Bertel O. Steen Gjøvik

BackeGruppen, nå med Miljøbygg som totalentreprenør, har nettopp overlevert sitt andre bilanlegg for Bertel O. Steen, denne gang i Gjøvik.

− Det anlegget som sto ferdig på Hamar for et par år siden, og dette på Gjøvik er designet nokså likt. Det var en del utviklingsarbeider med Bertel O. Steen (BOS) og med de kravene som kommer fra Tyskland og Frankrike. Når vi så hadde laget prospektet på Hamar, gjennomført det og fått noen brukererfaringer i etterkant, var det naturlig å kjøre hele konseptet videre, sier prosjektleder i Utstillingsplassen Eiendom, Sten Gunnar Torseter.

Bak utbyggingsselskapet Damstedet Eiendom, finner vi Utstillingsplassen Eiendom og Bertel O. Steen Eiendom med hver sin eierhalvdel. Utstillingsplassen har utarbeidet forprosjektet med ASH Arkitekter og også hatt all prosjektledelse underveis.

Det er ikke nødvendig å gå veldig mange årene tilbake for å se hvor mye mer produsentene og importørene nå vektlegger både utstillingslokalene og bilanleggene. De nye som nå kommer får ofte mer fremtredende beliggenhet, en moderne design og derved mer status.

– Jo, bekrefter Torseter. – Bilanleggene har fokus høyt opp i konsernledelsen, de representerer jo BOS utad. Det er ikke bare design, men ikke minst også logistikk å ta hensyn til i planleggingen.

Logistikk og design
− Siden vi har prosjektert både for Møller Bil og for BOS tidligere, har vi lært litt om det å organisere slike bilvirksomheter. Det er en revolusjon i forhold til gamle bilverksteder når det gjelder riktig plassering av ting. Her er det en logistikk som er kvalitetssikret gjennom BOS, men også gjennom designkriterier fra merkevarene i Tyskland og Frankrike. Fra vår

side handler det derfor mye om å samordne. Mye av utformingsdetaljene er lagt på forhånd, man skal tydelig kunne kjenne igjen at det er et anlegg for Peugeot og Mercedes, forteller arkitekt Tore Bergh fra ASH Arkitekter.

− Oppdraget vi fikk var et bilanlegg med salgskontorer, utstillingshall, verksted og et nytteverksted. Det siste er et større verksted for nyttekjøretøyer, fra busser til lengre trailere. Tilbudstegningen og en fullverdig kravspesifikasjon ga oss et godt grunnlag å regne på. Vi visste jo at det var krevende, med mye detaljer og variasjoner i gulvet, spesielt i det store nytteverkstedet, sier prosjektleder i Miljøbygg, Tor H. Pedersen.

Deler av det 4.200 kvm store bygget har to etasjer. Under det store himlingsrommet i salgshallen finner vi mottaksresepsjonen. Midtdelene i bygget har en mesanin med kontorer, garderober og kantinedel. Både personbilverkstedet med 12 arbeidsplasser og nytteverkstedet har full himlingshøyde.

Verkstedgraver
I nytteverkstedet ble det gjort essensielle endringer fra anlegget på Hamar. Der ble de to verkstedgravene plasstøpt, noe som var tids- og ressurskrevende og skapte en viss frustrasjon hos entreprenør og byggherre. Det har å gjøre med både gravenes utforming, bæreevne og mengden av tekniske føringer som de skulle inneholde. Gravene er EU-graver, de er sertifiserte til å kunne gjøre EU-kontroll på nyttekjøretøyer. Med bestemte størrelseskrav, og med en utforming som er bredere i bunnen enn oppe. De skal samtidig kunne bære en gravjekk øverst på skulderen.

− En plasstøpt konstruksjon ville tatt lang tid, med mye intrikat armeringsarbeid. Dessuten er det svært mye teknikk som skal inn i gravene, hydraulikk, kabling, oljetilførsel og avløp. Løsningen ble derfor å bestille prefabrikkerte graver fra Tyskland. Vi hadde gjort klar to plattinger på tre meters dybde som disse ble senket ned i. De var hele 32 meter lange og ble fraktet på lastebil direkte fra kontinentet. Med nesehjul foran ble gravene senket ned og skjøvet på plass, forklarer Pedersen.

Alt ferdigrigget
Gravene var til nå støpeformer, stålkassetter med innvendig stålflate med et utenpåliggende stålkammer. Etter nøyaktig tilpasning og plassering, ble det fylt betong. I Tyskland var all rigging foretatt med strøm, vann, hydraulikk og andre tekniske føringer. De to gravene forbindes med en tverrgang for lettere tilgang for de ansatte.

− Det ble ikke nødvendigvis billigere, men en vesentlig mer effektiv og ressurssparende måte å gjøre det på. Vi har gjort det før og vet hvor mange trekkerør som skal inn i konstruksjonen. Det blir som å benytte badekabiner, man må være svært nøye med prosjekteringen: å komme med endringer i ettertid er umulig. Dette systemet brukes en del i rehabprosjekter, med en portåpning kan de heises rett inn. Det blir kort byggetid, og verkstedet trenger ikke å være lenge ute av drift, påpeker Torseter.

De to gravene har også en innstøpt rammeretter i gulvet, og forøvrig har nytteverkstedet både egen grav/søyleløfter for lange kjøretøyer og tre inground-løftere for store og mellomstore biler.

To ulike deler – men felles
Det er ikke rom i Norge for at importøren Bertel O. Steen kunne hatt to separate bygg for Mercedes og Peugeot. I stedet blir det et kombibygg med en fasade som skiller, men også forener de to merkenavnene. Glasset og utkragingen er en del av Mercedes´ designmanual, mens de blå kassettene er viktige elementer i merkevaren Peugeot. Innenfor inngangspartiet leder en felles mørkere flistype frem til parketten foran kunderådgiverne. De to bilmerkene har imidlertid hver sin farge på flisene i sin del av utstillingslokalet.

Gassalternativ
En el-kjele for vannbåren varme var med i planleggingen. Underveis i prosjektet tok konsesjonstildelingen for fjernvarme et skritt i riktig retning, og byggeherrene valgte å forskuttere fremdriften ved å anlegge en mindre føringsforbindelse inn i bygget. Men siden fjernvarme kan ta noen år, fant utbyggerne det interessant også å investere i et gassanlegg. Dermed står man fritt til å bruke enten elektro eller gass til oppvarming av anlegget.

− I Miljøbygg så vi den kommende årstiden som den største utfordringen. Oppstarten var den første oktober og vi visste derfor at betongarbeider og råbyggsfase ville havne midt og vinteren. Håpet var at vi skulle bli tilgodesett med en mild vinter. Som vi nå vet, det ble vi ikke! Vi slet fælt i januar og februar, da hadde vi perioder med kvikksølvavlesninger ned mot - 30 grader, sier Pedersen.

− Alle aktørene har hatt et nært samarbeid, noe som var avgjørende for å få til et så bra resultat med krevende oppgaver, sier Torseter.

Samtidig, og kun ett steinkast unna, er Miljøbygg også i ferd med å ferdigstille et bilanlegg for Bilia. Det skal Byggeindustrien behørig dekke tidlig på nyåret.