Portalbygget, Fornebu

Det iøynefallende Portalbygget markerer en ny æra for IT Fornebu.

For de av oss som husker elleve år eller lenger tilbake i tid, var terminalbygget på Fornebu siste stopp før det store utland. Synet av flyene rett utenfor de store vinduene i avgangshallen kunne få noen hver til å gjøre store øyne.

Et kontorkompleks har nå inntatt flyenes oppstillingsplass, men nå er det muligheter for både å gjøre store øyne og å få hakeslepp fra samme sted. IT Fornebus første store nybygg foran det gamle terminalbygget bærer bud om en ny tid. Navnet Portalbygget mer enn antyder en innledning og en atkomst til det fremtidsrettede kunnskapsmiljøet som IT Fornebu har som mål å være.

Øke utleietilbudet
Byggherre IT Fornebu har ca. 70 bedrifter på plass i terminalbygget, og det høyteknologiske miljøet vokser sakte, men sikkert. Behovet for flere kvadratmeter er økende. – Vi ville imøtegå en annen type bedrifter, der vi ville tilby slanke og smalere bygningskropper, med åpne arealer som kunne være svært fleksible, forklarer prosjektdirektør Kjell Kalland i IT Fornebu. I den innbudte arkitektkonkurransen innfridde a-labs forslag alle byggherrens krav og, ikke minst, ideen om en nyskapende design.

Vedal Entreprenør AS har hatt entreprisen på ombygging av terminalbygget, og veien var kort til videre engasjement når Portalbygget skulle på plass. – Dette har vært en totalentreprise i samarbeidsform, der IT Fornebu har vært svært delaktige hele veien. Utfordringene rent produksjonsteknisk var hvordan de spesielle og uvanlige byggemetodene skulle prosjekteres, og hvordan de skulle monteres på en fornuftig måte, sier prosjektleder Christian Olsvik hos Vedal Entreprenør.

Omprosjektert
Portalbygget var først prosjektert med prefab helt ned. Men i kontraheringsperioden var markedet sterkt presset. Plan 0, liggende under terrengnivå, og plan 1 i skrånende terreng mellom plan 1 og 2 ble utført som en plasstøpt konstruksjon. Hele bygget er fundamentert på fjell, enten direkte eller via pilarer og stålkjernepeler. Laveste kjellergulv i plan 0 ligger på kote 2,30, og er drenert og ligger over grunnvannstanden i området.

– Det store grepet var å komme i gang med betongen. For å spare tid, og i vår verden få et bedre produkt, prosjekterte vi om til en plasstøpt konstruksjon. Da kom vi i gang mye før, ellers måtte vi vente lenge og portalbygget ville ha blitt for-sinket i flere måneder, forklarer Olsvik.

Kontorskipene er på fem etasjer og skal komplettere terminalbygget, der servicefunksjonene fortsatt skal være. Et midtbygg – Hub’en – har et klart science fiction-preg. Navnet og likheten til en datakontakt symboliserer derved både form og formål. Tårnene inneholder ikke bare vertikal kommunikasjon, men også tekniske funksjoner og forsyning av el, vann og ventilasjon. Koblingen til terminalbygget er via to bruer fra de to midterste tårnene.

Svever over bakken
Hub’en svever to etasjer over bakken, og er støttet av fire skråstilte stålbein. En del av fagverket som går på tvers vil danne en del av interiøret. – Det er en tradisjonell konstruksjon, med hulldekker og lett-tak. Men den har en dobbeltkrum-form, der kledningen består av enkeltkrumme metallplater av typen Alucobond, forklarer arkitekt Jan Petter Seim fra a-lab arkitekter. Fargevalget er oransje, som både signaliserer ytterligere oppmerksomhet og markerer inngangspartiet for gjester og ansatte. En moderne triumfbue.

– Bæringen fra overliggende bygg er videreført gjennom plan 1 og 0 som plasstøpte runde og ovale søyler, samt plasstøpte innvendige kjernevegger i 200 mm tykkelse. Varierende utvendige jordtrykskrefter tilsa 250 og 300 mm tykke yttervegger. I plan 1 ble ytterveggene utført med utvendige pilastre som dannet grunnlag for de sammenstilte fasadesøylene.

Øverste plasstøpte dekke ble støpt med fall tilpasset membrantekking over fremtidig uteareal mellom kontorskipene, forklarer RIB`en på Portalbygget, Asbjørn Christiansen fra Rambøll.

Stålgrid
De fire kontorskipene gir store ytterveggsflater og ingen innvendige vertikale føringer. Høy fleksibilitet og stor arealeffektivitet er resultatet. Det skyldes en bærekonstruksjon som tidligere ikke har vært brukt her til lands.

– Det vil nok finnes strukturer ute i verden som kan gi assosiasjoner til det vi har gjort, men vi har ikke hatt noen konkrete prosjekter i tankene, sier Seim om kontorskipene. De består av stålgrid av sikksakk-søyler med en diameter på 219 mm. Stålet er forbundet for hver 4,8 meter.

Montering
– Stålrørene var 22 meter lange, og kom ferdig brannmalt og overflatebehandlet på bil fra kontinentet. To og to rør ble skrudd sammen og heist på plass. De ble punktsveiset nede til ferdig innstøpte plater og avstivet. Ved hvert knutepunkt, kalt kniven, ble det sveiset på langsgående HSQ-bjelker. Disse fungerte som krybbe for hulldekkene som ble heist ned fra toppen. Vi hadde forventet litt ekstra montasjetid ved første skipet, men vi fant oppskriften, og gjentakelseseffekten gjorde at det gikk unna etter hvert, forteller Olsvik.

Men utfordringene sluttet ikke der. Siden det utenpåliggende stålet gjorde det vanskelig med tradisjonelt stillas, måtte det tenkes nytt ved montering klimavegg og fasadeglass. Brystningselementer ble prefabrikkert på dekkene, vippet på plass og montert fra innsiden. For glass- og aluminiumsfasaden ble det utviklet et nytt system sammen med underentreprenør Flex Fasader og profilleverandør Schüco.

Energi
Hver etasje i kontorskipene har soner på 2,4 x 4,8 m med en egen regulator som styrer tilførsel til radiator og kjølebaffel. SD-anlegget er lys-, tids- og bevegelsesstyrt. Det styrer også utvendig, automatisk solavskjerming. – I Portalbygget har vi både belte og bukseseler, sier Kalland, og sikter til at det er både energiglass med solfilm og utvendige persienner.

– Selv om det ikke var nødvendig med hensyn til energikravene, valgte vi utvendig solavskjerming. Vi regnet ut hva som ville skje dersom vi reduserte høyden på glasset med en meter eller en halv, det var overraskende lite endring i energiforbruket. Det var fordi vi har kompensert med andre tiltak, forklarer Kalland. Persiennene er også tenkt brukt nattestid på vinteren for å skjerme vinduene for kald luft og vind. De er tiltenkt å gå opp igjen når arbeidsdagen begynner, og skal bidra til et positivt energibilde.

Kjøling og varme hentes fra varmeveksler i Lysakerfjorden. – Det var trangt og komplisert i grensesnittet mellom kommunikasjonstårnene og kontorskip. Ellers i kontoretasjene er det satt av god innvendig takhøyde, med 750 mm over himling. Det gir bra fleksibilitet i ventilasjonskanaler og røranlegg for fremtidige utvidelser

eller ombygninger. I den sammenheng er det en ubetinget fordel at det i etasjene ikke er søyler eller bærende vegger, sier sivilingeniør Simen Seip Blystad hos rådgiver på VVS, Hjellnes Consult. Totalt er kapasiteten behandlet luftmengde på ca. 250.000 kubikkmeter luft i timen.

Nødaggregat
– Underveis opplevde vi at leietakere med en viss størrelse var svært opptatte av sikker, døgnkontinuerlig strømforsyning. Dersom vi skulle etablere mange små reserveaggregater, ville det koste for mye. Vi brukte heller midler til å investere i ett stort reservekraftsaggregat. Da har vi også større fleksibilitet i forhold til hvor vi skal plassere utstyret.

Hele bygget, også heiser og ventilasjon, er koblet til dette aggregatet, og vil koble inn når resten av Fornebu eller Oslo ligger mørklagt. Derfor har vi høy forsyningsgrad av energi for de bedriftene som flytter inn, sier Kalland, som kan avsløre at backupsystemet har en backup-løsning; i de få sekundene som går før aggregatet kobles inn, er det batteriløsninger som trer i kraft.

Samarbeidsentreprisen som IT
Fornebu har hatt med Vedal Entreprenør har vært preget av stor fleksibilitet i forhold til leietakerprosessene. Prosjektering og bygging ble satt i gang uten å ha de nødvendige leietakere på plass.

Der arealer ikke var leid ut, måtte nødvendigvis spørsmålet bli: hvilket ferdigstillelsesnivå skal man legge seg på? Balansegangen mellom nivået der arealene kunne ferdigstilles raskt og samtidig ha en smidighet i forhold til høy grad av tilpasning for nye leietakeres krav, var hårfin.

– Vi visste skallet, men visste ikke noe om innredning eller hvilke krav den enkelte leietaker ville ha. Det betydde at vi underveis i arbeidet faktisk måtte snu opp ned på rekkefølgen for å tilpasse oss leietakerkrav og skreddersy disse. Men på bakgrunn av den jobben Vedal Entreprenør gjorde i terminalbygget, så turte vi å inngå en entreprise der mye av ansvaret ligger på dem og mye av risikoen ligger på oss. Vedal Entreprenør har ivaretatt våre interesser og ikke bare sine egne, fastslår Kalland hos IT Fornebu.

– Vi har klart å holde en god driv og ferdigstiller i henhold til første utkast av hovedfremdriftsplanen som ble laget. Sett på bakgrunn av at det var tøffe tider med mye virksomhet i bransjen, og at fremdriftsplanene hadde et usikkerhetsmoment, er vi veldig stolte av det, sier Olsvik hos Vedal Entreprenør.

Tekst og foto: Trond Joelson