Avinor Redningsbygg Værnes

Ved Trondheim Lufthavn på Værnes er et nytt brann- og redningsbygg på 4.700 kvadratmeter tatt i bruk.

Driftssjef Hans Hogstad i Avinor på Værnes sier at bygget gjør det enklere å klare Luftfartstilsynets krav til beredskapstid.

- Stolte av bygget
Hogstad sier at mannskapene har fått en ny hverdag. – De har flyttet fra noen gamle tyskerbrakker til et topp moderne bygg med gode sanitæranlegg. Arbeidsforholdene her er gode. Vi kan nå oppbevare og vedlikeholde 46 kjøretøy og mye moderne utstyr på foreskrevne måter. Vi har fått tilbakemeldinger på at de som arbeider her er stolte av bygget.

Bygget er på 4.700 kvadratmeter og har et volum på 30.000 kubikkmeter. Det skyldes at verkstedshallene har stor takhøyde. Bygget kostet 78 millioner kroner eks mva. Da er rivning av eksisterende bygg, et 17,6 mål stort manøvreringsområde utenfor bygget og flere andre utomhusanlegg medregnet. Tiltakshaver er Avinor. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet Arkideco fra Stjørdal og bygget i delte entrepriser. Prosjektutvikling Midt-Norge har hatt prosjektledelsen. Anleggstart var i 2008. Bygget stod ferdig i november i år.

Klar for utrykning
Hogstad forteller at det inneholder garasjer, vaskehaller, verksteder for store og små kjøretøy, branngarasjer, rekvisitalager for kjøretøy, røykdykkerverksted, trimrom, flerbrukshall, garderober for 45 personer, kontorer, vaktrom og driftssentral.

– Brannbilene i branngarasjen står tilkoplet luft og eksosslanger. I det alarmen går vil garasjeportene gå opp. Brannmannskapenes støvler og bukser står klare ved siden av bilene. Førerdørene står åpne slik at mannskapene sparer tid.

Krevende tomt
Tomten bygget ligger på er på cirka 30 mål. Prosjektleder Arthur J. Høyen fra Prosjektutvikling Midt-Norge forteller at grunnen runnen bestod av morene, gamle bunkere og mye kabling. Dette nødvendiggjorde masseutskiftning. Det er tatt ut cirka 1.000 kubikkmeter armert betong fra tomten.

Bygget har T-form. Toppen av T-en ligger ut mot rullebanen og inneholder branngarasjer og vaktrom i første etasje og kontorer og oppholdsrom i andre etasje. Verkstedene og garasjer ligger i skaftet på T-en og har porter på begge sider. Bygget har bærende konstruksjon i betongelementer. Taket i branngarasje- og kontordelen består av hulldekker. Taket i verksteddelen er i metall og bæres av 27 meter lange SIB-dragere. Fasadene er i isolerte Paroc-elementer, med brystning i betong opp til 1,2 meter.

Renhold pr-ioritert
Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Det er lagt stor vekt på å få et bygg som er enkelt å holde rent og vedlike. Renholdsleder har vært med på å velge belegg. Toalettene er veggmontert for enkel gulvvask. Mange skap er av samme grunn løftet opp fra gulvet. Vinduene er i aluminium, noe som sikrer enkelt vedlikehold og lang levetid. Det er mulig å utvide bygget senere.

Bygget har vannbåren oppvarming via radiatorer i andre etasje og vannrør i gulvene i første etasje. I den store vognhallen skal temperaturen ligge på fem grader Celsius i den kalde årstida. Inntil videre varmes vannet opp i en oljefyr. Ulike miljøvennlige alternativ vurderes. I kontordelen er det balansert ventilasjon med varmegjenvinning. I verkstedene er det to traverskraner som løfter henholdsvis ti og fem tonn.

Bygget har totalt 31 porter, den største er på 6,9 x 5 meter. I en av hallene er det et vaskeanlegg med underspyling. På utsiden av bygget finnes en 300 kvadratmeter stor vaskeplass som kan benyttes om vinteren. Bygget er brannseksjonert og deler av det er sprinklet. Det hjelper jo også på at det står brannbiler klare til å rykke ut i bygget. Utenfor bygget er det parkering for ca 60 biler.

Sprengkulde
Høyen sier at den av de største utfordringene i prosjektet var kulden da gulvene skulle støpes. – Vi hadde akkurat da en av tidenes strengeste kuldeperioder her. De gamle anleggene i grunnen skapte også utfordringer. Da byggeaktiviteten var på topp var 50 personer i arbeid på byggeplassen. I snitt var det rundt 20 personer i aktivitet. Bygget ble ført opp uten noen fraværsskader. Vi foretok 42 vernerunder og registrerte seks nestenulykker.

Styring viktig
Hogstad sier at oppføringen av brann- og redningsbygget har vært lærerikt. – Vi lærte mye om prosjektstyring og -gjennomføring. Sterk involvering av driftspersonell og brukere har gitt dem et eierforhold til bygget.

Høyen legger til at kontroll med framdrift og økonomisk styring ikke kan overvurderes. – Bygg som føres opp etter byggherrestyrte, delte entrepriser stiller store krav til byggherre og prosjektledelse. Avinor på Værnes hadde i byggetiden rundt 50 store og små byggeprosjekter og planprosesser på gang.

Daglig leder Ove Røset i Røset AS, som hadde entreprise på tømrer og andre arkitektfag, sier at byggingen gikk greit. – Det mest spesielle i vårt arbeid var bruk av isolerte Paroc-elementer, men dette gikk også greit.

Sivilarkitekt Jon Gunnar Minde i Arkideco sier at den største utfordringen i prosjektet var utformingen av tomten. – Det gikk greit å få på plass logistikken i bygget, siden det inneholder to atskilte funksjoner; brann og verksted/garasjer.

Tekst og foto: Ole Harald Dale