Hamsunsenteret

- Bygningen er som en kropp, en slagmark for usynlige krefter, en Hamsun-skikkelse i arkitektonisk forstand, er arkitekt Steven Holls egne ord om bygget.

Steven Holls norske samarbeidspartner Erik Fenstad Langdalen i LY Arkitekter mener Hamsunsenteret er et særegent bygg som ikke preges av stil og mote, men er tidløst. Selv om det ble tegnet i 1994 har bygget «ikke gått ut på dato»

Langdalen jobbet hos Steven Holl Architects i New York i to år. (97-99) før han reiste hjem i 1999. Da prosjektet startet opp igjen i 2005 ble han involvert på nytt, og etter hvert ble LY arkitekter samarbeidspartner.

Fortolkning
- Steven Holl har tegnet bygget som en fortolkning av Hamsuns litteratur. Det kommer til uttrykk gjennom en del referanser til passasjer i Hamsuns bøker som balkonger og forskjellige bygningselementer. Konseptet for bygningen er en personifisering av en skikkelse som er fylt av indre krefter som skyter ut av denne kroppen. En intens energi ligger i bygget som skal gjenspeile mye av den energien som ligger i Hamsuns forfatterskap, forklarer Langdalen.

Han tilføyer at bygget består av fem hovedplan med utstillingslokaler for publikum. En første etasje med resepsjon og kafe. Et bibliotek i 3. etasje. To undertasjer - en for tekniske fag og en for garderobe og publikumstoaletter. Selve bygningskroppen utstråler rå røffhet som står til det røffe landskapet med høye fjell og en fantastisk natur. Det har vært viktig å bygge med materialer som eksponerer sin historie og som viser hvordan det er bygget. Man kan se sporene etter byggeprosessen.

Bygget har fått en tradisjonell ytterkledning. Den mørkbeisede trekledningen har en referanse til de norske stavkirkene med de tjærende, sorte veggene. Det er brukt førsteklasses trevirke av furu som er levert av Svenneby Sag i Spydeberg. Det gjelder også kledningen innvendig med bjørk i kultursalen, sedertre på en balkong og eika i passasjen mellom bygningene.

Balkongen er en referanse til den tomme fiolinkassen Nagel investerer i og kommer i land med i «Mysterier». Da var det viktig å finne en tresort som fikk et møbelpreg, som ikke sprakk opp og ikke hadde for store bevegelser. Kanadisk sedertre har disse egenskapene.

Bjørk i innervegger i kultursalen, fordi hele Hamsuns rike er bjørkeskog. En kultursal kledd med bjørk gir en nydelig atmosfære, framholder han.

Ellers dominerer plasstøpt betong i gulv og trapper som i kultursalen har en sort innfarget, slipt betong som er grundig armert og polert for å få frem tilslaget som gir en terazzoeffekt med korn i steinen.

Lysets vinkel
Bygget er først og fremst et utstillingssted, men vinduene er helt spesifikt satt inn for å ta inn lys på spesielle måter og gi utsikt. På helt spesifikke tidspunkt i løpet av et år faller lyset inn i de forskjellige vinduene, midnattsola har sine vinduer og det lave høst- og vårlyset faller inn på sin måte.

- Det å bevege seg rundt i bygget i lys er en rik opplevelse. Det er få vinduer, men det er brukt mye omtanke på hvor i rommet de skal være. Alt med hensyn på lysets vinkel inn i bygget og utsikten, understreker Langdalen.

Bambus
Taket er bevokst med 2500 bambusstenger, 3,5 meter høye, som står rundt takgesimsen. De er en referanse til det tradisjonelle norske torvtaket eller stråtaket.

- Mange betegner det noe ufeilaktig som Hamsuns hår, sier han.

Langdalen er glad for at den engang så kompakte motstanden mot utformingen av bygget har avtatt. Det er alltid en utfordring å visualisere bygg på forhånd, og det at man nå ser bygget på Hamarøy, tror jeg mange som aldri har sett det før, synes er noe helt spesielt. Selv synes han det er meget vakkert. En vakkerhet på en annen måte enn vi er vant til kanskje!?

Ingen rette vinkler
Skanska brukte et år på den krevende og meget spesielle plasstøpte betongkonstruksjonen med plasstøpte betongtrapper i seks etasjer over bakken, samt 2 under. Av de 30-35 cm tykke ytterveggene heller to vegger 4 grader innover i åtte etasjer og den tredje veggen 14 grader utover på skrå i de to øverste etasjene.

- De massive betongveggene sto av seg selv, det var bare i de to øverste etasjene vi måtte stemple og sette på noen jekker for å holde veggen i den utoverhellende vinkelen, forteller prosjektleder Odd Harald Arntsen i Skanska Norge og fortsetter: - Litt nytenking måtte til i forbindelse med utførelsen av støpeskjøtene, som ikke skulle være synlige. Flakene på forskalingen måtte være opptil 17 meter lange. Normalt skjøter man forskalingen sideveis. Her måtte flakene være like lange som veggen for å skjøte oppover, da de ble for tunge til å løftes i full etasjehøyde. Maks høyde var 2,70. Forskalingen ble stemplet utover, slik at den satt helt fast på innersida, men ga seg utover. Det spilte ingen rolle, da ytterkledningen i tre dekker betongveggen så den ikke er synlig, sier han.

Arbeidskrevende
Arntsen trekker også frem innvendige yttervegger samt skillevegger som er malte betongvegger og er forskalt med 5 cm brede liggende bord. - Bordforskalingen i hjørnene på innvendige vegger ble arbeidskrevende, da de måtte skråskjæres og gjæres sammen på innsiden i hjørnene.

Betongkvaliteten B45 er en høyere kvalitet enn det som normalt brukes i bygg. Men her er det en spenstig konstruksjon med høye vegger som i tillegg skrår. Den tykkeste ytterveggen er 35 cm, de tre andre er 30 cm tykke som er uvanlig tykke til å være et bygg, påpeker han.

Opprinnelig var det tenkt å bruke parkett i trapper og på gulv. Underveis ble det bestemt at gulv og trapper skulle støpes i svart betong med sliping av overflaten.

Værforholdene og for å unngå skader på ferdig overflate, gjorde at dette arbeidet måtte utføres etter at bygget var tett. Selv om dette medførte at de andre entreprenørene måtte vente med å slippe til innvendig i de øverste etasjene, ble bygget ferdig til åpningen, påpeker Arntsen, og fremhever det gode samarbeidet med Veidekke Entreprenør som utførte tømrerentreprisen.

Kultursal
13 tømrere fra Veidekke Entreprenør har utført utvendig tømrerarbeider, ca 1500 kvm utvendig trekledning og alle innvendige arbeider. - Vi har bygget et røft bygg. Selv om betong dominerer innvendig, er det treverk flere steder, for eksempel veggene som er bygget rundt kjøkkenet, og de hvite veggene rundt alle nødutgangene, skal se ut som betongvegger, men er treverk som er bygget i samme dimensjoner og skal matche betongveggene, forteller anleggsleder Sten Slettmyr i Veidekke Entreprenør.

Den største jobben har vært kultursalen, som henger sammen med Hamsunsenteret. Vi startet så vidt opp 1. desember. Men produksjonen kom ikke ordentlig i gang før i februar/mars i år. Bygget er en stålkonstruksjon innvendig kledd med treverk i bjørk. De matchende auditoriestolene er også i bjørk. Det slipte, svarte betonggulvet har fått en meget bra finish, synes han.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen