeter stålstendere med 150 millimeter isolasjon som gir oppbygningen 70 dB akustisk isolasjon. I tillegg har den en absorberende og lydoppbrytende påforing, forklarer Marsden.
Klimasone
Han forteller at de i forprosjektet samarbeidet tett med Schüco – De har hjulpet oss mye med beregninger når det gjelder hele glassfasadesystemet, avstanden mellom profiler og tykkelsen på glasset. Klimasonen på 60 cm mellom glasskledningen og bygget er en meget effektiv måte å holde bygget tett på, og beskytter bygget mot det verste uværet og sjøsprøyt. Vindforholdene i Hammerfest kan være ekstreme. Akustisk utgjør glasset et ekstra lydskille utenpå. Men ingen tekniske rådgivere har våget å beregne dette. Alle beregninger er basert på at glassfasaden ikke er der. Det samme gjelder energiberegningene som også vil få en gevinst. Her er det et beskyttet luftlag som alltid vil være litt varmere enn utenfor, og som alltid vil ha en positiv konsekvens for byggets energiberegning. Vi har fortalt byggherren at slik vil det bli og de har trodd på oss og våre løsninger, selv om ingen tekniske rådgivere har våget, understreker Marsden.
Foruten å være et ekstra tettingssjikt, er glassfasaden også et ansikt mot byen som transformeres om kvelden. Når de 180 ledlysene slås på forsvinner bygget, og man ser kun glasset, fordi det silketrykkede snøkrystallmønsteret på glasset fanger lyset så man faktisk ikke ser bygget som ligger bak, forklarer Marsden.
Fanget interesse
Han påpeker at arkitektkonkurransen som A-lab vant i 2004 var den nest største åpne arkitektkonkurransen i Norge med 171 deltagere. Operaens
arkitektkonkurranse er eneste konkurranse som har hatt større deltagelse. Konkurransen fanget fantasien til arkitekter fra hele verden, mye mer enn andre prosjekter som man kanskje skulle tro var mer spennende, sier Marsden.
Han berømmer Bjørn Byggs folk som er flinke til å bygge og prosjektere og viktige bidragsytere i diskusjonen mellom prosjekterende og utførende som er så avgjørende i en totalentreprise. Der de har foreslått løsninger har vi vært enige i nesten alle, sier han avslutningsvis.
Totalentreprenør Bjørn Bygg
Anleggsleder Reidar Pedersen i Bjørn Bygg er stolt over å være totalentreprenør for praktbygget. – Dette blir et viktig referansebygg for Bjørn Bygg og ekstra hyggelig er det at det ligger i Hammerfest, sier han.
– Ekstra utfordrende har det vært å bygge den utkragede delen i tredje etasjen som bæres av et fagverk som henter krefter fra betongdelen. Den utkragede delen på ca 40 meter står på samvirkesøyler i galvanisert stål og betong, der halvparten av søylene er skrå.
Det lengste fagverket i stål er 47 meter og ca 5,5 meter høyt. Det var ingen stabilitet før dekkene kom på plass, så det ble mye midlertidig avstiving. Dette førte til mye logistikkarbeid. Vår underentreprenør Stålbygg Tromsø gjorde her en utmerket jobb.
Hele bygget er fundamentert på peler til fjell. Hovedbærekonstruksjonen er i stål og plassbygd betong med prefabrikkerte betongelementer. På grunn av de 20 meter høye veggene i salene valgte vi å klatreforskale, sier anleggsleder Reidar Pedersen i Bjørn Bygg.
Tekst og foto: Anne-Beth Jensen. Foto: Arkitekt Charlie Marsden, A-lab