Jernbanetorget

– Jernbanetorget er nå et flott forbilde, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete under gjenåpningen av Norges største kollektivknutepunkt.

Statsråden viste til kommende NTP der det legges opp til oppgradering av 1500 - 2000 holdeplasser på riksveinettet og i tillegg skal det brukes nærmere 3,5 milliarder til utvikling av jernbanestasjoner og knutepunkt.
Estetisk løft
– Det er ikke vanskelig å se at et overordnet mål har vært å utvikle dette viktige knutepunktet på fotgjengerne og de kollektivreisende sine premisser. Med nye trikketraseer og holdeplasser for både buss og trikk, bredere fortau, flere trær og benker – og et generelt estetisk løft, framstår det nye Jernbanetorget som et trivelig rom i byen, sa Navarsete under åpningen.
Trigger Betonmast
En stor delegasjon fra hovedentreprenør Betonmast Anlegg var på plass under åpningen av nye Jernbanetorget. Prosjektansvarlig for Betonmast Anlegg, Geir Nordbø, beskriver prosjektet som både spennende, spesielt og utfordrende.

– Det er denne type prosjekter som trigger oss i anleggsbransjen, sier Nordbø og legger til at ombyggingen av Jernbanetorget kunne blitt i tøffeste laget uten solid erfaring fra tidligere byoppdrag.
En ære
Harald Rapp Nilsen, prosjektleder for Statens vegvesen Region øst, kunne også stå med rak rygg under gjenåpningen av Jernbanetorget. Han forteller til Byggeindustrien at det nærmest har vært en ære å få være med på et prosjekt med så mye kompleksitet og oppmerksomhet fra alle hold.

– Det har vært veldig mange parter å forholde seg til i prosjektet. Uansett om det er en etat eller en bussjåfør, så har de sterke meninger om hvordan dette området bør se ut. Vi synes vi er kommet fram til løsninger alle kan leve med, men det har ikke vært videre enkelt, forteller Rapp Nilsen.
Skuffet over media
Har prosjektet blitt som forventet? – Hvis vi tar selve produktet så føler vi at rådgiver har planlagt godt og entreprenøren har bygget et kvalitetsprodukt som faktisk ligger over det vi forventet, svarer Rapp Nilsen og kommer videre inn på trafikkavviklingen som de har brukt mye tid på å planlegge og som han føler de har lykkes godt med. Vegvesenets prosjektleder mener det stort sett er Aftenposten Aften og NRK Østlandsendingen som ikke har fått med seg akkurat det.

– Av en eller annen grunn er de mest opptatt av å omtale graving i byen som bare elendighet. Media klager mye mer enn det folk flest gjør og også mye mer enn det våre profesjonelle samarbeidspartnere har gjort. Når buss- og trikkeselskapene stort sett synes dette har gått fint så er det litt synd at media fokuserer på at to-tre passasjerer synes det går for sent, sier en oppgitt Rapp Nilsen. Han presiserer at prosjektet blant annet kan slå i bordet med at de under ombyggingen av Oslos største trikkeknutepunkt ikke har måttet kjøre buss for trikk en eneste dag.
50 prosent dyrere
Jernbanetorget-prosjektet har som kjent vokst ut av sin opprinnelige plan. Kostnaden for prosjektet ligger nå på cirka 300 millioner kroner eller rundt 50 prosent over opprinnelig kostnadsoverslag. Årsaken til dette er ifølge Statens vegvesen blant annet store etter-bestillinger fra kabel og ledningsetatene.

– Slikt koster penger og det tar lengre tid. På den annen side ville det vært samfunnsøkonomisk galskap å si nei til slike forespørsler, da det bare ville ført til enda mer graving innen få år. Vi har gjort det vi kan for at dette skal bli et fremtidsrettet anlegg, forsikrer Rapp Nilsen.
Stolt hovedentreprenør
Geir Nordbø hos Betonmast Anlegg er stolt over at de har nye Jernbanetorget på CVen og synes det bør være rom for litt ros etter to års krevende anleggsarbeid. Han trekker frem stå på viljen til egen organisasjon og ikke minst mener han et godt samarbeid med Statens vegvesen har vært helt avgjørende for å kunne gjennomføre dette prosjektet. Nordbø er blant annet veldig fornøyd med hvordan de gjennom samarbeid har løst uforutsette problemer i grunnen.

– I stedet for å sette seg på bakbena og vente på ferdige arbeidstegninger, har vi forsøkt å være konstruktive og finne kvalitetsmessige løsninger sammen med byggherre, sier Nordbø og fortsetter med mer ros.

– Vi har også hatt veldig mange gode samarbeidspartnere blant underentreprenørene. De har vært løsningsorienterte og har vel egentlig stått på mer enn det man kan forvente, avslutter Nordbø.
Tekst og foto: Ådne Homleid