Alta lufthavn

– Å bygge en flyplass ved siden av en flyplass i full drift har vært utfordrende, men ikke ført til noen større problemer, sier prosjektleder Ole Heggeli i Roald Johansen. – Vi startet arbeidene i oktober 2007 og litt forsinket ble flyplassen åpnet for drift den 22. august i år.

Så fulgte en innkjøringsperiode med tre måneder prøvedrift som tok slutt 22. november med offisiell overlevering til Avinor, opplyser han.

Tårnbygg

Han vedgår at tårnbygget nok har vært det mest utfordrende bygningsmessig. Det ble støpt i sju etapper i plasstøpt betong. Selve stålskjelettet til tårntoppen ble plassbygd og løftet opp med kran.

Prosjektet omfatter tre hovedbygg; ekspedisjonsbygg (4500 kvm), tårn og sikringsbygg/adm.bygg (1550 kvm) og teknisk bygg (430 kvm). Utomhusarbeid, seks flyoppstillingsplasser, takseveier og av visningsplass, parkeringsplass for 500 biler og ny adkomstvei fra E6 – i tillegg til to pumpehus og utvidelse av eksisterende hovedport. Det benyttes tradisjonelt bæresystem med gitterdragere og hulldekkelementer opplagt på stålsøyler/betongsøyler. Takene består av lett-takelementer og noe hulldekker. Tårnbygget ble støpt med PERI-forskalingssystem.

Rød sone

– Å jobbe i rød sone krever gjennomføring av eget sikkerhetskurs. Det gjaldt spesielt utomhusarbeidene i forbindelse med byggingen av taksebanene og snødeponi. Akkurat nå pågår grunnarbeidene med å etablere den nye flyparkeringsplassen for småfly på totalt 17.500 kvm. Asfaltering skjer i juni neste år.

Med i kontrakten på 230 millioner kroner hører også rivingen av den gamle flyplassen. Hovedportbygget er det eneste bygget som ble igjen av eksisterende bygningsmasse og som ble utvidet med et par hundre kvadratmeter, opplyser Heggeli.

Tåler utvidelser

– Det har selvfølgelig vært en diskusjon i tidlig fase hvordan man skulle skille ut den tekniske sentralen for å få effekt av å ha en del felles tekniske rom, og hvor man skulle plassere den type enhet som vil holde seg i ro og ikke skulle utvides over lang tid. En del av det store grepet ble hvordan man skulle legge opp utvidelser når man skal faktisk samle flere funksjoner, sier arkitekt Øyvind Lind, PW Arkitekter.

– Formmessig har utgangspunktet vært at denne type prosjekt er gjennom en del endringer i prosjekteringsfasen, og vil være gjenstand for stadig utbygginger senere. Vi la opp til en type form som tåler en del endringsprosesser uten å bli irrelevant. Hvis man går til verks med sterk formgivning i en type bygg som er utsatt for stadige endringer, kan man oppleve at den sterke formen blir irrelevant etter en stund. Derfor har vi ikke vært så formorientert, men mer orientert mot at dette skal kunne beholde sitt totale preg over tid. Dette har vi løst ved å jobbe i prismatiske volumer. Firkantede volumer med flatt tak som tåler at det vokser litt i høyden og lengden over tid uten at formen blir ødelagt, påpeker Lind.

Altaskifer

Han forteller at materialbruken utvendig er mørk grå fibersementplater og en litt akvarellaktig overflate. De er overflatebehandlet på en slik måte at man får en svak gjennomskinnelighet i fargen. Det er brukt fargeflekker der publikum kommer tett inn på bygget, og dit publikum skal ledes. På innganger er det brukt beiset trevirke i en varm gul farge. Ellers er det brukt blankt metall i en fargepallett som består i hovedsak av grå fibersementplater.

Bruk av skifer har lange tradisjoner i Alta. Derfor ble det naturligvis også brukt Altaskifer, gjennom Minera Norge AS, på flere brystninger utvendig og på en del gulvflater innvendig på prosjektet.

Tårnbygget

Tårnkabinens form er en gitt størrelse, og vi har arbeidet med å sammenstille tårnkabinens oppholdsrom og tekniske rom som ligger tett opp under den, for å få en form på tårnkabinen som den viktigste signaturen på bygningsanlegget på avstand. Fibersementplater på tårnskaftet og metallkledning på de formene som vokser ut på toppen.

Funksjonelt

I terminalbygningen har vi vært opptatt av å utnytte den fine ut-sikten og godt oversyn både på land- og flysiden. Det er en såkalt lineær terminal der terminalen trekker seg ut langsetter flyoppstillingsplassene. Vente- og avgangsareal strekker seg parallelt med rullebanen og oversikten over flyoppstillingsplassene er meget åpen. På landsida er det også relativt mye glass, slik at man ser busser, parkering osv. når man kommer til de områdene.

Tre soner: en landsidesone som er åpen mot landsida, en flysidesone som er åpen mot flysida. En mellomsone som er mer lukket og tydeliggjort i farger med innsjekking toaletter og servering – med en slags sjøgrønn farge på veggene – som blir en bakvegg for de andre to sonene, sier Lind.

Sikkerhetskontroll

EU-forskrift om security innebærer 100 prosent sikkerhetskontroll av passasjerer og all deres bagasje samt ansatte som jobber innenfor det sikkerhetskontrollerte området. Kafeteria er plassert i avgangshallen. «Meeters/greeters» og «followers» som vil benytte

kafeteria må gjennom sikkerhetskontroll og benytter enveisdør fra avgangshall ved retur til innsjekk-/ankomstområdet og utgang til landside.

Tekst: Anne-Beth Jensen.

Foto: Arkitekt Øyvind Lind.