Clarion Collection Hotel Folketeateret

Folketeaterbygningen har kanskje vært oftere forbundet til russisk strukturalisme enn til art deco og amerikansk høyhustradisjon. Det er det nye hotellet allerede i ferd med å endre på.

Folketeaterbygningen har gjennomgått både organ- og hamskifte. Den kostelige bygningen fra 1935 mellom Storgata og Youngstorget, har gjennomgått makeløse ombygninger de par siste årene. De gamle operalokalene er bygget om til Folketeatret, i tillegg har deler av arealet blitt omgjort til Folk Restaurant og Bar. Med den ombyggingen og omfattende rehabiliteringen som nå er avsluttet med Hotel Folketeatret, er den siste biten i trekantdramaet over. Det er Choice-kjeden som skal drifte hotellet, som åpnet 8. oktober.

Hotellpotensial
– Det ga seg ikke selv hva vi skulle bruke arealene til da vi kjøpte dem. Spørsmålet var hvordan vi kommersielt skulle bruke dette. Et hotell kunne det være et potensial i, det var god logistikk rent rømningsmessig, og atriet i midten gjorde at vi fikk lys inn fra flere sider. Så da begynte vi å tegne og satte opp de økonomiske aspektene, sier Jon Kaasa hos byggherre Eiendomsspar.

Mellbye Arkitekter AS har vært med på denne etappen også, fra skisse til ferdig produkt. De har sammen med Eiendomsspar også hatt ansvaret for deler av interiøret. Den dyrebare, men akk så nedslitte, bygningen er tatt vare på med nennsom hånd. Ny og moderne teknikk er der, men spiller ikke bygningens sjel ut over sidelinjen. Den bygger oppunder.

– Skanska og vi bestemte oss for å samarbeide og fant et fornuftig nivå basert på en målpris. Da vi nærmet oss oppstart, valgte vi å dele entreprisen i to, for å få full kontroll over bygningskomplekset. Vi tømte bygget og rev ut alt, og skrev en kontrakt på riveentreprisen og den tilhørende riggen. En entreprisekontrakt ble skrevet basert på det som da var gjort. Da visste vi i prinsippet hva alt ville koste, og gjorde en korrigering med bakgrunn i at rivingen var foretatt. Riveentreprisen ble så tatt inn i en totalentreprise, forklarer Kaasa.

Stor rivejobb
Skanska begynte med første del av rivingen i begynnelsen av april 2008, før Veolia Miljø Entreprenør overtok rivings- og saneringsarbeidene. Alt det gamle måtte ut helt inn til bygningskroppen. – Bygget er solid så det holder, det står på søyler og dragere, kun unntaksvis måtte bærekonstruksjonene avstives. Inne var det for det meste lett tungrivning, teglvegger som måtte ned – og ut, forklarer Skanskas anleggsleder Lars Aasen.

– Det var flere utfordringer. For det første: hvordan skulle vi få ut rivemassene, og hvordan skulle vi løse riggproblemet?

To heissjakter ble omjort til droppsjakter, der alt gikk ned i kjelleren og kjørt ut til Youngsgate med bobcat, sier Aasen.

Vareleveranser på natten
Riggproblemet ble løst ved at en boks, 47 meter lang og nesten fire meter bred, ble satt opp utenfor inngangspartiet i Storgata. Den fungerte mest som en mottakssentral for varer.

Storgata er sterkt trafikkert av busser og trikker og mye av vareleveransene måtte legges mellom kl 19.00 og frem til midnatt. Tonnevis av gips ble levert og kjørt opp i bygget på denne måten.

Og som om det ikke var nok. Både i folketeaterpassasjen og i bygningen ellers var det tett på med naboer, forretningsdrivende og publikum. Hotell Folketeatret har lobby i første og arealer videre oppover fra tredje til åttende etasje. Men ikke i andre etasje.

Et synsenter, som utfører laseroperasjoner, holder til her. Alle tekniske føringer er ført gjennom disse kirurgiske rommene på nattestid. Dette pågikk i seks-sju uker. Forutsetningen var at det hver eneste morgen innen kl 07.00 skulle være klinisk rent.

– Å klare å koordinere dette med leietakere har vært en utrolig prosess. Skanska har gjort det på en briljant måte, påpeker Kaasa.

Nye dekker
Lokalene var tidligere kontorer i forbindelse med Operaen. Enkelte arealer, som prøvesalene for ballett, gikk over to og tre etasjer. Her er det støpt inn dekker og lagt inn ny bærestruktur. Enkelte heissjakter er konvertert til tekniske sjakter, samtidig som det er etablert nye.

– Føringsveier var et problem, det var også et ledningsvirvar med sterk- og svakstrømskabler på kryss og tvers. Vi hadde få ukontrollerbare kappinger, men det forsinket prosessen noe, sier Aasen.

Folketeaterbygningen var ikke fredet da Eiendomsspar overtok den, men det lå tidlig i kortene at det ville komme til å skje. Nå er de vitale delene av fasaden, vertikale forbindelser og sjakter fredet av Riksantikvaren. Nye vinduer med original farge som tilfredsstiller kravene fra byantikvaren er satt inn. Mot bakgården er det i vinduene satt inn nye glass, eller nye dører til terrassene.

Ikke hyllevarer
Fra Folketeaterpassasjen kommer vi inn i lobbyen i første etasje. Allerede her aner vi et sus av metropolatmosfære. Lyssetting, møbler, og håndlagde smedarbeider preger førsteinntrykket. En enslig mannsskulptur troner alene ved heisen. – Jo, vi har valgt å begrense oss når det gjelder malerier og skulpturer. Derimot er alt av etasjemerking kunstverk i seg selv, siden det er håndmalt av to kunstnere engasjert av oss. Da er det håndverksmessig utført med en personlig touch, ikke noe ferdigprodusert hyllevare, sier Kaasa.

Blant de 160 rommene finner vi 14 suiter, ni av dem går over to etasjer. De har sitt personlige preg i farge og design.

I trappen opp til andre etasje i disse suitene finner vi dekorasjoner med inspirasjonsmotiver som Chryslerbygningen og Empire State Building, men også fra Hollywoods filmverden.

Fra den storslåtte loungen i åttende etasje, med egen takterrasse, ser man ned langs fasaden i atriet med hotellrommenes terrasser. Her er Drømmen om Amerika levendegjort midt i Norges hovedstad. Det er nesten så vi forventer å se Woody Allen frenetisk gestikulerende på terrassen under oss.

Skanska planla ferdigstillelse i god tid før åpningen i begynnelsen av oktober.

– For å komme videre er hver dato på fremdriftplanen like viktig som sluttdatoen. Vi la oss i selen og planla å bli ferdig to måneder før, ca. 1. august. Det har vi hatt bruk for, de åtte ukene kom godt med, sier Aasen.

– Det kunne sikkert vært presset gjennom et par måneder byggetid, men jeg er glad vi ikke gjorde det. Nå har Skanska hatt tid til å gjøre den siste finishen som de fleste begynner på dagen før overtakelse. Det har vært en formålstjenlig og god dialog med Skanska. Den økonomiske styringen har vært ryddig. Det har ikke vært entreprenørtillegg overhodet, de få som har vært har vi selv bedt om, sier Kaasa om samarbeidet.

– Det mest imponerende er selve transformasjonen av bygget. Husk at det ikke var gjort noen større bygningsmessige utbedringer siden 60-tallet. Prosessuelt er dette et mønsterprosjekt. Vi føler vi har brukt byggets struktur på en god måte, og er stolte av hvordan det nå er blitt. Den ærverdige arkitekturen som var er integrert i denne nye, er på en måte som faglig kan forsvares hele veien. Nå er Folketeaterbygningen tilbake igjen i Oslo, fastslår Kaasa.

Tekst og foto: Trond Joelson