Vestre Svanholmen 1

Seabrokers Eiendom har ført opp sitt sjette og til nå største kontorbygg på Vestre Svanholmen på Forus.

Bygget er på 33.000 kvadratmeter, fordelt på fem etasjer over bakken og en under. Totalpris er cirka 400 millioner kroner eks mva. Tiltakshaver er Vestre Svanholmen 1 AS, som er eid av Seabrokers Eiendom. Bygget er tegnet av Brandsberg Dahls Arkitekter. Kruse-Smith Entreprenør har utført bygningsmessige arbeider, mens YIT Building Systems har prosjektert og montert tekniske installasjoner. Bygget er ferdigstilt i april i år, etter to års reell byggetid.

Statoil
Statoil har leid hele byget og skal styre mange funksjoner i olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen fra det. Bygget inneholder i stor grad kontorlandskaper og 134 møterom, inkludert operasjonsrom og samhandlingsrom. Det er tilrettelagt for 1.400 personer. I første omgang skal 1.150 personer ta det i bruk. Seabrokers Services AS skal drifte bygget.

652 betongpeler
Den ti mål store tomten på Vestre Svanholmen er flat. Rundt 1920 ble et vann på tomten drenert bort. Prosjektansvarlig Per G. Bøgwald i Seabrokers Entreprenør Service sier at bedriften har satt ned 652 betongpeler av typen P270MA.

– De er fra 24 til 30 meter dype. Ved sykkelrampen ned til parkeringskjelleren har vi levert og montert fem RR140x8 stålpeler som er cirka 20 meter dype.

Bygget har tilnærmet rektangulær form, sett i fugleperspektiv. Prosjektleder May Elin Sola i Seabrokers Eiendom forteller at kjelleren er plasstøpt, mens bærende konstruksjon over bakken er i betongelementer. Taket er flatt, isolert og tekket med folie. Fasadene har glass og platekledning i to gråtoner. Det er teppeflis i kontorene, skifer i inngangspartiet og trapper og bambus i tre atrier.

Bygget har både plasstøpte vegger og fleksible systemvegger og klimahimlinger og systemhimlinger. Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. Hele bygget har universell utforming. I kjelleren er det parkering for biler og sykler og garderober for 700 personer. Biler og sykler har separate ramper ned til kjelleren, noe som gir god trafikksikkerhet.

Energiklasse B
Bygget har vannbåren oppvarming via varmepanel i himlingene. Klimatakene bidrar også til ønsket temperatur i kontorlokaler og møterom.

Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 115 kWh, i forhold til Oslo-klima. Normalisert levert energi er nå simulert til 107,9 kWh/W2. Bygget er i energiklasse B.

Prosjekteringsleder Stig Thorsen i YIT Building Systems forteller at YIT har prosjektert og montert elektro, rør og ventilasjon. – Innen elektro har vi utført adgangskontroll, dataspredenett, brannalarm, talevarsling og nødlys (bus-basert). Innen rør har vi hatt ansvar for sprinkler, sanitær, sentralstøvsuger, varme via fjernvarme (varmepaneler i tak ved yttervegg), kjøling (komfort via fjernkjøling og teknisk via kjølemaskin), kjølt drikkevann og kjøl-/frysanlegg.

Ventilasjon omfatter seks ventilasjonsaggregater som har en kapasitet på 350.000 kubikkmeter luft per time, E-drift 2.0, automasjon og røykventilasjon. Vi har brukt YIT Klimatak med Multivent og Multilight.

Bygget har 25 cm isolasjon i veggene og 40 cm i taket. U-verdi på vinduene er 0,91 W/m2K. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har varmegjenvinning. Luften føres til kontorer og møterom via klimatak og blir så trukket ut via atriene og går derfra til varmegjenvinning.

Bygget er fullsprinklet og har energenslukkeanlegg i tillegg i tekniske rom i kjelleren. Solavskjerming skjer med utvendige persienner og med innvendige lameller. I kjelleren er det 106 biloppstillingsplasser. Utenfor bygget er det cirka 240 plasser. Statoil leier også 240 plasser i et parkeringshus nær bygget.

Lærerikt prosjekt
Prosjektleder Trond Frafjord i Kruse-Smith Entreprenør sier at den største utfordringen i prosjektet var strenge lydkrav og de avanserte tekniske løsningene i bygget.

– Over 200 personer har vært med på byggingen. Da aktiviteten var på topp var 150 personer med. Sorteringsgraden for byggavfall er på 72 prosent. Vi tar med oss økt kompetanse i å føre opp avanserte bygg fra dette prosjektet.

May Elin Sola sier at hun har lært av prosjektet hver dag.

– Den tekniske pakken har gitt oss økt kompetanse. Vi har også fått bekreftetat det er viktig å være nøye med detaljer.

Sivilarkitekt Hans Jørgen Moe i Brandsberg Dahls Arkitekter forteller at målet var å skape et fleksibelt og energieffektivt bygg. – Det arkitektoniske hovedgrepet var å bryte opp et meget stort bygg i mindre enheter visuelt ved å ha inntrukne partier både i de nedre og de øvre etasjene.

Tekst og foto: Ole Harald Dale