Thon Hotel Kautokeino

Rett før ferien åpnet Olav Thon sitt 48. hotell i Kautokeino under stor festivitas i nærvær av 100 inviterte gjester. Hotellet er oppført på tomten til Norlandiahotellet som brant ned for noen år siden.

– Det nye hotellet skulle støtte opp under stedets samiske identitet. Og det skulle sammen med en rekke aktiviteter gi de besøkende en smak av samisk kultur. Det skulle ikke være noen som helst tvil om hvor man befinner seg.

Men, når det er sagt, det finnes ikke noen egentlig samisk arkitektur, sier sivilarkitekt Jørgen Thorkildsen som har tegnet bygget. – De eneste elementene vi kjenner, er lavoen, gammen og en del installasjoner i forbindelse med reindriften. Det er ikke uten videre lett å overføre disse elementene til et bygg på størrelse med et hotell. Lavoen med de buede formene og skråstilt vertikale bærende elementer dannet imidlertid utgangspunktet for utformingen av hotellfløyen slik den nå er blitt. Det opprinnelige forslaget inneholdt derfor sterkt markerte vertikale elementer i en skråstilt veggflate. Dette er i noe redusert form fremdeles til stede i prosjektet. Planutformingen er bygget på et strengt formet geometrisk system med høy grad av gjentakelser. Denne kombinasjonen gjorde, og gjør fortsatt, et slikt bygg forsvarlig økonomisk. De opprinnelige kalkylene åpnet derfor for å gå videre med konseptet, forklarer Thorkildsen og legger til at de øvrige delene av hotellet derimot har fått en noe mer konvensjonell utforming – men også her ble skråstilte veggflater med sterkt markerte vertikale elementer tatt i bruk. Dette gjelder i særlig grad restauranten som er orientert mot nord. Denne del av bygget skulle fremstå som et boldverk mot det ugjestmilde, kalde og mørke nord.

Rotunde
Av andre elementer i denne del av bygget nevner han den lett synlige rotunden over inngangen. – Denne skulle, slik det opprinnelig var tenkt, fungere som et lite badeanlegg i annen etasje – og hvor gjestene, mens de var trygt forvart i et boblebad, skulle betrakte den mørke himmelen og nordlyset gjennom en glasskuppel i taket. Et velfortjent innslag etter en lang og kald dag ute på vidda i reinslede. Olav Thon hadde ikke noe særlig tro på et badeanlegg. Han ville ha kasino. Men det ble det heller ikke noe av. I dag fungerer rommet som møterom. I første etasje inneholder rotunden resepsjon etc. I etasjen under er det lagt opp til en foredrag- og konferansesal. Rotunden utgjør derfor et kjerneområde i bygget med konstruksjoner som konsekvent føres gjennom alle byggets etasjer, påpeker Thorkildsen.

Sibirsk lerk
– Da snøen kom hadde vi lukket bygget etter at grunnarbeidene startet 13. mai i fjor. Det særpregede S-formede bygget har kledning i ubehandlet sibirsk lerk i en blanding av stående og liggende panel. Det er benyttet Silver i alle utvendige beslag. Alle vegger på grunnen ble plasstøpt og ellers ble det montert prefabrikkerte vegger, forteller prosjektkleder Jon Heggeli.– I tillegg ble det montert hulldekker og massive dekker opplagt på stålsøyler. I selve rotunden ble dekkene plasstøpt. Videre ble det benyttet prefabrikkerte bad fra svensk leverandør (badene kom helt ferdige med innredninger og utstyr). Vi koblet til strøm, avløp og satt inn baderomsdør. Badene er NBI-godkjente sier han og understreker at det S-formede bygget hadde sine utfordringer blant annet når hulldekkene og massive dekker skulle tilpasses. Ingen var like lange. Alle dekkene hadde sitt eget nummer og egen lengde.

Stålkonstruksjonen til «lavokuppelen» ble sveist på stedet og stilte store krav til utførelse. Deretter ble glassene montert.

Mild og snøfattig vinter
Byggeplassleder Stein Åge Kaspersen synes at byggearbeidene har gått meget bra. Vinteren var stort sett mild og snøfattig. Som en kuriositet opplyser han at pga S-formen mistet man lyset raskere i korridorene enn i en vanlig korridor, der det er lys i hele korridoren.

Videre framhever han det gode samarbeid mellom alle entreprenørene i løpet av byggetida. De fleste har ukependlet fra Kautokeino til Alta under byggeperioden som varte i ca. 13 måneder. Alle underentreprenørene er fra Alta.

Hotellet har 68 rom, restaurant, foyer, bar og inneholder to hovedkonferansesaler. Totalentreprenørens kontrakt har vært på ca 55 millioner kroner.

– For øvrig har samarbeidet med byggherre også gått veldig greit og bygget ble overlevert til avtalt tid, tilføyer prosjektleder Ole Heggeli.

Samiske kunstnere
– Det blir bra aktivitet med kurser og konferanser ut over høsten, men det er plass til mange flere, sier hotelldirektør Petter Bolte i Thon Hotel Kautokeino. Hotellet har for det meste lokal arbeidskraft med samisk som morsmål. Foreløpig er det 20 ansatte, men han håper å øke antallet til neste år.

Foreløpig er det mange hvite vegger, men det er bevisst. Olav Thon er selv med i en prosess med lokale samiske kunstnere som skal levere kunst til hotellet, opplyser Bolte.

Han venter mange turister i juli, men på helårs basis er det kurser og konferanser som er hovedmålgruppen. Allerede fra 10. august starter konferansesesongen, opplyser han.

Fire timer fra Gardermoen
– Kautokeino har ikke hatt et hotell på fem år og vært en plass der alle har kjørt forbi. Mange lokale organisasjoner i det samiske miljøet og i reindriftsnæringen har hatt møter de ikke kunne arrangere i Kautokeino. Alle i Kautokeino har gledet seg til det nye hotellet skulle åpne, både næringsliv og vanlige innbyggere. Det stiller selvfølgelig store krav til oss som skal drive hotellet, sier Bolte, – men vi føler vi har «hele bygda med oss».

Hovedutfordringen på konferansemarkedet blir å formidle det eksotiske, spesielt vinterstid. Fire timer fra Gardermoen så er man i Kautokeino. Det vil jeg kalle lett tilgjengelig. Vi jobber mye med lokale samarbeidspartnere om reinsdyrsledekjøring, hundesledekjøring og scooterkjøring vinterstid. Sommerstid blir det arrangert fisketurer. Samiske kokker underviser i lokale rå-varer og tilberedning av samiske matretter for spesielt interesserte.

Et flott hotell er ikke nok – det er aktivitetene og helheten som er viktigst, poengterer Bolte avslutningsvis.

Tekst og foto: Anne Beth Jensen