Nye St. Olavs Hospital Gastrosenter

Fase 2, del én

For totalentreprenør bygg NCC Construction er overleveringen av Gastrosenterets øst- og nordfløy en viktig milepel.

Fløyene utgjør 20.000 kvadratmeter av de totalt 85.000 kvadratmeter som NCC bygger i fase 2 del én, der kontraktssummen har passert en og en halv milliard kroner. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris er 55.000 kroner.

Gastrosenteret på totalt 31.500 kvm består av fire fløyer og tre av dem ligger først i framdriftsplanen for byggefase 2. Gastro sør ble tatt i bruk midlertidig av Kreftavdelingen i august 2008. Øst- og nordfløyen ble overlevert sykehus og universitet i 23. mars. 16. desember i år overleveres Gastrosenterets midtfløy etter omfattende rehabilitering utført av Teknobygg. Når rehabiliteringen er fullført flytter Kreftavdelingen tilbake til midtfløyen.
Grunnforsterkinger
– NCC startet byggingen av Gastrosenteret senhøsten 2005. For å tilpasse bygget til et eksisterende røntgenbygg startet vi med grunnforsterkinger. Relativt høye bygninger står helt inntil byggegropa og har medført at setninger har vært en problemstilling, men det har stort sett vært innenfor det som har vært akseptabelt, forteller prosjektsjef Arild Grønsdal i NCC Construction.

– I utgangspunktet er bygget en kombinasjon av plasstøpt og prefabrikkert betong. Vi måtte plasstøpe mer enn vi hadde tenkt, på grunn av de tunge konstruksjonene. Men vi har brukt mye prefabrikkerte dekker, både Con-Form dekke-elementer, prefabrikkerte fasader og dekker fra Spenncon og prefabrikkerte klimavegger fra Byggmester Grande. Utvendige fasader består delvis av tegl og delvis av tre og fasadeplater, sier han.
Operativt sykehus
Han påpeker at hovedutfordringen har vært å bygge et stort, nytt sykehus mellom et allerede operativt sykehus. Blant annet har det vært totalt radioforbud på hele byggeplassen. – Vi har hatt byggekraner som har svevet over folk på vei til og fra sykehuset. Det skjedde et uhell her i februar 2007, der en krok fra en av kranene kom inn gjennom vinduet på ett av byggene. Heldigvis ble det ingen personskader. Men det er faktisk det eneste uhellet. Vi hadde en målsetting om en H-verdi på 5, men ligger litt i overkant av 6,5, vedgår han.

– Logistikken har vært en kjempeutfordring. Vi asfalterte områder foran byggene slik at alle materialer kunne tas inn på ett kontrollert område. Ellers har vi hatt full adgangskontroll på byggeplassen fra sommeren 2007. For å få adgangskort på byggeplassen skal alle gjennom et interaktivt HMS-kurs og per dags dato har ca 4500 personer vært gjennom kurset både på polsk tysk, ungarsk og engelsk. På det meste var det 250 polakker her både på kontrakt og timearbeidere, sier Grønsdal og legge til at den murte fasaden på Gastrosenteret er utført av polske fagarbeidere fra Drewnokor. – Akkurat nå er vi faktisk på topp med egne ansatte totalt på byggeplass, rundt 45 yrkesarbeidere og 30 i stab, opplyser Grønsdal.
Rent tørt bygg
Han understreker at det har vært krav til rent tørt bygg gjennom hele byggetiden, noe som har resultert i mye mindre fuktproblemer i forhold til fase 1-utbyggingen. – Vi har bygget fra toppen og nedover og fra bunn og oppover. Mange av de tekniske installasjonene ligger i underetasjene. Samtidig er det også slik at installatørene må ha det tørt, så vi har sluppet dem til så snart det har vært mulig. Hele innredningsfasen er gjennomført i såkalt «lean construction» – trimmet bygging. Nå jobber vi faktisk mot å ha 0 feil på Gastrosenteret, og vil videreføre denne målsettingen til de andre byggene, forteller Grønsdal.

Individuelt preg
– Ideen bak arkitekturen er at det skal være et individuelt preg på hvert senter, men samtidig skal de henge sammen. Det betyr at det samme preget går igjen fra bygg til bygg slik at de blir gjenkjennelige og «lesbare». Alle sentra er bygget i flere fløyer. Nevrosenter fra fase 1 har hele fem fløyer. Felles for dem alle er at de er bygget i en omsluttende form med en stor gårdshage i midten. Det «grønne» preget er meget viktig. I tillegg til gårdshagene skal det anlegges 13 takterrasser med sedumdekke. Alle pasientrom (kun enerom) har utsikt til en lys hage, forteller informasjonsrådgiver Knut Hellerud i Helsebygg Midt-Norge.

I oppbyggingen ellers er det et generelt senterprinsipp som går ut på at første etasjene med hovedinngangene er publikumsarealer med poliklinikker, undersøkelses- og behandlingssteder + kantiner og vestibyler. I annen etasje ligger de tunge behandlingsarealene, operasjonsstuer og bildediagnostikk, som MR, CT og røntgen. I byggefase 2 er tredje etasje rene universitetsarealer og samler forskning og undervisning. NTNUs medisinske fakultet har 25 prosent av arealene. Samlet sett er det større universitetsareal i sykehusområdet enn i Realfagbygget på Gløshaugen, hvis vi regner med det «gamle» Medisinsk teknisk forskningssener rett ved sykehuset.

Fjerde, femte og sjette etasjer er sengeområder. Ingen bygg er mer enn seks etasjer. Det har vært et førende prinsipp at man ikke skal overstige seks etasjer. I Gastrosenteret er man ganske tro mot de generelle prinsippene, opplyser Hellerud.
Sengetun
– Ordet sengetun er oppfunnet på St. Olavs Hospital. Åtte enerom samles rundt en arbeidsstasjon for pleierne. Pleierne skal sitte i arbeidsstasjonen og være tilgjengelige i åpne løsninger. I en fløy ligger tre sengetun etter hverandre dvs 24 senger i en fløy med nærlager av forbrukerutstyr. Pleierne får bedre kontroll ikke minst om natta. Med enerom blir det også mer ro om natta, påpeker Hellerud.

Sykehuset har fått en helt ny logistikk i forhold til avfall med et sentralt avfallsanlegg for søppel. Et meget avansert rørpostsystem binder sykehuset sammen, og sender medisiner, blod og prøver i patroner på 16 cm i diameter. Alle behandlende arealer har sin rørpost som totalt utgjør 200 stasjoner i sykehuset. De aller fleste havner i Laboratoriesenteret for analyser.
Kombinasjonsmaterialer
Utvendig i fasaden går kombinasjonsmaterialer igjen fra bygg til bygg. Det er brukt mye trematerialer, og ideen bak er at tre er et menneskelig materiale. Det har vært en overordnet tanke fra arkitekten at krisepreget bevisst skal dempes. Mer enn 60 prosent av rommene er ganske normale rom. Det er lagt vekt på livsbejaende farger og omgivelser. Utsmykkingen i fase 2 består av både «løs» og integrert kunst. Hellerud trekker fram den blå heisveggen som et typisk eksempel på integrert kunst.

Det er fort gjort å glemme når man ser på byggekostnader osv at det også utstyrsmessig er et voldsomt løft for sykehuset. Ifølge Hellerud utgjør sykehus- og universitetsutstyret over to milliarder kroner.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen